Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

  • Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner.

18 lødig kammerlader

Kategori: Kammerlader
Publisert: 2000.
Redigert: 6. januar 2008.
Antall visninger: 20036

Kammerlader

18 lødig kammerlader med kammeret åpent.

Norge var blant de første i verden til å utstyre soldatene med et bakladningsvåpen, det vil si et våpen som ikke var ladet fra munningen. Arbeidet med å prøve ut nye mekanismer startet allerede i 1837, og den første modellen ble approbert til militært bruk i 1842. Frem til 1837 hadde geværene stort sett vært uforandret siden 7-årskrigen (1807-14). Før 1814 var den norske hæren utstyrt med danske glattløpede flintlåsmusketter som ofte ble slitt ut i Danmark i mange år før de kom til Norge. Datidens spesialstyrker, jeger- og skiløperavdelingene, var oppsatt med munnladningsrifler. Etter 1814 ble Norge tvunget inn i en union med Sverige. Selv om Norge opprettet en våpenfabrikk på Kongsberg i 1814, så var våpenproduksjonen sterkt inspirert av svenske militære munnladningsvåpen.

Kammerlader

Munningen måler ca.
16,8 mm i diameter over
riflebommene.

De fremsynte nordmennene i geværkommisjonen som skulle finne et nytt infanterivåpen, hadde sett at stridstaktikken var i ferd med å endres. Den gamle teknikken gikk stort sett ut på å bruke infanteriet på en linje, for så å avfyre stort antall skudd mot fienden på kort hold. Geværene som ble brukt til dette formålet var grovkalibrede glattløpede musketter som ikke var særlig presise, men til gjengjeld gikk det raskt å lade dem. På avstander over 50 meter kunne ikke en soldat regne med å treffe målet. Disse geværene hadde heller ingen baksikter. Sikting var overflødig, så lenge man pekte i noenlunde retning av fienden var alt greit. Munnladningsriflene var etter datidens mål presise våpen, men det tok lang tid å lade dem. Målet til kommisjonen var å kombinere presisjonen til munnladningsriflene og ladehastigheten til den glattløpede musketten: med andre ord et presist våpen som kunne lades raskt.

Geværkommisjonen hadde skjønt følgende:

  1. Kaliberet måtte reduseres.
  2. Det nye våpenet måtte ha den pålitelige perkusjonslåsen.
  3. Hurtig lading av våpenet ble best realisert med et kammerladningsprinsipp og riflede løp.

Resulatet av kommisjonens arbeid var at et 18 lødig (17,5mm) kammerladingsgevær ble approbert den 18. mai 1842. 18 lødig betyr at det kan støpes 18 runde kuler av pipens kaliber av ett pund med bly. Geværene ble laget på Kongsberg Våpenfabrikk og i Liège i Belgia. Senere ble også kammerladeren laget på lisens i Hertzberg i Prøyssen.

Modeller

Kammerlader Over 80 forskjellige modeller av kammerladere ble laget i tidsrommet 1842-1877 medregnet karabiner og omgjøringer for metallpatroner. Kaliberet ble redusert til 4''' (4 linjer, ca. 11,77mm) i 1860. Av de 18 lødige kammerladerne finnes det varianter med to og tre messingbånd. Trebåndsgeværene hadde lengre løp, og ble brukt av linjeinfanteriet. Tobåndsmodellene ble brukt av jegere, offiserer og krigsskolekadetter. Marinen hadde sine egne modeller, både to- og trebånds. Trebåndskammerladeren til Marinen var for øvrig ganske lik Hærens tobåndsmodell når det gjaldt lengde. Meget grovt sett kan modellene deles inn i følgende hovedmodeller:

  • 18 lødige trebåndsmodeller (lange) for Hæren: M/1842, M/1846, M/1849 og M/1855.
  • 18 lødige tobåndsmodeller (korte) for Hæren: M/1859.
  • 18 lødige trebåndsmodeller (lange) for Marinen: M/1845, M/1849 og M/1852.
  • 18 lødige tobåndsmodeller (korte) for Marinen: M/1855 og M/1857.

Kammerladere har ofte lange modellbetegnelse, som for eksempel 1849/55/59. M/1849/55/59 betyr at den originalt var en modell 1849, men etter at vinkellamellsiktet for spisskuler ble innført i 1855 ble modellbetegnelsen M/1855. De gamle modellene fikk det nye siktet og modellene ble hetende M/(originalmodell, f.eks. 1842, 1846 eller 1849) /55. Etter 1859 ble den nok engang forandret, denne gangen ved at den ble forkortet, derav det siste sifferet, 59.

Tilbebør

KammerladerFølgende var blant tilbehøret som ble laget til den 18 lødige kammerladeren:

  • Bajonett: De lange kammerladerne var utstyrt med døllebajonetter (se bildet), mens de korte brukte sabelbajonetter.
  • Reim: Se her for instruksjoner om hvordan du kan lage din egen kammerladerreim.
  • Klikklær, eller klikningsstopper: Dette var en jernnål som var kledt med lær. Den forhindret hanen i å treffe pistongen, slik at soldaten kunne tørrtrene uten å skade pistongen. Kunne også brukes som sikring, da kammerladerne ikke hadde halvspenn.
  • Munningspropp: Dette var en splittet rundt trepinne med hode, som var laget i lønn, og senere bjørk.
  • Skrujern: Skrujernet har tre armer: to skrujern og en fastnøkkel som ble brukt til å skru av mutteren som holdt ladearmen på plass.

Skrujernet er stjerneformet med tre armer, hvorav to armer med skrujern og en med fastnøkkel for krumtappmutteren.

Kammerladeren i et internasjonalt perspektiv

Den norske kammerladeren ble aldri brukt i aktiv krigføring, så vi vet ikke, og får aldri vite, hvor effektiv den hadde vært på slagmarken. Dersom vi sammenligner med andre land, så var det kun Prøyssen som var like tidlig ute med bakladningsgeværer, i form av von Dreyses tennålsgevær. Studerer vi blant annet den amerikanske borgerkrigen og Krim-krigen, så ser vi at disse ble utkjempet nesten utelukkende med munnladningsgeværer. Mange av disse munnladningsgeværene hadde riktignok riflede løp. Da den amerikanske borgerkrigen raste for fullt (1861-1865) hadde Norge allerede forbedret kammerladeren. Kaliberet var nede i 11,77 mm. Amerikanerne slåss fremdeles med munnladningsmusketter, selv om det til en viss grad også ble benyttet bakladningsvåpen.

Skyting med 18 lødig kammerlader

Kammerlader

Skyting med kammerlader M/1855.

Frem til 1855 var det kun rundkuler som ble brukt i kammerladeren, men noen utvalgte skarpskyttere i hver avdelinger hadde brukt spisskule med godt resultat. I 1855 bestemte man seg derfor for at en skulle gå over til spisskuler i samtlige kammerladere. For at ladingen skulle gå raskere ble det brukt papirpatroner. Den sylindriske delen på kula ble viklet inn i et stykke papir og surret med en ulltråd som ble festet med tre halvstikk til rillen i prosjektilet. Kuleenden på patronen ble deretter påført smeltet fåretalg, før kruttet ble helt oppi og patronen ble brettet sammen i bakkant. Ladningen som ble brukt i de 18 lødige kammerladerne var på ca. 96 grains med Fg svartkrutt.

Når soldaten skulle lade våpenet sitt bet han av enden på patronen og helte kruttet ned i kammeret. Deretter ble kula dyttet på plass over ladningen, komplett med papirviklingen. Tennhetta ble satt på pistongen under kammeret, før han med tommelen øvet press på forkanten av kammeret og sveivet det hele på plass med hevarmen. Nå var skuddet klar til å avfyres. Klikk her for å se den tegnede forklaringen av prosessen. Dersom du vil lese mer om hvordan du lader og skyter med en kammerlader, kan du kjøpe boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse. Denne boka inneholder et eget kapittel viet til den praktiske bruken av kammerladeren.

Kuler

Det kan være vanskelig å få tak i en skikkelig kuletang til kammerlader. Jeg bestilte derfor spesiallagede kuletenger til kammerlader fra USA. Tengene var basert på den originale spisskula fra 1855, og kula er nokså lik originalkula. Jeg har kun fått prøvd den et par skudd på det nåværende tidspunkt, men den ser ut til å kunne bli en god kule for fremtiden.

Kammerlader Kammerlader

Til venstre: kopier av papirpatroner slik de så ut i gamle dager. Disse er noe mer fiklete å lage sammenlignet med den som er avbildet over. Beskrivelse på hvordan du lager disse finnes i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt. Til høyre: Kuler til kammerlader støpt med spesiallaget tang.

Kammerlader Kammerlader

Til venstre: De første skuddene på blink med kula som er avbildet ovenfor. Samlingen er skutt med en M/1849/55/59 tobånds kammerlader. Til høyre et bildet av den samme kammerladeren i skuddøyeblikket.

Du kan lese mer om kammerladeren i svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt.