Forum

Marked


Dagen i dag

28. juli 1794

Den franske revolusjonære og juristen Maximilien de Robespierre ble henrettet på Place de la Révolution... Les mer ...

Dagen i går

27. juli 1872

Møte mellom tapprifle og bjørn


28. juli 1794

Maximilien de Robespierre ble henrettet
Den franske revolusjonære og juristen Maximilien de Robespierre ble henrettet på Place de la Révolution sammen med 108 av sine tilhengere. Han var et viktig medlem i Comité de salut public, på norsk ofte oversatt til Velferdskomitéen, som ledet Frankrike under skrekkveldet. Robespierre sto bak omfattende utrenskninger og henrettelser.

Dagen før ble Robespierre avsatt av nasjonalkonventet, hvis medlemmer fryktet ytterligere utrenskninger. Han ble nesten straks befridd ved våpenmakt av sine tilhengere, men ble tatt igjen etter en fortvilt forsvarskamp sammen med sine mest trofaste tilhengere i Hôtel de Ville. Etter noen minutters tumulter var maktkampen over; Robespierre ble skuddskadet i hodet og fakket av konventets tropper.

I hendene på nasjonalkonventet og ute av stand til å snakke av fryktelige smerter, ble han ført uten rettegang til giljotinen den 28. juli, følgende dag, og ble avrettet på Place de la Révolution sammen med 108 av sine tilhengere.

Robespierres fall er en del av den blodige oppløsningen av Thermidorkrisen, en av revolusjonens store vendepunkter. Etter Thermidorkrisen ble skrekkveldet avviklet, blant annet på grunn av at Frankrike ikke lenger var like utsatt for faren for invasjon etter fremganger for de hardhendte tiltak som var blitt satt inn for å motvirke den dype politiske, sosiale og økonomiske krisen i landet. Skrekkveldet begynte å bli til en trussel mot skrekkmennene selv. Derfor så de seg nødt til å gripe inn mot den fremste representanten for regimet, Robespierre.

27. juli 1872


Møte mellom tapprifle og bjørn
Aftenposten beskriver møtet mellom en jeger bevæpnet med tapprifle og en bjørn:

«[Jægeren] havde en gammel Taprifle hos sig, og skjønt den var i miserabel Stand og ladet med en Kugle, der ikke passede i Løbet, men var udforet med Filler etc. saa traf han dog Bamsen med et udmærket Skud. Kuglen gik ind i munden og ud igjen og derpaa atter in i Brystet. Efer at have modtaget denne Hilsen gjorden den helt om, sprang ca. 50 Alen og falt død om.»


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hvordan støpe blykuler til svartkruttvåpen?

    • Hvordan støpe blykuler til svartkruttvåpen?

      De beste kulene er de du støper selv, og ikke er det særlig vanskelig heller. Det kan gjøres komplisert, men det kan også gjøres enkelt. Denne artikkelen viser deg hvordan du støper svartkruttkuler

    Kråkejakt med svartkrutthagle

    Kategori: Jakt
    Publisert: 7. januar 2008 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. september 2008.
    Antall visninger: 20502

    Kråkejakt

    Kråker skutt med to ulike svartkruttvåpen. Øverst en Brown Bess flintlåsmuskett og nederst en Husqvarna modell 20 hanehagle.

    Kråka hører kanskje ikke til det mest ettertraktede viltet, men du verden så spennende det kan være å jakte på dem. Med munnlader eller patronhagle ladet med svartkrutt og hagl er en jeger godt rustet til kråkejakt. Selv jakter jeg kråke med alt fra en Brown Bess flintlåsmuskett til mer moderne hanehagler. Lading av munnladningshagler og haglepatroner med svartkrutt er nærmere beskrevet i Vakre våpen - svart krutt i kap. 13, eller i artikkelen «Skyting med svartkrutthagle». Det følgende gjelder i all hovedsak jakt på kråke generelt.





    Ikke sjelden setter kråkene seg
    på passelig hagle- eller riflehold. Jegeren
    må derimot være godt skjult;
    oppdager kråkene jegeren er jakta
    over. Legg merke til den døde
    kråka i klørne på ugla.
    Dette hisser kråkene opp ytterligere.

    Kråkene har svært godt syn, og jegeren må være godt kamuflert dersom jakten skal lykkes. Jeg jakter stort sett på ikke-territorielle kråker, det vil si kråker som opererer i store flokker og ofte har tilhold på søppelplasser og lignende. Disse kråkene har blitt beskrevet som bestandens overskudd, og består ofte av ungkråker som vandrer mye omkring på jakt etter mat. Over fjorden i jaktterrenget mitt er det en søppelplass, og kråkene er tallrike. Flokker på flere hundre er ikke uvanlig, men de er sky, og du kommer ikke innpå dem helt uten videre.

    Bruk av lokkeugle

    Kråka har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom den oppdager rovfugler som ugler og ørn. Det ser ut som at kråka forsøker å mobbe større rovdyr bort fra den umiddelbare nærheten. I terrenget mitt er det mye havørn og kongeørn, og disse blir konstant plaget av kråkene.

    For kråkejegere finnes det et godt hjelpemiddel i plasthubroene som er å få kjøpt i hos butikker som selger jaktutstyr. Hubroene monteres på en påle og settes ut på et sted der det ferdes kråker. Jegeren posteres i nærheten, og bør sitte i et godt skjul. Oppdager kråka mennesker så forsvinner den med en gang. Det som ofte skjer er at en enslig kråke oppdager hubroen, og starter deretter et lurveleven uten like for å varsle artsfrendene. Dersom alt går etter planen vil det snart sverme mange flere sinte kråker rundt lokkefuglen. Jo flere de er jo modigere blir de. Snart angriper de hubroen som de reneste stukabomberne. Det er ikke bare kråker som ikke liker hubroen. Både måker og ravner lar seg tiltrekke. For noen år siden var det faktisk en hønsehauk som angrep plasthubroen min. Den gikk til angrep på plasten så det smalt. Slike lokkehubroer fås kjøpt fra rett over hundrelappen til 450 kroner. De dyreste har bevegelige vinger, men de har jeg aldri fått til å fungere på min. Vingene bråker, og er til mer skade enn nytte.

    Lokking

    Plasthubroen settes opp på et åpent sted der den er lett å se. Du bør fjerne døde kråker som ligger rundt hubroen og slenger, fordi døde kråker vil ofte skremme kråkene bort. Kråkene vil ofte sette seg i tretoppene i nærheten for å observere hva som foregår.

    I tillegg til hubroen bruker jeg en kråkelokk. Min versjon er en kombinert kråke- og andelokk fra Hubertus, merket «Krahen - Enten», altså «kråker og ender». Den fungerer kanskje best som andelokk, men lærer du å bruke den fungerer den som en magnet på kråker.

    Noe som fungerer ekstra godt er å feste en død kråke mellom klørne på lokkehubroen. Da blir det liv i leiren! Med hell kan du ta flere kråker med svartkrutthagla di. Røyken er dessverre en liten ulempe når det jaktes kråker med svartkrutt fordi posisjonen blir avslørt etter det første skuddet, men det hender ofte at kråkene forsvinner en stund for så å komme tilbake for å fortsette å mobbe plastfuglen.


    Kråker skutt med svartkrutthagle.

    Ekstra virkningsfullt er det å bruke ekte opptak av kråkelyder i tillegg til plasthubroen. Dersom det er fint vær tar jeg med en ghetto-blaster («communicationsapparateur» for dere mer tidsriktige) med en kassett (ja, jeg har ikke somlet meg til å spille den inn på CD ennå) som inneholder lyder av kråke, hubro og ravn, samt ett og annet haukeskrik. Det er litt av en kråkemagnet! Bildene i denne artikkelen er tatt rett utenfor huset jeg bor i. Jeg satte hubroen opp på en påle, satte i gang kassetten med lyder og ventet med kamera. Det tok ca. 5 minutter før tunet var fullt av kråker. Og de var sinte! Legg merke til at kråkene ofte setter seg i trærne nær hubroen for å få overblikk over situasjonen.

    Lydopptak

    Nedenfor er det lagt ut forskjellige linker til fuglelyder. Bruk gjerne disse lydene dersom du vil komponere din egen lokke-CD.

    • Kråke (corvus corone) (wav-fil, 63,5 KB).
    • Ravn (corvus corax) (wav-fil, 159 KB).
    • Hubro (bubo bubo) (wav-fil, 63,5 KB).