Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Lag din egen skytereim

  • Lag din egen skytereim

    Av og til har du kanskje merket at du savner en reim til våpenet ditt. Reimer trenger ikke være vanskelige å lage. Den norske hæren brukte en reim på både kammerladerne og Remington-geværene som var laget av lær i sin helhet. Du trenger med andre ord ingen spenner. Etter å ha lest denne artikkelen skal du være i stand til å lage din egen skytereim, ved hjelp av enkle hjelpemidler.

Kuler til 18 lødig kammerlader

Kategori: Kammerlader
Publisert: 14. februar 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 10850

Mange svartkruttskyttere har en gammel kammerlader liggende. En god del av dem er i god stand og kan gjerne skytes med, men det var dette med å skaffe seg kuler.

Kammerladerkuler

Original papirpatron av modell 1861.

Fra begynnelsen i 1842 brukte den vanlige soldaten rundkuler i kammerladeren. Den var laget på en slik måte at den kunne bruke rundkuleammunisjon fra alle de vanligste militærmaktene i Europa. Smart, om man skulle være så uheldig å havne i krig med noen av dem. Erindringer fra krigen 1807-1814 satt nok fremdeles i, da forsyningssituasjonen til den norske hæren var alt annet en god. Svenskene hadde 20 mm kaliber som standard i sine musketter helt til 1811, og ammunisjon som ble tatt fra svenskene kunne derfor ikke brukes i de norsk-danske muskettene som hadde mindre kaliber. Nå kunne kammerladerne til nød bruke ammunisjon fra for eksempel engelske .75 kaliber Brown Bess-musketter.

Kammerladerkuler

Kopier av papirpatroner og kuler.

Noen kilder sier at rundkulene som ble brukt var 16 lødige (17,5 mm). I Harald Sundes bok «Norske kammerladningsgeværer og karabiner for Hæren 1842-1877» blir det nevnt at rundkulene veide 2,4 lod, eller 37,34 gram (574 grains). Dersom det ble brukt reint bly i kulene og kulene var helt runde så skulle det tilsi en diameter på ca. 18,3 mm (.72"). Dette er egentlig bare en gjetning, men jeg tror at diameteren på rundkulene kan ha vært noe større enn 17,25-17,5 mm som var diameteren på spisskulene. Riflingsdiameteren er etter boka 17,84 mm, i praksis ofte mer, og det virker for meg litt usannsynlig at en rundkule skal være så mye mer underdimensjonert sammenlignet med riflingsdiameteren i en baklader. Det er relativt vanlig i bakladere fra svartkruttperioden at spisskulene er underdimensjonert i forhold til riflingsdiametern, men langkulene «slugges» opp i riflingen av gasstrykket, noe som sannsynligvis ikke skjer med rundkuler. Kammerstykkets kaliber skal forøvrig være 18,71 mm, men alt er relativt når det gjelder gamle muskedundere. Jeg har vært borti kamre som har vært noen tidels mm større.

De originale spisskulene

Kammerladerkuler

Spisskule og patron som var i bruk
av skarpskyttere fra 1849-1855.

Så vidt meg bekjent fantes det to typer spisskuler til den 18 lødige norske kammerladeren. Den ene typen var i bruk av utvalgte skarpskytterne fra 1849 til 1855. Dette var en svært tung kule som veide 54,5 gram (838 grains) og den hadde kun én rille. Da det ble satt i gang nye prøver med spisskuler i 1852 kom man fram til at det var mest hensiktsmessig med en lettere kule. Det ble tatt utgangspunkt i Tamisiers prosjektil som ble modifisert til bruk i kammerladeren. Vekten på kula var 40,4 gram (623.5 grains) og den hadde to riller. Fra 1855 ble det bestemt at denne kula skulle brukes i alle kammerladerne.

Man kan jo spørre seg hvorfor en kule som i utgangspunktet skulle vikles i papir hadde riller, og ikke ble laget med glatte sider som for eksempel de engelske Pritchett-kulene som ble brukt i Enfield-muskettene og som også var papirviklet. Meningen med rillene var trolig ikke at de skulle skrape ut kruttslam slik som var vanlig med rillene til ordinære blykuler. Rillene ble heller ikke brukt til å feste ulltråden som patronpapiret ble bundet fast til kula med. I stedet ble det brukt en noe tungvint metode der papiret først ble bundet fast foran nesa og deretter bak kula. En talget ulltråd i hver rille burde kunne gi mer smurning enn bare det smurte patronpapiret, men det er lett for oss å si i dag som kan høste av 150 års erfaring med kammerladerne. Forklaringen er sannsynligvis at rillene, eller «luftrendene» som de kaltes, var med på å flytte tyngdepunktet på kula forover. Ved å fjerne litt bly i bakkant forsøkte man å egenstabilisere kula i tillegg til at den var rotasjonsstabilisert.
Kammerladerkuler Kammerladerkuler

Kopi av skarpskytterkula fra 1849 venstre, til høyre en original kule
av typen som ble brukt fra 1855.

Kammerladerkulene i dag

Kammerladerkuler

Tegning av kula fra 1855.

Det er forståelig nok ingen av de kjente kuletangfabrikantene som lager kuletenger til 18 lødige kammerladere, men det finnes unntak. Sture Schølin i Bodø er en av dem. Han lager en 18 lødig tang som jeg investerte i for noen år siden. Kula hans har et ekstra belte foran den forreste rilla sammenlignet med de originale og i tillegg har schølinkula en litt mer buet kon på spissen. Ellers er kula hans ganske lik de originale kulene. Se: vapenmek.no for Schølins hjemmesider, eller ring 75 51 83 22. Tanga koster 1200 kroner - noe jeg mener er i overkant dyrt for det produktet du mottar.

Det er også mulig å lage seg kultang selv. For mekanikere som er kompetente med dreiebenk og fres er det en smal sak å lage kuletenger. Jeg har laget en tegning der målene er tatt fra et utvalg originale kuler. Den totale lengden på kula er 25,74 mm og diameteren varierte fra 17,25 til 17,5 mm. Tegningen finner du ovenfor.

Jeg har også fått laget kuletenger på bestilling, basert på denne tegningen. Mine tenger er bestilt fra USA, hos NEI Handtools som har lagettenger i stål, og Lee Precision som lager i aluminium. Lee-tengene er ikke ferdige på det skrivende tidspunkt.

Du kan lese mer om kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.