Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

  • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

    Denne artikkelen er fortsettelsen på «Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1». Mens den første artikkelen tok for seg historien bak tar den praktiske bruken. Du får vite mer om kuler, hylser og hva som må til for at du skal få en Martini-Henry rifle til å fungere på skytebanen.

Test av svartkruttkuler til jaktbruk

Kategori: Jakt
Publisert: 10. mars 2003 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 9416

Dersom du planlegger å jakte med svartkruttvåpen kan det være en fordel å vite hvordan kulene oppfører seg når de treffer viltet. Spesielt gjelder dette for jegere som vil jakte på storvilt. Rådyr, selv om det strengt tatt ikke er et storvilt, er kanskje det vanligste viltet i så måte, men det er også mulig å lade de kraftigste munnladerne og bakladerne til jakt på hjort, elg og rein. Anslagsenergikravene setter begrensningene.

Å skyte kulene i våte telefonkataloger er en fattigmannsmetode for å teste inntrengning og ekspansjon av jaktkuler. Jeg testet for en tid tilbake en .58 kaliber riflemuskett, en 12 mm svensk Remington rolling block, to .50 kaliber munnladningsrifler og en moderne .308 Win. rifle i våte telefonkataloger med ulike ladninger. Telefonkatalogene hadde ligget i bløt over natten og ble stablet opp uten mellomrom. Det ble skutt på 10 meters hold. Som det kan sees av tabellen så oppnådde 12 mm Remington den beste inntrengningen av samtlige, inkludert de to røyksvake .308 Win. ladningene som ble testet. Resultatene kan sees i tabellen under:

Kaliber Våpen Kule Ladning Inntrengning
.58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 46 cm

.58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 29 cm*

.58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 65 grs. FFFg 39 cm

.58 1861 Springfield Hornady GP 65 grs. Fg 26 cm
12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 58,5 cm
12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 32,5 cm*
.50 Kentucky .490 rundkule 66 grs. FFg 40 cm
.50 Tennessee .490 rundkule 87 grs. FFg 26 cm
.308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 150 grs. SPBT 43,6 grs. Vihtavuori N-140 29 cm
.308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 168 grs. HPBT 42 grs. Vihtavuori N-140 45 cm

* = Hulspiss laget ved å stikke en syl 4 mm ned i spissen på kula.

Kuletest

Kaliber .58 miniékulene. Fra venstre to kuler før skyting, nr. 3 ble skutt med 63 grs. FFg, mens den siste ble skutt med samme ladning, men hadde fått en liten uthulning i nesa på forhånd for å hjelpe den til å ekspandere.

Kuletest

Kaliber .58 Hornady Great Plains kaldpressede jaktkuler med hulspiss før og etter skyting med 65 grs. Fg.

Kuletest

M-1867 Jämtkule skutt med en original Husqvarna M/1867 12 mm Remington rolling block. Ladningen er den samme, men kula helt til venstre hadde fått en uthulning i nesa for å bedre ekspansjonen.

Kuletest

.50 kaliber rundkuler skutt med to forskjellige munnladningsrifler. Kula i midten ble skutt fra en Armi Sport Kentucky med 66 grs. FFg, mens kula helt til høyre ble skutt med langrifla "Dødsvinden" og 87 grs. FFg.

Kuletest

Kulene fra Sierra etter skyting i våte telefonkataloger. Kula til venstre er en 150 grains Sierra GameKing Spitzer Boat Tail. Som en kan se på bildet holdt ikke mantelen og kjernen sammen, selv om det verken var muskler eller bein i katalogene. Til høyre er en 168 grains Sierra MatchKing Hollow Point Boat Tail. Mantelen og kjernen holdt ikke sammen her heller, men det kan vel unnskyldes siden denne kula primært er en kule til konkurransebruk og ikke jakt.

Selv om kulene med hulspiss ekspanderte mye bedre så er det ingen grunn til å lage hulspisser dersom du skal på jakt med et svartkruttvåpen og blykuler. De fleste svartkruttkulene har en en såpass stor diameter at de er "ferdig ekspandert" allerede før de treffer målet. Inntrengingen blir også dårligere med hulspisskuler. Med rundkuler ser det også ut til at lavere ladninger gir bedre inntrengning enn kraftigere ladninger, i hvert fall på kort hold. Årsaken til dette er at rundkuler med høy hastighet raskt ekspanderer til en flat blyskive som effektivt bremses ned når den treffer katalogene. På lengre avstand ville rundkulene etter all sannsynlighet ekspandert mindre med dertil større gjennomtrengning. Rundkuler mister farten relativt kjapt, så gjennomtrengingen vil vært bedre på f.eks. 50 meter med samme ladningen som bare trengte 26 cm inn i katalogene på 10 meter. Test av dette kommer når jeg har skaffet flere telefonkataloger!

Det er ikke bare bare å velge seg en kule i en moderne rifle heller. Det viser bildene av Sierrra GameKing-kula. Blykjernen ser ut til å være like hel, men mantelen og kjernen skilte seg. De moderne kulene skuffet i testen, men det er ingen grunn til å påstå at det er bedre å jakte med svartkruttvåpen på grunn av dette. Hadde det vært f.eks. bein fra dyr mellom katalogene ville de myke svartkruttkulene trolig ha ekspandert på et tidligere tidspunkt. Det er også lite sannsynlig at kulene ville hatt like høy restvekt som i min test dersom de ble utsatt for større påkjenninger. Jeg mener likevel at kuler skutt fra svartkruttvåpen egner seg til jaktbruk dersom de blir brukt riktig. Dessverre er det i Norge i dag krav om anslagsenergi som ikke er representativ for en svartkruttkule med lav fart. Likevel, sårkanalen fra en svartkruttkule er stor og sørger for at dyrets blodtrykk faller raskt og som i sin tur sørger for at døden inntreffer på en human måte. I min test ble det kun skutt med relativt moderate ladninger, men disse ladningene brukes blant annet til å skyte hjort og andre større viltarter i Nord-Amerika.