Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Laging av vismuthagl

    • Laging av vismuthagl

      Siden artikkelen Laging av egne blyhagl ble skrevet har blyhaglforbudet trådt i kraft. Det betyr med andre ord at vi som skal jakte lovlig med gamle hagler må finne oss et alternativ til blyhagl. Denne artikkelen tar for seg laging av vismuthagl. Vismut er blant de få reelle alternativene til bly, men kan være relativt vanskelig å få tak i. Prisen er også høy.

    Test av svartkruttkuler til jaktbruk

    Kategori: Jakt
    Publisert: 10. mars 2003 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 9685

    Dersom du planlegger å jakte med svartkruttvåpen kan det være en fordel å vite hvordan kulene oppfører seg når de treffer viltet. Spesielt gjelder dette for jegere som vil jakte på storvilt. Rådyr, selv om det strengt tatt ikke er et storvilt, er kanskje det vanligste viltet i så måte, men det er også mulig å lade de kraftigste munnladerne og bakladerne til jakt på hjort, elg og rein. Anslagsenergikravene setter begrensningene.

    Å skyte kulene i våte telefonkataloger er en fattigmannsmetode for å teste inntrengning og ekspansjon av jaktkuler. Jeg testet for en tid tilbake en .58 kaliber riflemuskett, en 12 mm svensk Remington rolling block, to .50 kaliber munnladningsrifler og en moderne .308 Win. rifle i våte telefonkataloger med ulike ladninger. Telefonkatalogene hadde ligget i bløt over natten og ble stablet opp uten mellomrom. Det ble skutt på 10 meters hold. Som det kan sees av tabellen så oppnådde 12 mm Remington den beste inntrengningen av samtlige, inkludert de to røyksvake .308 Win. ladningene som ble testet. Resultatene kan sees i tabellen under:

    Kaliber Våpen Kule Ladning Inntrengning
    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 46 cm

    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 29 cm*

    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 65 grs. FFFg 39 cm

    .58 1861 Springfield Hornady GP 65 grs. Fg 26 cm
    12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 58,5 cm
    12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 32,5 cm*
    .50 Kentucky .490 rundkule 66 grs. FFg 40 cm
    .50 Tennessee .490 rundkule 87 grs. FFg 26 cm
    .308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 150 grs. SPBT 43,6 grs. Vihtavuori N-140 29 cm
    .308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 168 grs. HPBT 42 grs. Vihtavuori N-140 45 cm

    * = Hulspiss laget ved å stikke en syl 4 mm ned i spissen på kula.

    Kuletest

    Kaliber .58 miniékulene. Fra venstre to kuler før skyting, nr. 3 ble skutt med 63 grs. FFg, mens den siste ble skutt med samme ladning, men hadde fått en liten uthulning i nesa på forhånd for å hjelpe den til å ekspandere.

    Kuletest

    Kaliber .58 Hornady Great Plains kaldpressede jaktkuler med hulspiss før og etter skyting med 65 grs. Fg.

    Kuletest

    M-1867 Jämtkule skutt med en original Husqvarna M/1867 12 mm Remington rolling block. Ladningen er den samme, men kula helt til venstre hadde fått en uthulning i nesa for å bedre ekspansjonen.

    Kuletest

    .50 kaliber rundkuler skutt med to forskjellige munnladningsrifler. Kula i midten ble skutt fra en Armi Sport Kentucky med 66 grs. FFg, mens kula helt til høyre ble skutt med langrifla "Dødsvinden" og 87 grs. FFg.

    Kuletest

    Kulene fra Sierra etter skyting i våte telefonkataloger. Kula til venstre er en 150 grains Sierra GameKing Spitzer Boat Tail. Som en kan se på bildet holdt ikke mantelen og kjernen sammen, selv om det verken var muskler eller bein i katalogene. Til høyre er en 168 grains Sierra MatchKing Hollow Point Boat Tail. Mantelen og kjernen holdt ikke sammen her heller, men det kan vel unnskyldes siden denne kula primært er en kule til konkurransebruk og ikke jakt.

    Selv om kulene med hulspiss ekspanderte mye bedre så er det ingen grunn til å lage hulspisser dersom du skal på jakt med et svartkruttvåpen og blykuler. De fleste svartkruttkulene har en en såpass stor diameter at de er "ferdig ekspandert" allerede før de treffer målet. Inntrengingen blir også dårligere med hulspisskuler. Med rundkuler ser det også ut til at lavere ladninger gir bedre inntrengning enn kraftigere ladninger, i hvert fall på kort hold. Årsaken til dette er at rundkuler med høy hastighet raskt ekspanderer til en flat blyskive som effektivt bremses ned når den treffer katalogene. På lengre avstand ville rundkulene etter all sannsynlighet ekspandert mindre med dertil større gjennomtrengning. Rundkuler mister farten relativt kjapt, så gjennomtrengingen vil vært bedre på f.eks. 50 meter med samme ladningen som bare trengte 26 cm inn i katalogene på 10 meter. Test av dette kommer når jeg har skaffet flere telefonkataloger!

    Det er ikke bare bare å velge seg en kule i en moderne rifle heller. Det viser bildene av Sierrra GameKing-kula. Blykjernen ser ut til å være like hel, men mantelen og kjernen skilte seg. De moderne kulene skuffet i testen, men det er ingen grunn til å påstå at det er bedre å jakte med svartkruttvåpen på grunn av dette. Hadde det vært f.eks. bein fra dyr mellom katalogene ville de myke svartkruttkulene trolig ha ekspandert på et tidligere tidspunkt. Det er også lite sannsynlig at kulene ville hatt like høy restvekt som i min test dersom de ble utsatt for større påkjenninger. Jeg mener likevel at kuler skutt fra svartkruttvåpen egner seg til jaktbruk dersom de blir brukt riktig. Dessverre er det i Norge i dag krav om anslagsenergi som ikke er representativ for en svartkruttkule med lav fart. Likevel, sårkanalen fra en svartkruttkule er stor og sørger for at dyrets blodtrykk faller raskt og som i sin tur sørger for at døden inntreffer på en human måte. I min test ble det kun skutt med relativt moderate ladninger, men disse ladningene brukes blant annet til å skyte hjort og andre større viltarter i Nord-Amerika.