Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Hurtigskytende svartkruttvåpen

  • Hurtigskytende svartkruttvåpen

    Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862. Denne artikkelen tar for seg hurtigskytende svartkruttvåpen!

Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

Kategori: Håndvåpen
Publisert: 31. mai 2005 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. november 2007.
Antall visninger: 11726

Patrontønne

Tiden etter den amerikanske borgerkrigen var en brytningstid mellom ny og gammel våpenteknologi. Perkusjonsrevolvere ble laget i tusentall før og under krigen, men munnladningsprinsippet begynte å bli umoderne da de nye metallpatronene ble vanlige like etter krigen.

Patrontønne Patrontønne

R&D-tønna.

Perkusjonsrevolverne kunne derimot lett gjøres om til å kunne bruke de nye patronene. På 1800-tallet var det mange forskjellige metoder for å bygge om perkusjonsrevolvere til patronrevolvere. Med noen varianter kunne du sågar bruke både perkusjonstønna og den nye patrontønna. Mange varianter to utgangspunkt i den gamle tønna, og boret ut et kammer til patronene. I bakkant, der pistongene sitter, ble det laget en anretning for kamring av patronene. R&D-tønnene består av to deler: en gjennomboret sylinder og en bakplate med seks individuelle tennstifter. Tønna må tas ut av revolveren for å lades. Seks patroner slippes ned i sylinderen, og bakplata plasseres over tønna. Deretter settes tønna tilbake på plass i revolveren. Dette kan kanskje høres tungvint ut, men det går langt raskere å lade en slik revolver sammenlignet med en perkusjonsrevolver. Perkusjonsrevolverne kunne lades med papirpatroner, men disse ble lett våte. Dette problemet ble så godt som borte med de nye metallpatronene.

Patrontønne Patrontønne

Bakplata med tennstifter.

I dag har det blitt populært med såkalte konverteringstønner til replikarevolvere. Spesielt har R&D-tønnene blitt populære. Disse er nå tilgjengelige for en rekke forskjellige replikarevolvere. Jeg har anskaffet med en slik til min velbrukte Uberti Remington New Army i kaliber .44. Min tønne er i kaliber .45 Colt (Long Colt). Det finnes også et annet alternativ som kalles Kirsk Konverter. Disse tønnene tar bare fem skudd, men har i tillegg ladeport, slik at du slipper å fjerne tønna hver gang du skal lade. Kirst er noe mer avansert enn R&D, og er derfor også noe dyrere.

Patrontønne Patrontønne

Rundkuler fungerer godt i patrontønna.

Det lille jeg har prøvd til nå viser at presisjonen i konverteringstønna ikke ligger mye tilbake for perkusjonstønna. Best resultat har jeg fått med rundkuler, men den går også brukbart med Lees .456" spisskule for perkusjonsrevolver, sizet ned til .454". Det kan også brukes svakt ladet røyksvak ammunisjon i tønnene. Jeg har ikke prøvd røyksvakt krutt i min revolver, og har ingen interesse av å prøve det heller. Jeg antar at det er en viss fare forbundet med røyksvakt krutt i en revolver som opprinnelig kun er beregnet for svartkrutt, og dessuten kan den lett bli slarkete.

Patrontønne Patrontønne

.45 Colt-patroner, ladet med spisskuler og rundkuler.

Konverteringstønnene er tillatt brukt i patronrevolverklassen i konkurranser i regi av Norsk svartkruttunion. Det er faktisk en del skyttere som bruker slike tønner, og med godt resultat. Mange lader patronene med rundkuler, og har til og med fett foran kammermunningen for å gjøre ladningen mest mulig lik den som de bruker i perkusjonsrevolveren. Med en slik tønne trenger du med andre ord ikke en egen patronrevolver for å kunne konkurrere i patronrevolverklassen.

R&D-tønnene fåes til disse perkusjonsrevolverne

Kaliber .44
  • Pietta Remington New Army
  • Pietta 1860 Army Colt
  • Uberti Remington New Army
  • Uberti Dragoon Colt
  • Uberti 1860 Army Colt
  • Ruger Old Army
Kaliber 36:
  • Pietta Remington New Model Navy
  • Pietta 1851 Navy Colt
  • Pietta 1861 Navy Colt
  • Uberti Remington New Model Navy
  • Uberti 1851 Navy Colt
  • Uberti 1861 Navy Colt
  • Uberti Colt 1862 Police
Kaliber 31:
  • Pietta 1863 Pocket Remington

Filmen under viser min konverteringstønne i aksjon.