Forum

Marked


Dagen i dag

29. mars 1716

Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig.... Les mer ...

Dagen i går

28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert


29. mars 1716

Slaget på Norderhov
Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig. Slaget sto mellom dansk-norske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Utfallet var imidlertid svært viktig for svenskenes nederlag to år senere.

I 3-tiden om morgenen satte de dansk-norske styrkene inn et overraskende motangrep på den sovende svenske bakholdsstyrken som hadde inntatt prestegården ved Norderhov. Flere skal ha blitt hugget ned øyeblikkelig, og oberst Axel Löwen ble tatt til fange. Hvor mange liv som egentlig gikk tapt i trefningen er usikkert, men begge sider hadde tap. Forskjellige kilder antyder svenskenes tap til mellom 30 og 250 mann, mens mellom 120 og 170 mann skal ha blitt tatt til fange. Mange skal imidlertid også ha klart å flykte, deriblant en svensk kaptein og 25-75 mann som skal ha gått seg bort og havnet i Vikersund hvor de overga seg. Falne soldater fra begge nasjoner ble begravet i en fellesgrav på kirkegården ved Norderhov kirke.

28. mars 1881


Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • munnlader

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Noen tanker om valg av løp

  • Noen tanker om valg av løp

    Før du anskaffer deg et riflet svartkruttvåpen er det lurt å tenke på hva du skal bruke den til, og hva slags kuletype du ønsker å skyte. Ikke alle typer løp fungerer like bra med alle kuler. Det er en generell regel at slakke riflestigninger og dyp rifling er best for rundkuler, mens noe grunnere rifling og rask riflestigning ofte fungerer best med langkuler. Denne artikkelen forsøker å hjelpe deg med hva slags løp du bør velge.

Skyting med svartkrutthagle

Kategori: Hagle
Publisert: 2002.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 16775

Bess

Glattløpede våpen, som denne .75 kaliber Brown Bess-musketten, fungerer fint som hagler.

Å bruke svartkrutt i hagler, både munnladere og bakladere, er egentlig såre enkelt. Forutsetningen er at du bruker blyhagl eller vismuthagl, hvis ikke du har en nyere replika som er godkjent for bruk av stålhagl. Trykket blir for høyt i eldre våpen dersom du skyter med stålhagl, og dermed kan det ende med skader på både skytter og våpen. De nye blyhaglbestemmelsene forbyr bruk av blyhagl på norske skytebaner fra 2002, og forbyr blyhagl på jakt fra 2005. Med andre ord et totalforbud. Norsk svartkruttunion har derimot dispensasjon til å bruke blyhagl på bane inntil videre

De fleste jegere kan argumentere denne lite gjennomtenkte loven i senk, og for meg synes det merkelig at den i det hele tatt ble vedtatt. Jeg brukte kun blyhagl i mine våpen fram til 2005, og jeg må nå fortsette med blyhaglerstatninger. Uheldige rikosjettopplevelser, blant annet med bruk av stålhagl på minkjakt i fjæresteinene, gjør at jeg aldri kommer til å bruke stål på jakt mer! Tiden vil vise om alternative legeringer blir like tilgjengelig som bly og stål er i dag, men per dags dato er dessverre stål det eneste rimelige alternativet.

Du kan skyte med hagl selv om du ikke eier en «ren» munnladningshagle. Glattløpede munnladere er derimot velegnede hagler. Alle er sylinderborede, noe som er historisk korrekt. Trangboring ble ikke utbredt før en stund etter at bakladerhaglene tok over. I dag selges det munnladningshagler med trangboring, og disse kan være noe vanskeligere å lade sammenlignet med en sylinderboret. På jakt har jeg brukt en .75 kaliber Brown Bess-muskett (ca. kaliber 11 på «haglespråket» med godt resultat. Sylinderboringen betyr at en må litt lenger innpå viltet før en skyter, men det er en del av moroa.

Husqvarna modell 20

Husqvarna modell 20
hanehagle i kaliber
16.

Når jeg er i litt moderne humør bruker jeg min gamle dobbeltløpede Husqvarna modell 20 i kaliber 16. Denne sideliggerhagla fra slutten av 1920-tallet er i perfekt skytbar stand, uten antydning til slark i låsen. Den kunne sikkert vært brukt med milde røyksvake ladninger, men det har jeg ingen interesse av. Før blyhaglforbudet ble vedtatt fikk du kjøpt fabrikkpatroner ladet med svartkrutt og blyhagl. G-Sport solgte engelske svartkruttpatroner fra Game Bore. Skuddene kostet 6-7 kroner stykket og fungerte så godt som noe. Patronene i kaliber 16 inneholdt ca. 55 grains av noe som ligner på FFFg svartkrutt og 27 gram hagl. Forladningen var en enkel filtpropp.

Lading av en munnlader med svartkrutt og hagl

Tegning

Svartkrutt- og haglladning inni et munnladerløp.

Prinsippet er det samme ved lading av både munnladere og en bakladere. Først må en helle kruttet ned i løpet eller hylsa, deretter må det brukes en slags forladning før haglene blir plassert over denne forladningen. For å hindre at haglene skal falle ut av hylsa eller løpet er det viktig å bruke en kartongskilling over haglene. Melkekartong fungerer glimrende til dette formålet. Stikk ut passende skillinger med en hullpipe. Jeg bruker som regel alltid en papirpatron som jeg ruller selv når jeg skyter med munnlader og hagl. Min erfaring er at det både blir lettere å lade med papirpatron (du slipper løse komponenter) og at papphylsa gir en tettere samling av haglene. Det siste er absolutt en fordel i sylinderborede løp.

Jeg bruker som regel Fg eller FFg krutt i munnladerhaglene mine; mellom 80 og 100 grains Fg fungerer fint i en .75 kaliber muskett. Før i tiden brukte jeg også en .62 kaliber glattløpet perkusjonsbørse, men denne har jeg pensjonert. Den ble dessverre litt for gammel og rusten til at jeg våget å bruke den særlig lenger.

Som forladning er det også mulig å bruke de moderne plastforladningene en finner i moderne patroner. Kaliber 12 forladninger passer perfekt i .75 kaliber musketter. En uønsket bieffekt kan være plastavsetninger i løpet, men lader du plastforladningen inni en papirpatron som du dypper i kulefett så slipper du problemet.

Lading av en bakladningspatron med svartkrutt

Haglpatron, gjennomskåret

En gjennomskåret haglepatron.

I prinsippet er det ingen forskjell på hvordan du lader en messing,- papp,- eller plastpatron med svartkrutt og en munnladerhagle. Den eneste forskjellen er at du trenger en hylse. Du kan enten skaffe deg messinghylser eller rett og slett bruke brukte papp- eller plasthylser. Messinghylsenebruker som regel Berdanhetter som er noe fiklete å fjerne. Stikk hull på dem fra baksiden av patronen med en spiss syl og vipp hetta ut. Papp- og plasthylsene bruker vanlige moderne hagletennhetter, og disse er det bare å stikke ut fra innsiden med en lang spiker. Sett spikerhodet mot et hardt underlag og bank forsiktig på hylsekragen med en trehammer, så slipper de relativt lett taket og faller ut. Press inn en ny tennhette og bank den forsiktig på plass med en tre- eller gummihammer.

Mange har problemer med hagl som faller ut av slike håndladede hylser. Min fars onkel var en ivrig revejeger, og ladet kobberpatroner selv da det enda var vanlig på 1930-tallet og utover. Som liten spurte jeg han hvordan ladet slike patroner. Han forklarte hele prosessen for meg og illustrerte det hele med å skjære hull på en plastpatron slik at jeg fikk sett hvordan innholdet så ut, noe som var stort for en liten gutt. For å forsegle pappskillingen øverst på hylsa brukte han å bøye hylsemunningen på kobberhylsene litt innover slik at pappskillingen ikke falt ut. Deretter dryppet han talg ned over skillingen for å tette enda bedre. Meningen var sikkert også å gi smurning. Jeg har aldri brukt andre metoder enn dette, selv om jeg bruker rene bivokslys til å dryppe over hylsemunningen. På plast- og papphylser hjelper det ikke så mye å bøye hylsemunningen innover, men litt ekstra talg eller voks bruker å holde ting på plass. Eventuelt kan du bruke et rullekrympingsverktøy som moteres i hånddrill som du kan lage eller kjøpe. Se illustrasjonen under for illustrasjon av en ladet messinghylse.

Komponenter

Komponenter du trenger for å lade haglpatroner.

Hva så med haglmengden? En tommelfingerregel når det gjelder svartkrutt og hagl sier at du kan bruke kruttmålet til å måle haglmengden med. For meg har det fungert greit, i hvert fall med Fg krutt. Det er i alle tilfeller en begynnelse. Jeg vil nok anbefale at du prøver deg litt fram før du finner ut hva som fungerer best. Skal du på jakt med hagla MÅ du teste hvordan den skyter før du begynner jakten. Grunnen til at en ofte bommer, eller enda verre, skadeskyter, er at det rett og slett er hull i haglsvermen. Ta en stor papplate (minst 1 x 1 meter) som du skyter et skudd på fra ca. 35 meter. Prøv å få skuddet i midten av plata. Ved å tolke plata etter skuddet kan du finne ut to ting: treffprosent og treffbilde. Treffbildet sier noe om hvordan haglene fordeler seg i svermen. Et godt treffbilde har hagl som er jevnt fordelt innenfor trefflaten. Videre må haglene sitte så tett at viltet får minst 3-5 hagl i seg uansett hvor det plasseres i treffbildet.

Treffprosenten regnes ut på følgende måte: Trekk opp en sirkel med 75 centimeters diameter slik at hagleladningens sentrum blir liggende midt i sirkelen. Antall treff innenfor sirkelen sammenholdes med antall hagl i løpet eller patronen. Skyter du testskuddet på 35 meter kan treffprosenten gi deg en indikasjon på hva slags trangboring hagla di har:

  • Full trangboring: 70-75 % treff innenfor sirkelen.
  • 3/4 trangboring: 65 % treff innenfor sirkelen.
  • 1/2 trangboring: 60 % treff innenfor sirkelen.
  • 1/4 trangboring: 55 % treff innenfor sirkelen.
  • Sylinderboring: 40 % treff innenfor sirkelen.

Treffprosenten for sylinderborede våpen viser hvorfor vi må nærmere innpå viltet når vi jakter med munnlader. Etter min mening er 25 meter maks skuddavstand på jakt med sylinderborede løp.

Gamebore

En pakke Gamebore svartkruttpatroner.

Her vises bilder av hvordan en hagle med underlevermekanisme lades

Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna 

model 20 Husqvarna model 20

Lading av Husqvarna underleverhagle

Les mer om skyting med svartkrutthagle i Vakre våpen - svart krutt.