Forum

Marked


Dagen i dag

15. desember 1890

Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i... Les mer ...

Dagen i går

14. desember 1718

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten


15. desember 1890

Sitting Bull ble drept
Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i åndedansbevegelsen. Sitting Bull ble født ca. 1831 og ble valgt til overhode for hunkpapa-siouxene i begynnelsen av 1860-årene. Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse blant sine egne. I juni 1876 ledet han rundt 3 500 sioux- og cheyennekrigere mot USAs 7. kavaleriregiment i slaget ved Little Bighorn der George Custer og flere kompanier av regimentet ble utslettet.

Etter slaget flyktet han til Canada med folket sitt. I Canada ble de ikke direkte forfulgt, men velkomsten var kjølig. De ble bedt om å holde seg i ro, og nabostammene i Canada var fiendtlige. Sitting Bull vendte tilbake til USA i 1881 og overga seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år, før han ble gjenforent med folket sitt i 1883. I 1885 dro Sitting Bull på turné sammen med William «Buffalo Bill» Cody, og en gruppe indianere. De viste fram sitt «Ville Vesten-show». I 1887 dro han tilbake til folket sitt,

I 1890 nådde paiute-profeten Wowokas «åndedans» indianerreservatene i Sør-Dakota. Åndedansen var en religiøs bevegelse, som skal ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel og som en forberedelse til et opprør. Åndedans ble forbudt og Sitting Bull var selv skeptisk til åndedansen. Likevel ble han mistenkt for medvirkning. Myndighetene sendte ut reservatets indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull. Under arrestasjonen oppsto tumulter og Sitting Bull ble skutt og drept av en av politimennene. Det sies at sirkushesten som han hadde fått av Cody begynte å danse da skuddene ble avfyrt, slik den var vant til fra sirkuset.

14. desember 1718


Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • gianluca1962

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

  • Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr

    Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner.

Laging av egne blyhagl

Kategori: Hagle
Publisert: 2003.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 15166

Shotmaker Shotmaker

Shotmaker og hagl.

Fra og med 1. januar 2005 er det slutt på all bruk av blyhagl. Forbudet mot blyhagl på skytebaner har vært gjeldende fra 1. juli 2002, men Norsk Svartkruttunion har sammen med Scandinavian Western Shooters hatt dispensasjon fra forbudet. Det jobbes med å opprettholde denne dispensasjonen også etter 1.1. 2005, men prisen på blyhagl kommer ganske sikkert til å stige kraftig, parallelt med at tilgangen garantert blir dårligere. Løsningen kan bli å lage haglene selv, enten av bly eller vismut.

Tradisjonelt har blyhagl vært laget i høye hagltårn. Haglmakerene smeltet blyet oppe i tårnet og helte det gjennom en sil. Blydråpene ble omgjort til relativt runde hagl i lufta på grunn av overflatespenningen. Nede på bakken traff de en balje med vann som gjorde at haglene ble tilstrekkelig nedkjølt.

Shotmakeren

Fra USA har det vært kjent ganske lenge at det finnes en såkalt «shotmaker» eller «haglmaker». Den går under det ubeskjedne navnet «Littleton's Incredible Shotmaker», og er oppkalt etter oppfinneren Jerry Littleton fra Oroville, California. Littleton selv har lagt ned butikken og solgt rettighetene til brødrene Michael og Alan Burgess fra Moses Lake, Washington. Disse to har forbedret maskinen en del, og de selger en mer brukervennlig «Shotmaker».

Shotmaker Shotmaker

Shotmaker.

Haglmaskinen er forklart på en enkel måte en gryte som er montert på et kokeplateelement, som i sin tur er innebygget i en metallkasse. Blyet legges i gryta oppå kassen der det smelter. Metallkassen heller nedover med ca. 30 graders vinkel slik at blyet renner ned i sju dyser som blyet begynner å dryppe fra når det er varmt nok. Fra dysene drypper blyet ned på en rampe, og ned i en kjølevæske. Dysene består av sju bolter som er boret hule på langs, nesten gjennom hele bolten. Et lite dysehull blir boret med 90 graders vinkel i hodet på mutteren. Åpningen i dysene er ikke større enn tykkelsen på en knappenål for hagl nr. 6. Dysene er utskiftbare og kan fåes i størrelser fra US nr. 6 til 9.

Fordelen med «Shotmakeren» er at den også kan lage hagl av vismut, som per i dag er et av de få brukbare blyhaglsubstituttene i våpen som ikke er godkjent for stålhagl. Jeg bestilte en haglmaker fra Burgess Bullets som firmaet til Burgess-brødrene heter. Maskineriet er relativt kostbart, og prisen er 375 US dollar, eller rundt 2600 kroner, med dollarkursen som var i 2003. På den annen side så spytter den ut opp til 20-25 kg hagl i timen! Jeg kjøpte en «Model 65 Shotmaker» som har én smeltegryte og sju dyser. Storebroren «Model 135» er en dobbel versjon av «Model 65» med to smeltegryter. Denne koster 750 dollar.

Forberedelser i forkant

Shotmaker Shotmaker

Shotmakeren i aksjon.

Haglene må kjøles ned i en kjølevæske for at de skal beholde den runde formen de får når de triller av rampen. Vann blir for tyntflytende, men det finnes mange andre alternativer. Burgess-brødrene anbefaler i hovedsak fire forskjellige væsker: såpevann, bremsevæske, hydraulikkolje eller en blanding av vannløselig olje og vann. DOT 3 bremsevæske skal visstnok være idiotsikkert. For at kjølevæsken skal kunne brukes flere ganger er det lurt å bruke to beholdere når haglene lages. Den minste av dem, som bør være i metall, inneholder kjølevæsken. Denne settes oppi en større beholder som samler opp kjølevæsken etter hvert som metallbeholderen fylles opp med hagl.

«Shotmakeren» må stilles inn på en slik måte at haglene ikke får en fallhøyde som overstiger 6 mm. Faller blydråpene lenger enn 6 mm kan man risikere at haglene blir flate. Rampen på «Shotmakeren» må poleres med fint sandpapir og må med jevne mellomrom gnis inn med kleberstein for at blyet ikke skal klebe seg fast.

Som råstoff til hagl er ikke reint bly egnet. Hagl av reint bly blir altfor mykt, og vil deformeres under avfyringen. Haglene lages derimot av en legering som er velkjent for de fleste, nemlig hjulvekter eller hjullodd. Disse består av en litt hardere legering, og inneholder i tillegg til bly litt tinn og antimon. Dysene blyet skal gjennom er uhyre små og derfor må blyet renses før det kan brukes i maskinen, slik at ikke dysene tettes med slagg. Dette er ikke noen heksekunst, det eneste jeg har gjort er å smelte hjulvektene i en vanlig smeltegryte, skumme av urenhetene og helle det rene blyet oppi barreformer. Til nå har jeg ikke opplevd tette dyser.

Produksjon av blyhagl

Shotmaker Shotmaker

Shotmakeren i aksjon.

Når maskinen er stilt inn korrekt over kjølevæsken så er det bare å skru maskinen på og legge oppi noen barrer med bly. Etter 10-15 minutter begynner blyet å smelte, og kort tid etter dette begynner de første blydråpene å dryppe ut av dysene. Det tar ikke mange minuttene før maskinene er tom for bly, og den må hele tiden etterfylles med blybarrer.

Haglene skylles til slutt i såpevann for å få bort eventuelle oljerester fra kjølevæsken. Både størrelse og rundhet på haglene er imponerende jevn, og haglene burde være mer enn gode nok for de fleste skyttere. For å få dem helt perfekte går det an å tromle dem, gjerne med grafittpulver som også fabrikkhagl er tromlet med, slik at de ikke klumper seg i eksempelvis ladepresser.

Jeg har ikke prøvd haglene i munnlader enda, men i min Husqvarna modell 20 hanehagle i kaliber 16 var det ikke tegn til annerledes samlinger sammenlignet med bruk av fabrikkhagl. Med 55 grains FFFg og haglladninger fra 27 til 32 gram var resultatene over all forventning. 120 fot høye hagltårn ser ikke ut til å være en nødvendighet når man har tilgang på en «Shotmaker». Nå gjenstår det bare å finne en billig vismutkilde sånn at jeg kan lage meg hagl som er lovlige på jakt også etter 1. januar 2005.

Du kan bestille «Littleton's Incredible Shotmaker» på hjemmesidene til Burgess Bullets.