Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Laging av egne blyhagl

  • Laging av egne blyhagl

    Blyhagl er nå forbudt å bruke både på jakt og til baneskyting. Da denne artikkelen ble skrevet var blyhagl fremdeles lovlig. Artikkelen er fremdeles relevant, for skyttere som er tilknyttet Norsk svartkruttunion har dispensjon til å bruke blyhagl på bane. Du trenger heller ikke bruke bly når du lager hagl, du kan like gjerne bruke vismut. Denne artikkelen forteller deg hvordan du kan lage dine egne hagl.

Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Gvt.

Kategori: Patronvåpen
Publisert: 19. mai 2003 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 16. november 2007.
Antall visninger: 12258

Trapdoor

Model 1884 Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Government.

Springfield Trapdoor-rifla var et resultat av den amerikanske hærens behov for en baklader som kunne kamres for metallpatroner. Planene om å gå over til bakladere ble utarbeidet allerede under borgerkrigen (1861-65), og børsemakere fra hele verden ble invitert til å komme med forslag til ny geværkonstruksjon. På tross av dette ble vinneren Erskine S. Allin, som arbeidet ved den statseide Springfield-fabrikken. Hans konstruksjon ble sannsynligvis foretrukket fordi den var basert på en ombygning av Springfields munnladningsmusketter Model 1861 og 1863 i kaliber .58. Dette gjorde at fremstillingen av geværene ble svært billig, sammenlignet med et gevær som eventuelt måtte lages helt fra bunn av. Hæren hadde et voldsomt overskudd av munnladningsmusketter fra krigen, og disse kunne bygges om. Munnladningsmuskettene var nå foreldet til tross for at de eldste muskettene knapt var fem år gamle da ombyggingen til trapdoor-mekanisme begynte.

Trapdoor

Model 1861 Springfield og
Model 1884 Springfield Trapdoor.

Den første Trapdoor-rifla, eller «Allin Conversion» som modellen egentlig het, ble først kamret for en .58 kaliber (14,7 mm) randtenningspatron. I bakkant fikk pipene frest ut en åpning, og et sluttstykke ble passet inn og hengslet til pipa. Sluttstykket ble åpnet ved at det ble skjøvet fremover med tommelen. Den første modellen fikk modellnavnet Model 1865, og ble senere kalt «First Allin». Siden det ble brukt så mange gamle deler kom produksjonskostnadene på beskjedne 5 dollar per våpen. Hylsa ble kalt .58-60-500. 60 står for kruttladningen, 60 grains, og 500 står for kulevekten som var 500 grains.

Amerikanske militærmyndigheter fant raskt ut at kaliberet var for stort. De neste modellene, 1866 og 1868 ble kamret for en patron i .50 kaliber, nemlig .50-70-450, eller bare .50-70 Government som den er mest kjent som i dag. Denne patronen er ganske lik den norske 12,17x44 patronen, men den er en smule kraftigere. Det var ikke før i 1873 at den kanskje mest legendariske Trapdoor-rifla ble introdusert: Model 1873 Springfield Trapdoor. Kaliberet ble justert ned til .45, og patronen var den legendariske .45-70 Government, med enten 405 eller 500 grains kule. En øvet skytter kunne skyte 12-13 skudd i minuttet med en Springfield Trapdoor.

Trapdoor-geværet ble også laget i karabinversjoner. George A. Custers kavalerisoldater var bevæpnet med .45-70 Springfield Trapdoor-karabiner da de ble slått av indianerne i slaget ved Little Big Horn i 1876. Riflene og karabinene var i tjeneste helt til den spansk-amerikanske krig i 1898, selv om hovedvåpenet nå var Krag-Jørgensen-rifler i kaliber .30-40. På slutten ble det brukt røyksvakt krutt i Trapdoor-riflene. Den dag i dag selges det fabrikkladede .45-70-patroner som kan brukes i originale Trapdoor-rifler. Jeg har selv prøvd røyksvake fabrikkladede patroner fra Federal i en original Model 1873 Trapdoor, men det ble med fem skudd. Dessverre var jeg så dum at jeg solgte denne rifla.

Springfield Trapdoor Springfield Trapdoor Springfield Trapdoor
Bilde 1 til venstre viser en moderne røyksvak .45-70-patron og en svartkruttpatron i samme kaliber. Bilde 2. viser en .45-70-patron (til venstre) sammen med en 12 mm Remington-patron. Bilde 3 lengst til høyre viser en .45-70-patron med papirviklet kule.

Tekniske spesifikasjoner for Model 1873 Springfield Trapdoor

  • Lengde: 52"
  • Pipelengde: 32.6"
  • Rifler: tre stk
  • Rifledybde: .005"
  • Riflestigning: 1:22"
  • Kaliber .45"
  • Patron: .45-70-405/500 Government (sentertent)

Det lages også replikautgaver av Trapdoor-riflene, selv om de også er å få tak på som originalvåpen. Pedersoli lager blant annet både infanteri- og karabinutgaven som kan skaffes via Sarpsborg våpen.

Skyting med Springfield Trapdoor

Springfield Trapdoor
Springfield Trapdoor

Model 1873 rifle og karabin.

.45-70-patronene er enkle å lade, og kan også lades uten spesielt ladeverktøy. Kulene som benyttes i Trapdoor-rifler måler .457", .458" eller .459" i diameter. Nær sagt alle fabrikanter av kuletenger lager tenger som kan brukes i Trapdoor-rifler. Den originale kruttladningen var 70 grains svartkrutt i de lange geværene og 55 grains i karabinene. Karabinene kan også lades med ladninger opp mot 70 grains, men rekylen vil da bli hardere.

Det går an å bruke både Fg, FFg og FFFg, men hva som er best er det umulig å si noe om. Det avhenger av kombinasjonen kule, fett, mellomladninger og selvfølgelig kruttmerke. Det er etter hvert blitt en klisjé, men alle svartkruttvåpen er forskjellige og liker forskjellige ladninger. Den vanlige regla mange lirer av seg: «det finnes ingen ladedata, bare fyll opp hylsa med svartkrutt» begynner jeg å bli lei av. Det smeller som det skal, ryker som det skal, men det er langt i fra sikkert at det treffer som det skal dersom man bare «fyller opp hylsa med krutt». De fleste våpen er kresne på ladningene. Ladevekter på mellom 62-72 grains FFg svartkrutt er et fornuftig utgangspunkt når du skal starte eksperimenteringen med .45-70 Gvt. Du vil uansett ikke få plass til ladevekter over 70 grains i moderne hylser som har tykkere vegger enn de originale. Det er også en fordel å komprimere kruttet for å få optimal forbrenning. Dette kan du for eksempel gjøre med en tapp du skrur i ladepressa. Det er som regel også lurt å bruke enten kartongskiver, bivoks- eller filtforladninger over kruttet. Dette gir ekstrasmurning som er ekstra viktig når en skyter med svartkrutt. De fleste sverger også til magnumtennhetter.

Det selges diesett til .45-70-patroner, og særlig dyre er de heller ikke sammenlignet med moderne kalibre. Det kamres fremdeles moderne rifler i armépatronen fra 1873, og derfor er det etterspørsel etter diesettene ennå. På grunn av dette er også tilgangen på hylser og kuler og kuletenger grei. Dersom du ikke har ladeverktøy er ikke det en katastrofe. Se artikkelen om skyting med Remington rolling block for å se hvordan du kan lade patroner uten ladeverktøy.

Springfield Trapdoor

Patron i kammer.

Før skyting må kammer og løp være tørrpusset og fri for olje. Når geværet skal lades spennes først hannen i helspenn. Deretter skyves sluttstykke-tappen forover slik at «luka» går ut av lås og kan skyves forover. En patron skyves deretter inn i kammeret med tommelen før kammerluka lukkes igjen. Pass på at luka går i lås. Geværet er nå klar til å avfyres. Etter skuddet er avfyrt åpnes luka på samme måte, og tomhylsa blir kastet ut. Etterpå er det bare å lade en ny patron i kammeret.

Spesifikasjoner for patronene til Model 1873 Springfield

Riflepatron .45-70-405: Kobberhylsa var ladet med 70 grains muskettkrutt og en smurt 405 grains hulbasekule av bly. Utgangshastigheten var ca. 411 m/s.

Karabinpatron .45-55-405: Kobberhylsa var ladet med 55 grains muskettkrutt og en smurt 405 grains hulbasekule av bly. Utgangshastigheten var ca. 335 m/s.

Andre patroner:

Riflepatron Model 1882: .45-70-500: Kruttmengden er den samme som Model 1873 patronene, men kula veier nå 500 grains. Utgangshastigeheten var ca. 401 m/s.