Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Papirviklede kuler

    • Papirviklede kuler

      I dag er det bare de ivrigste entusiastene som bruker papirviklede kuler, men da metallpatronene for alvor begynte å bli utbredt på 1870- og -80-tallet var papirviklede kuler langt vanligere enn kuler med smøreriller. Enkelt forklart er en papirviklet kule omsluttet av et stykke papir rundt kulas bæreflate. Selve kula har glatte sider uten riller. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirviklede kuler...

    Muskettens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6005

    Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

    Muskettdeler

    1. Kolbe
    2. Kolbehals
    3. Kolbenakke
    4. Hæl
    5. Kolbekappe med kappeskruer
    6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
    7. Flintlås
    8. Pipas kammerende
    9. Ladestokk
    10. Fremste rembøyle med skrue
    11. Rørken
    12. Rørkenstifter
    13. Spissrørken
    14. Pipemunning
    15. Korn
    16. Bajonettknast
    17. Øre for rembøylseksruen
    18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
    19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
    20. Fenghull
    21. Sikteskur
    22. Svansskrueblad/tange
    23. Svanskrue
    24. Pipe
    25. Bakre rembøyle med skrue
    26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
    27. Avtrekker
    28. Bøylebeslagskruer
    29. Underbeslag/avtrekkerblikk
    30. Bajonettdølle
    31. Bajonetthals
    32. Sikksakkspor
    33. Krage
    34. Klinge
    35. Fremste låsblikkskrue
    36. Bakre låsblikkskrue
    37. Sideblikk/skrueblikk
    38. Nesebeslag
    39. Krysskrue
    40. Bremsefjær for ladestokken
    41. Rørkenrygg
    42. Kolbenese
    43. Pipestift
    44. Skjeftenese
    45. Forskjefte
    46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
    47. Kinntre
    48. Svansskruens nøkkeltapp