Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Portrett av en original Remington-revolver

  • Portrett av en original Remington-revolver

    Mens den amerikanske borgerkrigen raste på sitt mest intense i juni 1863, forlot en nyprodusert perkusjonsrevolver porten på Remington-fabrikken i den vesle byen Ilion i New York. Denne artikkelen tar for seg Remingtons New Model Army-revolver

Muskettens forskjellige deler

Kategori: Diverse
Publisert: 6. juni 2004 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 5849

Den glattløpede militære flintlåsmusketten var infanteriets standardvåpen i mange hundre år før perkusjonsmuskettene og bakladningsvåpnene tok over fra midten av 1800-tallet. Den norske Hæren fikk våpen fra Danmark under hele foreningstiden, mens det ble påbegynt en egen muskettproduksjon på Kongsberg først etter at unionen med Sverige var et faktum i 1814. En typisk norsk-dansk flintlåsmuskett kunne se slik ut:

Muskettdeler

  1. Kolbe
  2. Kolbehals
  3. Kolbenakke
  4. Hæl
  5. Kolbekappe med kappeskruer
  6. Bøylebeslag/Avtrekkerbøyle
  7. Flintlås
  8. Pipas kammerende
  9. Ladestokk
  10. Fremste rembøyle med skrue
  11. Rørken
  12. Rørkenstifter
  13. Spissrørken
  14. Pipemunning
  15. Korn
  16. Bajonettknast
  17. Øre for rembøylseksruen
  18. Dobbeltøre - stiftøre - til feste for rørken
  19. Enkeltøre - stiftøre - for feste av pipa til skjeftet
  20. Fenghull
  21. Sikteskur
  22. Svansskrueblad/tange
  23. Svanskrue
  24. Pipe
  25. Bakre rembøyle med skrue
  26. Bøylefot. Støtfanger for ladestokken
  27. Avtrekker
  28. Bøylebeslagskruer
  29. Underbeslag/avtrekkerblikk
  30. Bajonettdølle
  31. Bajonetthals
  32. Sikksakkspor
  33. Krage
  34. Klinge
  35. Fremste låsblikkskrue
  36. Bakre låsblikkskrue
  37. Sideblikk/skrueblikk
  38. Nesebeslag
  39. Krysskrue
  40. Bremsefjær for ladestokken
  41. Rørkenrygg
  42. Kolbenese
  43. Pipestift
  44. Skjeftenese
  45. Forskjefte
  46. Bakskjefte = nr. 1 kolbe + nr. 2 kolbehals
  47. Kinntre
  48. Svansskruens nøkkeltapp