Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Langrifle-prosjektet

    • Langrifle-prosjektet

      Denne artikkelen tar for seg byggingen av en langrifle i et lite børsemakerverksted i Iowa. Vi følger byggingen fra bunnen av. Børsemakeren, Steven Bookout lagde denne rifla til meg i 2001, og rifla som Bookout ga navnet «Death Wind» er ett av mine mest dyrbare våpen.

    Sharps Model 1874 – Del 1: Historien bak

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 3. september 2008 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 3. september 2008.
    Antall visninger: 14117

    Shiloh Sharps

    På 1870 og -80-tallet pågikk det en storstilt nedslakting av bison på de nordamerikanske præriene. Våpnene som ble foretrukket av de profesjonelle jegerne var kraftige enkeltskuddsrifler, som regel i kaliber .50, .45 eller .44. Den kanskje mest kjente av disse riflene var, ved siden av Springfields Model 1873 Trapdoor og Remingtons rolling block, den legendariske Sharps Model 1874.

    Mannen bak Sharps-mekanismen het Christian Sharps (1810-1874). Sharps hadde bakgrunn fra våpenfabrikken ved Harpers Ferry, og startet tidlig å eksperimentere med sine egne patenter. Det originale patentet på Sharps-mekanismen ble tatt ut allerede i 1848. Sharps Rifle Manufacturing Company ble opprettet i 1851, og fabrikken holdt til i Hartford i staten Connecticut. Christian Sharps trakk seg derimot ut fra foretaket så tidlig som i 1853, og det er ingenting som tyder på at han hadde noe med videreutviklingen av Sharps-riflene å gjøre etter dette. Christian Sharps selv fortsatte under foretaket C. Sharps & Company, før han i 1862 gikk i kompaniskap med William Hankins under navnet Sharps & Hankins.

    Forløperne

    Perkusjons-Sharps

    Sivil perkusjons-Sharps i kaliber .54.

    Sharps-rifla fikk som så mange andre sitt gjennombrudd under den amerikanske borgerkrigen. Bakladningskarabiner og -rifler med perkusjonsmekanisme fra Sharps Rifle Manufacturing Company ble brukt med suksess av Nordstatene, både av hæren og marinen, mens Sørstatene produserte kopier av våpnene. Under borgerkrigen ble det blant annet brukt karabiner med modellår 1851, 1853, 1859 og 1863, og rifler med modellår 1859 og 1863. US Cavalry var den største brukeren av Sharps-våpen under krigen.Totalt 80 kavaleriregimenter var enten helt eller delvis oppsatt med Sharps-karabiner. Sharps-riflene er kanskje best kjent for sin tjeneste i 1. og 2. regiment av US Sharpshooters; to skarpskytteravdelinger ledet av oberst Hiram Berdan. Felles for alle perkusjonsmodellene var at de ble ladet med papir- eller linpatroner. Etter krigen ble det satt i gang en storstilt omgjøring av Sharps-våpen fra perkusjonsantenning til metallpatron.

    Sharps Model 1874

    Model 1874 Sharps

    Kammerblokken senket.

    Model 1874 Sharps

    «Pewter nose cap».

    Den mest kjente metallpatronmodellen fra Sharps er Model 1874. Modellbetegnelsen er egentlig litt misvisende. Modellen som ble kalt Model 1874 var i produksjon allerede i 1871, så et mer passende navn ville vært Model 1871. Sannsynligvis var det markedsføringsårsaker som lå til grunn for modellbetegnelsen Model 1874. Modellen ble laget i flere forskjellige sivile utgaver: jaktrifler («sportere»), forskjellige konkurranserifler, som for eksempel, Mid-range, Long-Range og Creedmoor. Det ble også produsert et begrenset antall Schuetzen-rifler for stående skyting. Model 1874 ble i tillegg laget i en militær helstokkversjon.

    Det var Model 1874 Sporting Rifle som ble laget i flest eksemplarer, selv om det bare ble laget beskjedne 6500 slike rifler. Antallet forteller litt om produksjonsomfanget av

    Sharps' metallpatronrifler dersom man sammenligner med de over 100 000 perkusjonsvåpnene som ble produsert. Mange av perkusjonsvåpnene ble senere bygget om til metallpatron.

    Sharps Rifle Manufacturing Company var å regne som en custombutikk der kunden fikk det våpenet han ville ha. Kunden kunne blant annet velge:

    Pipelengde: fra 21,5" til 36"
    Pipevekt: 7 til 25 pund
    Pipeform: Åttekantet, rund eller halvt rund/halvt åttekantet
    Treverk: Fra ordinær til fancy
    Kolbe: Militærkolbe eller haglekolbe
    Kolbekappe: Flere tilgjengelige typer i både stål og hard gummi
    Kaliber: Alle tilgjengelige Sharps-kalibre
    Avtrekk: Snellert eller vanlig
    Sikter: Åpne, diopter eller kikkertsikter

    Økonomisk sett gjorde ikke Sharps det særlig bra etter krigen. Det var først da bøffeljakten for alvor tok til på 1870-tallet at firmaet fikk et lite oppsving, men da bøffelen forsvant minket også etterspørselen etter bøffelrifler. I 1881 stengte portene til Sharps Rifle Manufacturing Company for siste gang, og produksjonen av Sharps-rifler ble lagt ned.

    Sharps-kalibre

    Shiloh Sharps

    Sharps-rifle og Remington-revolver.

    Shiloh Sharps

    Sharps-blokka.

    Sharps leverte i Model 1874 i kaliber .40, 44, 45 og 50, men kammerlengden kunne variere. .40-kalibrene ble også kamret for både flaskehalshylser og rette hylser. .44-77 var vanligst i begynnelsen. I 1876 flyttet fabrikken fra Hartford i Connecticut til Bridgeport i samme stat. På de riflene som ble laget i Bridgeport overtok .45-70 hegemoniet. En skytter som bestilte seg en Sharps-rifle, kunne blant annet velge mellom følgende kalibre:

    • .40-50 Bottleneck
    • .40-50 Straight
    • .40-70 Bottleneck
    • .40-70 Straight
    • .40-90 Bottleneck
    • .44-60
    • .44-77
    • .44-90
    • .45-70
    • .45-90
    • .45-100
    • .45-110
    • .50-70
    • .50-90

    Legg merke til at .45-120 ikke er på listen. .45-120 ble aldri kamret i en original Sharps-rifle, selv om mange replikafabrikanter kamrer Sharps-rifler i dette kaliberet i dag. Det samme gjelder .50-140 og .40-65. .50-140 kom på markedet tre å etter at Sharps la ned produksjonen, og .40-65 er opprinnelig en Winchester-patron som aldri ble brukt i en original Sharps.

    Konkurranse fra Remington rolling block

    På 1870- og -80-tallet var det først og fremst Remington rolling block som var hovedkonkurrenten til Sharps, både på bøffeljaktmarkene og i baneskytingskonkurranser. Hva slags våpen som var best er vanskelig å si. I konkurranser var de ofte presisjonsmessig jevnbyrdige. Markedsføringen til både Sharps og Remington hevdet at deres rifler var best, gjerne med resultater fra konkurranser som støttet opp om argumentene. Et eksempel er overskriften fra en annonse Sharps satte inn i Army & Navy Journal i 1875: «The Superiority of the Sharps Established. Sharps versus Remingtons». Her blir det blant annet brukt som argument at ved en internasjonal konkurranse i Dollymount i Irland ble det gjennomsnittlig skutt 162 poeng med Sharps-rifler og 160 poeng med Remington rolling block. Med andre ord: Neppe det en kan kalle overlegent.

    Shiloh Sharps

    Sikker mekanisme
    forhindret ulykker.

    Sharps argumenterte også for at Sharps-mekanismen var sikrere enn rolling block-mekanismen. Dette kan det kanskje være mer hold i. «Sharps Rifles Never Shoot Backwards» var et argument de ofte brukte i annonser. Dette var et direkte stikk mot Remingtons rolling block. I teorien kan skuddet gå av når skytteren lukker blokka på en rolling block, for eksempel dersom tennstiften har rustet eller frosset fast i blokka, eller ved bruk av sensitive tennhetter. En konsekvens er at skuddet kan gå av uten at blokka er lukket, noe som igjen kan påføre skytteren skade. Det er nærmest umulig at et skudd som går av mens blokka lukkes på en Sharps kan slå tilbake og skade skytteren.

    Replikaprodusenter

    Det er flere fabrikanter som lager kopier av Sharps-våpen i dag, både perkusjonsmodellene og metallpatronmodellene. De beste blir laget i USA av Shiloh Rifle Manufacturing Company, som holder til i Big Timber i Montana. Shiloh arbeider omtrent som den originale Sharps-fabrikken, der kundene selv kan sette sammen hvilket våpen de vil ha. Sharpsen som er avbildet og omtalt i denne artikkelen er laget av Shiloh. Både håndverk og finish er upåklagelig fra Shilohs side.

    Shiloh laget rifla som Tom Selleck brukte i filmen Quigley Down Under fra 1990, noe som bidro sterkt til å øke populariteten til våpentypen. Min erfaring er at folkene på fabrikken er svært hyggelige og imøtekommende, med en upåklagelig kundeservice. Den eneste ulempen med Shiloh er at de har flere års ventetid. Shiloh lager kopier av både Model 1863 (perkusjon) og flere varianter av Model 1874.

    Nedenfor kan du se et klipp fra filmen Quigley Down Under. Skuddene som blir avfyrt er selvfølgelig urealistiske, men du får et godt inntrykk av hvordan en skytter opererer rifla.

    I Big Timber er det også et annet firma som produserer Sharps-rifler. Navnet på firmaet er C. Sharps Arms, Inc. C. Sharps Arms var en gang i tiden en del av Shiloh, men brøt ut og startet sin egen fabrikk. C. Sharps Arms lager også svært gode rifler som av mange blir regnet å være like gode som Shilohs.

    Det er flere forskjellige italienske produsenter av replika Sharps-rifler. De beste kommer fra Pedersoli, men firmaer som Armi Sport, IAB og Pedretti produserer også kopier. Pedersoli-riflene er av god kvalitet, og en Pedersoli Sharps vil ofte kunne hevde seg i konkurranse med en Shiloh på skytebanen. Finish og tilpasning mellom treverk og metall er derimot dårligere på en Pedersoli sammenlignet med en Sharps fra Shiloh eller C. Sharps Arms. Armi Sport ligger nok hakket under Pedersoli når det gjelder kvalitet.

    Kilder

    Dersom du vil grave dypere i historien om Sharps, så vil jeg anbefale boka Sharps Firearms av Frank Sellers. Dette er det mest komplette verket om emnet.