Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig kammerlader

    • 18 lødig kammerlader

      På midten av 1800-tallet var den norske Hæren og Marinen oppsatt med et etter datidens mål, svært moderne våpen. I denne artikkelen kan du lese om den gamle norske kammerladeren. Du får vite litt om historien bak, men også hvordan kammerladeren fungerer i praktisk bruk.

    Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading

    Kategori: Patronvåpen
    Publisert: 5. august 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9685

     

    Skive skutt liggende med reim på 100 meter med .45-70 Government ladet med svartkrutt. 99 poeng av 100.

    Samling på 100 meter med .45-70 Gvt.

    Illustrasjon av ladeprosessen.

    Grafisk illustrasjon av ladingen.

    Luftlommer må ikke forekomme. Fyll opp tomrommet med semulegryn eller mellomladninger.

    Luftlommer må ikke forekomme.

    Tennhetteisetting med Lyman 310 Tong Tool.

    Tennhetteisetting med Lyman 310.

    Ladepresse

    Fylling av semulegryn.

    Denne delen tar for seg selve ladingen av patronene. Før du begynner, så husk på at desto mer nøyaktig og konsekvent du er i det du foretar deg, desto bedre og mer presis blir ammunisjonen din.

    På forhånd må du finne ut hva den totale lengden på patronene dine skal være, hvor langt ned i hylsa kula skal settes og hvor mye plass kruttet og forladningene tar i hylsa. Dette må du gjøre for å finne ut om kombinasjonen av settedybde, krutt og mellomladninger ikke gir luftrom i patronen. Luft mellom kula og kruttet kan forårsake høyt trykk som i verste fall kan gi buling av kammeret, men du er også garantert ujevn ammunisjon dersom du lader med luft mellom krutt og kule. Eventuelt tomrom MÅ fylles med enten forladninger eller semulegryn. Dersom du har for mye krutt kan kruttet komprimeres (se under).

    Steg 1: Sizing og utviding av hylsemunningen:
    Sizing er som nevnt ikke nødvendig dersom hylsene kamrer greit, men om de er trange kan hylsene hals- eller helpresses i kalibreringsdien. Sizingen har to funksjoner: for det første presse ned hylsa slik at den passer i kammeret og for det andre redusere diameteren på hylsehalsen slik at det blir tilstrekkelig «neck tension» når kula settes i hylsa. Du bør lese instruksjonene som følger med die-settet ditt for å finne ut hvordan du stiller inn hel- eller halspressingsdien.

    Steg 2: Utviding av hylsemunningen:
    Dersom hylsemunningen er for trang for kula må den utvides i hylseutvidingsverktøyet (ekspander-dien), slik at kula og/eller hylsa ikke skades når kula settes i. Dette verktøyet lager en liten utviding i munningen på hylsa, slik at kulebasen kan entre hylsa uten at det skaves av bly, eller at hylsa presses i stykker.

    Steg 3: Tennhetteisetting:
    Det neste du gjør er å sette i tennhetta. Dette gjøres som regel med tennhetteisetteren på ladeverktøyet, men du kan også gjøre det uten verktøy: Sett tennhetta på et hardt underlag, sett hylsa over hetta, stikk en tredor inn i hylsa og bank forsiktig på doren med en gummihammer. Som nevnt over kan du legge et stykke avispapir mellom hylsebasen og tennhetta når du setter den i.

    Steg 4: Kruttfylling:
    Kruttet må enten måles eller veies før du fyller det i hylsa. Skal du være ekstra nøyaktig så veier du kruttet på en kruttvekt, men en tilfredsstillende metode er å måle opp ladningen med et kruttmål. Jeg foretrekker Lymans No. 55 kruttmål, og dette målet er presist innenfor +/- 0,25 grains. Konkurranseammunisjon blir kontrollveid etter oppmåling for å sikre at hver ladning veier akkurat like mye.

    Steg 5: Komprimering av kruttet:
    Dette steget er ikke nødvendig, men kan gjøre underverker for presisjonen fordi kruttet forbrenner bedre og renere. Det finnes flere metoder for å komprimere kruttet. Én metode er å tømme kruttet sakte gjennom et langt rør og opp i hylsa. Dette pakker kruttkornene godt. Et slikt rør følger ofte med kruttmål som er beregnet for svartkrutt, og lengden er som regel 24” (61 cm). Alternativt kan du bruke vibrasjonene fra en barbermaskin til å komprimere kruttet: Hold en hylse fylt med krutt inntil en vibrerende barbermaskin, og du vil se at kruttet pakker seg sammen i hylsa.

    Kruttet kan også komprimeres mekanisk ved hjelp av en tapp du setter i ladepressa. Jeg bruker en komprimerings-die jeg har kjøpt fra Buffalo Arms. Dette er en plugg som er litt mindre enn hylsas innvendige diameter. Pluggen passer i en ekspanderings-die, og du kan justere hvor mye du vil komprimere kruttet. Best resultat blir det dersom du heller kruttet gjennom et rør først, og deretter komprimeres mekanisk.

    Sveitserkrutt liker generelt ikke å bli komprimert mye. Jeg komprimerer min .45–70 Gvt.-ammunisjon 1,5–2 mm (sveitser 4), men har også fått gode resultater med komprimering opp til 4 mm. Jeg vet om skyttere som komprimerer så mye som 7–8 mm med krutt fra Wano. Igjen, her er det bare til å eksperimentere, og finne ut hva som fungerer for ditt våpen.

    Steg 6: Forladninger:
    Forladningene er kanskje det enkleste å lade. Bruker du pappforladninger så bare sett dem i hylsemunningen og press dem ned mot kruttet med en dor. Det er selvsagt mulig å lade flere forladninger over hverandre, for eksempel en kartongskive, en bivoksskive og en ny kartongskive. Kun fantasien setter grenser, men ofte holder det med én kartongskive. Dersom forladningen er hard lønner det seg å sette den i før eventuell mekanisk komprimering.

    Steg 7: Sette i kula:
    Det gjør ingenting om kula settes helt løst i hylsa uten at den blir presset fast. Mange toppskyttere sverger til den metoden. Jeg liker helst å presse fast hylsa ved hjelp av kuleisetter-dien siden ammunisjonen da blir lettere å håndtere og transportere. På kuler med smøreriller kan du bruke både rullekrymp og «taper crimp», men på papirviklede kuler bør du unngå rullekrympen fordi den kan rive opp papiret. Du må eksperimentere for å finne ut hvor mye du skal krympe fast kula – dette er også en faktor som har innvirkning på presisjonen.

    Skyting!

    Blåseslange.

    Blåseslange

    Svartkruttpatroner

    Blåseslange i kammeret.

    Nå er du kommet så langt at du kan skyte. Tørrpuss løpet før skyting, og skyt det som kalles pusseskudd eller slamskudd – et skudd i vollen som har som oppgave å slamme til løpet.

    Når du skyter er det flere måter å kontrollere kruttslammet på. De mest vanlige er pussing mellom hvert skudd eller bruk av «blow tube» – også kalt «blåserør» eller «blåseslange». Når du skyter med kuler med smøreriller og pusser mellom skuddene skal ikke løpet pusses rent – du skal bare gjøre forholdene i løpet likt fra skudd til skudd. En våt lapp etterfulgt av en tørr er en vanlig metode. Med papirviklede kuler er situasjonen en annen (se artikkelen om papirviklede kuler).

    Bruk av blåserør er en annen god metode. Et blåserør er en hylse som det er montert en gummislange på. Rett før du kamrer en ny patron så stikker du denne hylsa inn i kammeret, og blåser fra tre til fem dype drag inn i løpet. Pass på å ikke inhalere! Varmt, tørt vær, med lav luftfuktighet krever kanskje en ekstra blås. Fuktigheten fra pusten gjør at kruttslammet mykner. Du bør blåse rett før du kamrer for å holde fuktigheten i løpet konstant fra skudd til skudd. Dersom du blåser, for så å somle litt rundt på standplass, kan du risikere at slammet tørker inn igjen.

    Nå skal du ha fått en del tips som kan hjelpe deg i gang, men dersom du ikke er fornøyd med presisjonen kan du gjøre følgende grep:

    • Gå opp eller ned på kruttladningen (fra 0,5 til 2 grains om gangen)
    • Skifte kruttgranulering (prøv først steget over)
    • Skifte kulefett
    • Endre komprimeringen
    • Skifte pusse- eller blåserørtaktikk
    • Skifte mellomladning
    • Skifte tennhette