Forum

Marked


Dagen i dag

28. juli 1794

Den franske revolusjonære og juristen Maximilien de Robespierre ble henrettet på Place de la Révolution... Les mer ...

Dagen i går

27. juli 1872

Møte mellom tapprifle og bjørn


28. juli 1794

Maximilien de Robespierre ble henrettet
Den franske revolusjonære og juristen Maximilien de Robespierre ble henrettet på Place de la Révolution sammen med 108 av sine tilhengere. Han var et viktig medlem i Comité de salut public, på norsk ofte oversatt til Velferdskomitéen, som ledet Frankrike under skrekkveldet. Robespierre sto bak omfattende utrenskninger og henrettelser.

Dagen før ble Robespierre avsatt av nasjonalkonventet, hvis medlemmer fryktet ytterligere utrenskninger. Han ble nesten straks befridd ved våpenmakt av sine tilhengere, men ble tatt igjen etter en fortvilt forsvarskamp sammen med sine mest trofaste tilhengere i Hôtel de Ville. Etter noen minutters tumulter var maktkampen over; Robespierre ble skuddskadet i hodet og fakket av konventets tropper.

I hendene på nasjonalkonventet og ute av stand til å snakke av fryktelige smerter, ble han ført uten rettegang til giljotinen den 28. juli, følgende dag, og ble avrettet på Place de la Révolution sammen med 108 av sine tilhengere.

Robespierres fall er en del av den blodige oppløsningen av Thermidorkrisen, en av revolusjonens store vendepunkter. Etter Thermidorkrisen ble skrekkveldet avviklet, blant annet på grunn av at Frankrike ikke lenger var like utsatt for faren for invasjon etter fremganger for de hardhendte tiltak som var blitt satt inn for å motvirke den dype politiske, sosiale og økonomiske krisen i landet. Skrekkveldet begynte å bli til en trussel mot skrekkmennene selv. Derfor så de seg nødt til å gripe inn mot den fremste representanten for regimet, Robespierre.

27. juli 1872


Møte mellom tapprifle og bjørn
Aftenposten beskriver møtet mellom en jeger bevæpnet med tapprifle og en bjørn:

«[Jægeren] havde en gammel Taprifle hos sig, og skjønt den var i miserabel Stand og ladet med en Kugle, der ikke passede i Løbet, men var udforet med Filler etc. saa traf han dog Bamsen med et udmærket Skud. Kuglen gik ind i munden og ud igjen og derpaa atter in i Brystet. Efer at have modtaget denne Hilsen gjorden den helt om, sprang ca. 50 Alen og falt død om.»


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lag din egen skytereim

    • Lag din egen skytereim

      Av og til har du kanskje merket at du savner en reim til våpenet ditt. Reimer trenger ikke være vanskelige å lage. Den norske hæren brukte en reim på både kammerladerne og Remington-geværene som var laget av lær i sin helhet. Du trenger med andre ord ingen spenner. Etter å ha lest denne artikkelen skal du være i stand til å lage din egen skytereim, ved hjelp av enkle hjelpemidler.

    Skyting «Over the Log»

    Kategori: Diverse
    Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3182

    Skivene

    Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
    Det siktets på den svarte firkanten.

    Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

    I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

    Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

    I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

    Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

    Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

    Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

    Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.