Forum

Marked


Dagen i dag

25. juni 1876

Indianerne knuste den amerikanske hæren i slaget ved Little Bighorn. I slaget møttes rundt tusen sioux-,... Les mer ...

Dagen i går

24. juni 1859

Slaget ved Solferino


25. juni 1876

Slaget ved Little Bighorn
Indianerne knuste den amerikanske hæren i slaget ved Little Bighorn. I slaget møttes rundt tusen sioux-, cheyenne- og arapaho-indianerne det amerikanske 7. kavaleriregiment under ledelse av oberstløytnant George Armstrong Custer. Det amerikanske kavaleriet var sendt ut av den amerikanske stat for å stoppe gruppen av sioux- og cheyenne-indianerne, som ble ledet av blant andre Sitting Bull og Crazy Horse.

Amerikanerne hadde ikke ventet at indianerne hadde samlet så mange krigere som de hadde, og gjorde mange feil da de skulle disponere og plassere troppene sine. Custer beordret blant annet at styrken skulle deles i to, noe som skulle vise seg å bli fatalt for gruppen under hans ledelse. De ble drevet opp på en høyde der til slutt alle som en ble drept av indianerne, som angrep fra alle kanter.

Seieren førte til at den amerikanske staten ble sterkt provosert og sendte inn større styrker for å stoppe det som ble oppfattet som et indiansk overtak. Frykten som ble vakt, med store overskrifter i avisene, skapte en ny bølge av indianerhat blant de hvite, med mord og massakrer i kjølvannet. Indianerne som hadde slåss ved Little Bighorn, inkludert deres leder Sitting Bull, var stadig på flukt.

Mens Sitting Bull og hans stamme flyktet til Canada, overgav de andre seg på grunn av sult og sykdom som følge av militære nederlag. Sitting Bull vendte noen år tilbake til USA og overgav seg til myndighetene.

24. juni 1859


Slaget ved Solferino
Slaget ved Solferino fant sted et lite stykke sør for Gardasjøen i Lombardia. Den allierte franske hæren under Napoleon 3. av Frankrike og kongedømmet Sardinias hær under Victor Emmanuel 2. av Italia (også kalt den fransk-sardinske allianse) seiret over keiserdømmet Østerrikes hær under keiser Frans Josef.

Rapporter om sårede og døende soldater som ble skutt eller stukket med bajonetter på begge sider gjorde grusomhetene kjent for allmennheten. Forretningsmannen Jean Henri Dunant (1828–1910), som selv opplevde virkningene av slaget da han ankom stedet samme dag, ble inspirert av de grusomme smertene til de skadde soldatene på slagmarken. Dette la grunnlaget for Genève-konvensjonen og opprettelsen av Det internasjonale Røde Kors.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Laging av egne blyhagl

    • Laging av egne blyhagl

      Blyhagl er nå forbudt å bruke både på jakt og til baneskyting. Da denne artikkelen ble skrevet var blyhagl fremdeles lovlig. Artikkelen er fremdeles relevant, for skyttere som er tilknyttet Norsk svartkruttunion har dispensjon til å bruke blyhagl på bane. Du trenger heller ikke bruke bly når du lager hagl, du kan like gjerne bruke vismut. Denne artikkelen forteller deg hvordan du kan lage dine egne hagl.

    Skyting «Over the Log»

    Kategori: Diverse
    Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3126

    Skivene

    Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
    Det siktets på den svarte firkanten.

    Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

    I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

    Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

    I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

    Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

    Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

    Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

    Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.