Forum

Marked


Dagen i dag

15. desember 1890

Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i... Les mer ...

Dagen i går

14. desember 1718

Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten


15. desember 1890

Sitting Bull ble drept
Sioux-høvdingen Sitting Bull ble drept under et forsøk på å arrestere ham for hans rolle i åndedansbevegelsen. Sitting Bull ble født ca. 1831 og ble valgt til overhode for hunkpapa-siouxene i begynnelsen av 1860-årene. Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse blant sine egne. I juni 1876 ledet han rundt 3 500 sioux- og cheyennekrigere mot USAs 7. kavaleriregiment i slaget ved Little Bighorn der George Custer og flere kompanier av regimentet ble utslettet.

Etter slaget flyktet han til Canada med folket sitt. I Canada ble de ikke direkte forfulgt, men velkomsten var kjølig. De ble bedt om å holde seg i ro, og nabostammene i Canada var fiendtlige. Sitting Bull vendte tilbake til USA i 1881 og overga seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år, før han ble gjenforent med folket sitt i 1883. I 1885 dro Sitting Bull på turné sammen med William «Buffalo Bill» Cody, og en gruppe indianere. De viste fram sitt «Ville Vesten-show». I 1887 dro han tilbake til folket sitt,

I 1890 nådde paiute-profeten Wowokas «åndedans» indianerreservatene i Sør-Dakota. Åndedansen var en religiøs bevegelse, som skal ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel og som en forberedelse til et opprør. Åndedans ble forbudt og Sitting Bull var selv skeptisk til åndedansen. Likevel ble han mistenkt for medvirkning. Myndighetene sendte ut reservatets indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull. Under arrestasjonen oppsto tumulter og Sitting Bull ble skutt og drept av en av politimennene. Det sies at sirkushesten som han hadde fått av Cody begynte å danse da skuddene ble avfyrt, slik den var vant til fra sirkuset.

14. desember 1718


Svenskene avsluttet beleiringen av Fredriksten
Beleiringen av Fredriksten festning ble brutt da svenskene trakk seg tilbake. Festningen og havnebyen Fredrikshald (Halden) hadde vært beleiret siden 20. november 1718 da en svensk hær under krigerkongen Karl 12. gjorde sitt andre forsøk på å ta festningen. På norsk side hadde festningen en bestning på 1400 til 1800 mann, som visste at veien til Oslo lå åpen om festningen skulle falle. Den svenske hæren besto av ca. 35 000 mann. Karl 12. hadde også med seg den franske beleiringseksperten Philippe Maigret.

Svenskene trakk seg så tilsynelatende uten årsak tilbake, men senere ble det kjent at Karl 12. var blitt truffet av et dødelig skudd i hodet 11. desember. Med kongens død var kraften bak krigen borte på svensk side og en fredelig periode i Skandinavia fikk sin spede begynnelse.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • gianluca1962

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Kråkejakt med svartkrutthagle

  • Kråkejakt med svartkrutthagle

    Denne artikkelen tar for seg kråkejakt, vinklet fra en svartkruttjegers perspektiv. Artikkelen viser hvordan du kan bruke lokkeugle og kråke-, ugle og ravnelyder for å lokke til deg kråker. Når kråkene kommer nærme nok er målet å felle dem med en velrettet svartkruttladning.

Skyting «Over the Log»

Kategori: Diverse
Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 3447

Skivene

Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
Det siktets på den svarte firkanten.

Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.