Forum

Marked


Dagen i dag

30. mai 1816

Jacob Smith Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Jarmann er best kjent som konstruktør av... Les mer ...

Dagen i går

29. mai 1798

Gibbet Rath-massakren i Irland


30. mai 1816

Jacob Smith Jarmann ble født
Jacob Smith Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Jarmann er best kjent som konstruktør av Jarmann-geværet. Opprinnelig tenkte han å slå inn på en militær løpebane og gikk opp til offiserseksamen i 1840, men fikk imidlertid så dårlig karakter i tysk at han oppgav dette.

Omkring 1838 skal Jarmann ha konstruert et enkeltskudd bakladningsgevær for enhetspatroner i papp, som på tross av rosende omtale aldri ble innført i armeen, fordi det hadde en skuddhastighet på 13 skudd i minuttet og dermed et for den tid enormt ammunisjonsbehov. Dette gjorde at Jarmann la geværkonstruksjonene bort en periode.

Jarmann anla i 1854 Nylands Verksted og ledet det til 1878. Verkstedet bygde dampskip og maskiner til teknisk bruk. Men direktør Jarmann arbeidet i ledige stunder også med geværkonstruksjoner. 1870 hadde han ferdig en enkeltlader, forløperen til et 10,15 mm repetergevær med 8 patroner i et langsgående rørmagasin i skjeftet. Dette geværet ble etter mange inngående prøver med datidens beste europeiske og amerikanske geværmodeller antatt som armégevær i Norge ved kgl. resolusjon av 28. mars 1881. Jarmann fikk 24 000 kroner for arbeidet, og hans navn ble kjent over hele landet og ikke minst i utlandet. For sine geværkonstruksjoner ble Jarmann dessuten utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og av den svenske Vasaorden.

29. mai 1798


Gibbet Rath-massakren i Irland
Mellom 300 og 500 ubevæpnede irske opprørere ble massakrert av britiske soldater ved Gibbet Rath etter at de hadde overgitt seg mot et løfte om amnesti.

Det irske opprøret i 1798 var et opprør mot det britiske styret på Irland. Det varte i flere måneder. Hovedorganisatoren var United Irishmen, en republikansk og revolusjonær organisasjon, som var påvirket av idealer fra den amerikanske og den franske revolusjon. Det er også kjent som «Wolfe Tone-opprøret» etter en av de fremste lederne, Theobald Wolfe Tone.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

      Denne artikkelen er fortsettelsen på «Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1». Mens den første artikkelen tok for seg historien bak tar den praktiske bruken. Du får vite mer om kuler, hylser og hva som må til for at du skal få en Martini-Henry rifle til å fungere på skytebanen.

    Skyting «Over the Log»

    Kategori: Diverse
    Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3069

    Skivene

    Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
    Det siktets på den svarte firkanten.

    Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

    I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

    Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

    I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

    Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

    Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

    Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

    Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.