Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Med Gudbrand på reinsjakt

    • Med Gudbrand på reinsjakt

      Gudbrand Andrisson Skattebu (1836–1925) skrev ned mange historier fra villreinjaktene han var med på i Sør-Jotunheimen. Han var styrer på hytta til Den Norske Turistforening ved Tyin fra 1875 til 1899, og var på villreinjakt hvert år fra 1864 til 1899. Denne artikkelen forteller litt om våpnene Gudbrand brukte på reinsjaktene sine.

    Skyting med flintlåsmuskett

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 5. mai 2013 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9415

    Napoleon hilser sine soldater

    Napoleon hilser sine soldater.

    Flintlåsmusketter.

    Flintlåsmusketter.

    På begynnelsen av 1800-tallet var store deler av Europa innhyllet i et teppe av grå kruttrøyk. Årsaken var konflikten som oppsto i kjølvannet av den franske revolusjon i 1789. Europas gamle regimer, med konservative Østerrike, Preussen og Storbritannia i spissen, så med frykt og avsky på de liberale idealene som blusset opp i Frankrike. Med mål om å slå ned revolusjonen og gjeninnføre kongedømmet ladet stormaktene musketter og kanoner og erklærte krig mot Frankrike. Revolusjonskrigene raste med varierende intensitet fra 1792 til 1802.

    Da Napoleon Bonaparte tok makten i Frankrike i 1799 gikk krigen over i fasen som kalles Napoleonskrigene. I 1805 sluttet Sverige seg til den tredje koalisjonen mot Napoleon, mens Norge-Danmark ble tvunget over på Napoleons side etter det engelske angrepet på København i 1807.

    Standardvåpenet til infanterisoldatene under Napoleonskrigene var en glattboret munnladningsmuskett med flintlås. Musketten var langt fra et presisjonsvåpen – i hvert fall slik den ble brukt i kamp. Soldatene kjempet på geledd, eller linjer, og muskettene ble avfyrt samlet mot fienden på kort hold. Effektiv skuddavstand var fra kloss hold og opp til snaue 100 meter. Muskettene manglet rifler som kunne stabilisere kula og presisjonen avtok derfor merkbart på lengre hold. Munnladningsrifler med langt bedre presisjon ble brukt av spesialavdelinger, blant annet jegertropper, men riflene ble regnet som ubrukelige for linjeinfanteri fordi ladingen tok for lang tid og fordi vanlige soldater ble regnet som for dumme til å lade de kompliserte riflene. En trenet infanterist kunne skyte avfyre flere skudd i minuttet, mens det tok rundt et minutt å lade en rifle.

    Norsk-danske musketter var 16 lødig som standard, mens svenske musketter var 20 mm (.78") fram til 1811 da kaliberet ble redusert til 18,55 mm (.73"). Engelske musketter var i kaliber .75 (19,05 mm), mens franske var i kaliber .69 (17,5 mm). Kulene var betydelig mindre, slik at de kunne gli lett ned løpet selv om musketten var full av kruttslam.

    Muskettene ble ladet med papirpatroner, som inneholdt kruttladning og rundkule. Papirpatronene blir ofte regnet som en svensk oppfinnelse, for det var krigerkongen Gustav II Adolf (1594–1632) som først tok i bruk papirpatronene i stor skala under Tredveårskrigen. Tidligere ble muskettene ladet med krutt fra kruttflaske og løse kuler. Dette tok tid, og papirpatronene gjorde at musketten kunne lades raskere: Soldatene bet hull i bakkant av patronen, la litt krutt på fengpanna og helte resten av kruttet ned løpet, etterfulgt av kula. Overflødig papir ble kastet eller brukt som forladning.

    Videoen under viser lading av en muskett med løskrutt, men legg merke til hvor rask tenningen er.

    Det fantes flere typer muskettpatroner. Som standard inneholdt papirpatronene en enkel muskettkule, men det fantes også patroner som inneholdt to kuler, en vanlig kule og tre mindre kuler (buckshot eller «rennekuler»), eller bare rennekuler. De svenske soldatene som kjempet i Napoleonskrigen hadde 30 patroner i patrontaska. Av disse inneholdt ti patroner to kuler, mens resten inneholdt en.

    Presisjonsskyting med muskett

    I dag er det flere klasser innenfor Norsk svartkruttunion som er definert som muskettklasser. Det finnes klasser for både glattløpede lunte-, flintlås- og perkusjonsmusketter. Alle skytes på 50 meter, enten stående eller knestående. Hver klasse er delt i to: en for originale våpen og en for replikavåpen. Klassen for militær flintlåsmuskett kalles Miquelet. Det skytes på en fransk 200 meter militærskive der svarten er 40 cm og tier-ringen er 8 cm. Med muskett er dette utfordrende nok, for baksikter er ikke tillatt. I Norge har vi også en nasjonal klasse for perkusjonsmusketter som skytes etter samme regler som Miquelet-klassen.

    Muskettmodeller

    Replikaklassen domineres av kopier av franske og engelske musketter. Replikaer av den engelske Brown Bess-musketten er kanskje vanligst, men mange sverger til franske musketter. Davide Pedersoli i Italia lager gode kopier av begge. Brown Bess-musketten ble også brukt i Sverige under Napoleonskrigene, for Sverige kjøpte et parti på 23 000 musketter av England etter at krigen mot Russland brøt ut i 1808. Forsendelsen inkluderte også 6,3 millioner patroner og 350 000 flinter.

    Mens norske musketter stort sett er bygget om til perkusjon og flintlåsmuskettene er forbeholdt samlerne, er det relativt enkelt å finne gode originale musketter i Sverige. Det finnes en rekke modeller, og en av de beste blir regnet for å være "Gevär M-1815". En M-1815 med den karakteristiske omvendte C-hanen er kanskje en av de vakreste muskettene som finnes. Modellen er nesten identisk med forgjengeren M-1811 – bare mindre forskjeller som farge, ladestokk og ladestokkfjær skiller dem. M-1815 ble utviklet helt mot slutten av flintlåsperioden, og innehar alle egenskapene en god muskett skal ha. Den har til og med et primitivt gropsikte på svansskruen, og en uthulning til kinnet på kolben. På grunn av siktet er M-1815 ikke tillatt brukt i internasjonale svartkruttkonkurranser, men i nordisk sammenheng kan den brukes dersom sikteskåret blir tettet med for eksempel metallplast («plastic padding»). I 1838 kom et nytt baksikte som var festet i et svalehalespor, og dette kan lett fjernes. M-1815-38 med fjernet baksikte er tillatt internasjonalt.

    Ammunisjon og ladeutstyr

    I dag brukes nesten unntak rundkule og fettlapp til konkurranseskyting. Dette gir bedre presisjon sammenlignet med papirpatroner fordi kula ligger stødigere i løpet og gasstetningen blir bedre. Det kan være lurt å bruke en tjukk lapp og en underdimensjonert kule.

    Kuler og fettlapper

    Kuler støpt med original militær støpeblokk.

    Kuler støpt med original militær støpeblokk.

    Flintlåsmusketter.

    Støpeblokker fra Jeff Tanner.

    Kulene bør støpes av rent bly. Til originale musketter kan det være vanskelig å skaffe kuletang som støper kuler av riktig diameter. Selv om kaliberet nominelt var 18,55 mm i M-1815, så kunne kaliberet variere fra ca. 18,25– 18,6 mm. Kula var 17,5 mm (.69"), og ladningen hele 154 grains muskettkrutt, men i denne ladningen inngikk også fengkruttet.

    Et godt tips er å få laget en tang av Jeff Tanner i England. Hans muskettkuletenger koster bare rundt 230 kroner, og han lager den diameteren du vil ha. Tengene er litt primitive, og mangler kutteplate, men overflødig bly kan lett skjæres eller klippes av.

    De siste årene har de beste muskettskytterne begynt å gjøre kulenes overflate ruglete. Dette blir gjort ved å rulle kulene mellom to filer, eller to stykker grovt sandpapir. Tanken er at kula skal oppføre seg som en golfball i lufta. Golfballen har også som kjent mange små groper på utsiden for å bedre flygeevnen.

    Fettlapper kan du klippe til selv av et sterkt naturlig stoff, for eksempel bomull eller lin. Dongeri fungerer utmerket. Jeff Tanners kone Chris selger fettlapper i god kvalitet i forskjellige tykkelser og diametere, og de fås på adressen som er angitt ovenfor. I min M-1815, som har en løpsdiameter på rundt 18,6 mm, bruker jeg en .700" (17,78 mm) rundkule av rent bly og en .031" tykk fettlapp fra Tanner. Diameteren på lappen er 1.75" (44,5 mm).

    Lappene må smøres før bruk. Noen sverger til oljer, andre til fett – som for eksempel BoreButter. Vann fungerer også godt.

    Krutt

    Det anbefales ofte å bruke grove svartkruttgranuleringer som Fg, P eller sveitser 5 i grovkalibrede musketter, men raskt svartkrutt fungere ofte like bra. Jeg har brukt 55 grains sveitser 2 i min M-1815 med godt resultat. Dette kruttet blir som regel brukt i pistoler og revolvere, men brenner raskt og rent. Finkornet krutt gir mindre kruttslam, noe som er en fordel siden det ikke er lov å pusse mellom skuddene i Miquelet-klassen. Husk at raskt krutt må brukes i små mengder siden trykket også blir høyere med finkornet krutt.

    Eventuelt kan du bruke grovere granuleringer. Jeg har fått god presisjon i min .75 kaliber Pedersoli Brown Bess-karabin med .735" kule og 80–90 grains Wano P. Det er ikke noe i veien for å bruke en kule i kaliber .69 i .75 kaliber musketter – du bare justerer tykkelsen på fettlappen.

    Lading og skyting

    Før du lader bør du sørge for at løp, tennkanal, flint, fengpanne og fengstål er tørrpusset. For å spare tid la alltid soldatene under Napoleonskrigene krutt på fengpanna før kula ble ladet i løpet. Dette må ikke forekomme i dag, da det kan føre til at skuddet kan gå av under ladingen. Noen flintlåsmusketter fungerer best dersom en rømnål stikkes i fenghullet før lading, andre ikke. Dersom det brukes finkornet krutt, og tennhullet i musketten er litt stort, er det uansett en fordel å tette igjen med en nål, slik at kruttet ikke blir blåst ut fenghullet når kula presses ned løpet.

    Filmen under viser skyting med Husqvarna-musketten som er avbildet over.

    Hell en ferdig oppveid eller oppmål kruttladning ned løpet. Lappene skal ikke ha hull eller rifter etter skyting. For å beskytte fettlappen er det mange som bruker lader polenta eller semulegryn over kruttet. Dette forhindrer kruttgassene fra å brenne hull i lappen, som skal være hel når den kommer ut løpet.

    Skive skutt med Husqvarna Modell 1815 stående på 50 meter.

    Skive skutt med musketten fra filmen over,
    stående på 50 meter.

    Legg en fettlapp over munningen på musketten og press en kule over. Kula skal være så sentrert som mulig i lappen. Det er en fordel at kule- og fettlappkombinasjonen er trang, og da er en starter et nyttig verktøy. Dette er som regel en trekule med en kort og en lang ladestokk. Bruk den korte tappen først, og gi kula et kort rapp. Dette presser kula inn i munningen. Deretter gjentas prosessen med den lange pinnen. Kula blir nå kalibrert i løpet, og med ladestokken fører du den ned mot kruttladningen med en jevn bevegelse. Det skal ikke lugge. Kula skal føres helt ned mot kruttet.

    Når du er klar til å skyte armeres musketten ved at krutt legges på fengpanna – som oftest sveitser 1 eller PPPP.

    Siden muskettene ikke har baksikte kreves en del øving for å få korrekt siktebilde. Har musketten bånd som holder pipa fast til stokken kan dette gi deg et referansepunkt når du sikter.

    Hva med presisjonen? De siste årene har verdens beste muskettskytter vært svensk. Verdensrekordholder i militær flintlåsmuskettskyting – Johan Karlsson fra Karlskrona – har skutt hele 100 poeng. Vi vanlige dødelige ligger på en god dag helst på 80–90-tallet poengmessig. Skiva som er avbildet er skutt med den avbildede Husqvarna-musketten og er typisk for det som kan forventet med en glattløpet muskett av en middels skytter.

    Den norske rekorden i Miquelet orignal ble nettopp forbedret av Nord & Sørs Oddvar Deberitz og er nå på 93 poeng. Oddvar skyter for øvrig med en Brown Bess. Dag Magne Winge har replikarekorden med 94 poeng.