Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Flintlåsens forskjellige deler

    • Flintlåsens forskjellige deler

      Skyter du med flintlås? Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene i en flintlås. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og låsen er en typisk muskettlås.

    Lag ditt eget laderørstativ

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 7. september 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 3148


    Videoen viser tre ulike metoder for å komprimere svartkrutt, i tillegg til hvordan du kan lage et laderørstativ.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Flere alternative varianter av laderørstativ.

    Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Det finnes flere metoder for å komprimere svartkrutt, men metoden som oftest viser seg å gi gode resultater er å slippe kruttet ned i hylsa gjennom et langt rør, gjerne etterfulgt av mekanisk komprimering i ladepresse. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

    Av materialer trenger du kun et par plankebiter og to øyeskruer, mens av verktøy vil du trenge en sag, en drill og filer. Øynene i skruene må være store nok til at du kan stikke laderøret gjennom dem.

    Som du ser av bildene og tegningen blir en av plankebitene til fundamentet på stativet, mens den andre blir en rørholder. Du kan selvsagt enkelt skru eller lime delene sammen, men det er plassbesparende at stativet kan legges sammen etter bruk. Derfor filer jeg ut en firkantet åpning i basen som rørholderen passer nedi.

    Rørholderdelen er ca. 33 cm høy. Nederst bør du lage en liten skråkant slik at det blir enkelt å fjerne hylser uten å dunke borti rørholderen eller lage plass til et hylsebrett. Lag en firkantet base nederst som skal passe i fundamentet. Høyden på basen skal være identisk med tykkelsen på fundamentet.

    Skru øyeskruene inn på forsiden av rørholderdelen; en oppe og en nede. Bor opp hullene på forhånd med et bor i passende størrelse for å unngå at treet sprekker.

    Fundamentet er simpelthen en rektangulær treplate med en åpning til rørholderen. Pass på at platen er helt plan og ligger stødig. Tegn omrisset av basen på platen. For å lage rektangelhullet borrer du først ut så mye du kan med en drill. Avslutt med en fil til rørholderen passer trangt inn i hullet.

    Nå er laderørstativet i praksis ferdig. Finn et laderør og før det gjennom de to øyeskruene.

    For å justere høyden på røret trær du en o-ring av passende størrelse som hviler mot den øverste øyeskruen. Har du ikke o-ring kan du bruke en gummistrikk eller lignende.

    Jeg bruker et laderør fra Pedersoli beregnet for lading av munnladningsvåpen. Laderør kan lages av rør av kobber, messing, aluminium eller lignende. For å unngå søl må røret ha en trakt på toppen.

    Last ned tegningene her. Målene er selvsagt ikke kritiske – det viktigste er at stativet er stabilt.

    Men virker denne metoden? Ja, det gjør den! Ta en titt på bildet til høyre som viser to identiske ladninger på 70 grains sveitser 4. Ladningen til venstre er veid og tømt i reagensglasset rett fra skåla på vekta, mens ladningen til høyre er veid på samme måte og tømt gjennom laderøret på 28" (63,5 cm). Forskjellen er ca. 5 mm. «Kaliberet» på reagensglasset er ca. 10.16mm eller .40".

    Les mer om lading av svartkruttpatroner.