Forum

Marked


Dagen i dag

29. mars 1716

Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig.... Les mer ...

Dagen i går

28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert


29. mars 1716

Slaget på Norderhov
Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig. Slaget sto mellom dansk-norske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Utfallet var imidlertid svært viktig for svenskenes nederlag to år senere.

I 3-tiden om morgenen satte de dansk-norske styrkene inn et overraskende motangrep på den sovende svenske bakholdsstyrken som hadde inntatt prestegården ved Norderhov. Flere skal ha blitt hugget ned øyeblikkelig, og oberst Axel Löwen ble tatt til fange. Hvor mange liv som egentlig gikk tapt i trefningen er usikkert, men begge sider hadde tap. Forskjellige kilder antyder svenskenes tap til mellom 30 og 250 mann, mens mellom 120 og 170 mann skal ha blitt tatt til fange. Mange skal imidlertid også ha klart å flykte, deriblant en svensk kaptein og 25-75 mann som skal ha gått seg bort og havnet i Vikersund hvor de overga seg. Falne soldater fra begge nasjoner ble begravet i en fellesgrav på kirkegården ved Norderhov kirke.

28. mars 1881


Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • munnlader

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

  • Hvordan kvesse flinten på en flintlås?

    En flintstein kan brukes lenge dersom du vet hvordan du skal kvesse den. Flintsteinen har vært brukt i titusenvis av år, og det er ganske enkelt å gjøre en sløv flint skarp igjen. Av redskaper trenger du bare en fil og en spiker. Hvordan du gjør det får du vite i denne artikkelen.

Lag ditt eget laderørstativ

Kategori: Hobbyverksted
Publisert: 7. september 2014 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 2460


Videoen viser tre ulike metoder for å komprimere svartkrutt, i tillegg til hvordan du kan lage et laderørstativ.

Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

Et laderørstativ er hendig når kruttet skal komprimeres.

Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

Tegningen viser hvordan statives settes sammen.

Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

Forskjellen på en komprimert og ikke-komprimert ladning.

Flere alternative varianter av laderørstativ.

Flere alternative varianter av laderørstativ.

Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Det finnes flere metoder for å komprimere svartkrutt, men metoden som oftest viser seg å gi gode resultater er å slippe kruttet ned i hylsa gjennom et langt rør, gjerne etterfulgt av mekanisk komprimering i ladepresse. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

Av materialer trenger du kun et par plankebiter og to øyeskruer, mens av verktøy vil du trenge en sag, en drill og filer. Øynene i skruene må være store nok til at du kan stikke laderøret gjennom dem.

Som du ser av bildene og tegningen blir en av plankebitene til fundamentet på stativet, mens den andre blir en rørholder. Du kan selvsagt enkelt skru eller lime delene sammen, men det er plassbesparende at stativet kan legges sammen etter bruk. Derfor filer jeg ut en firkantet åpning i basen som rørholderen passer nedi.

Rørholderdelen er ca. 33 cm høy. Nederst bør du lage en liten skråkant slik at det blir enkelt å fjerne hylser uten å dunke borti rørholderen eller lage plass til et hylsebrett. Lag en firkantet base nederst som skal passe i fundamentet. Høyden på basen skal være identisk med tykkelsen på fundamentet.

Skru øyeskruene inn på forsiden av rørholderdelen; en oppe og en nede. Bor opp hullene på forhånd med et bor i passende størrelse for å unngå at treet sprekker.

Fundamentet er simpelthen en rektangulær treplate med en åpning til rørholderen. Pass på at platen er helt plan og ligger stødig. Tegn omrisset av basen på platen. For å lage rektangelhullet borrer du først ut så mye du kan med en drill. Avslutt med en fil til rørholderen passer trangt inn i hullet.

Nå er laderørstativet i praksis ferdig. Finn et laderør og før det gjennom de to øyeskruene.

For å justere høyden på røret trær du en o-ring av passende størrelse som hviler mot den øverste øyeskruen. Har du ikke o-ring kan du bruke en gummistrikk eller lignende.

Jeg bruker et laderør fra Pedersoli beregnet for lading av munnladningsvåpen. Laderør kan lages av rør av kobber, messing, aluminium eller lignende. For å unngå søl må røret ha en trakt på toppen.

Last ned tegningene her. Målene er selvsagt ikke kritiske – det viktigste er at stativet er stabilt.

Men virker denne metoden? Ja, det gjør den! Ta en titt på bildet til høyre som viser to identiske ladninger på 70 grains sveitser 4. Ladningen til venstre er veid og tømt i reagensglasset rett fra skåla på vekta, mens ladningen til høyre er veid på samme måte og tømt gjennom laderøret på 28" (63,5 cm). Forskjellen er ca. 5 mm. «Kaliberet» på reagensglasset er ca. 10.16mm eller .40".

Les mer om lading av svartkruttpatroner.