Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Jakt med svartkruttvåpen

    Kategori: Jakt
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 13798

    Kråker og Brown Bess

    Kråker skutt med Brown Bess.

    Når det er snakk om jakt med svartkruttvåpen så lurer mange sikkert på om det i det hele tatt er lovlig. I jaktloven står det at våpen der prosjektilet drives fram med krutt er lovlige, hvilket krutt det er snakk om er ikke spesifisert. Svartkrutt er dermed lovlig som drivmiddel på jakt i Norge. Kravene til anslagsenergi gjelder selvfølgelig for oss svartkruttjegere også, og det medfører at jakt på de største hjorteviltartene blir vanskelig å få til. Anslagsenergikravet til rådyr er absolutt oppnåelig, men du må skyte storviltprøven på 100 meter for å slippe ut på jakt med børsa di. For de som ikke vet det, så skytes denne mot en reinsfigur, og du må ha fem av fem skudd inni en sirkel med 30 cm diameter. Til småviltjakt kreves ingen skyteprøve, men du har selv ansvar for at ladningen har en lovlig anslagsenergi, og at den går der du sikter.

    Mine jakterfaringer

    Min første jakterfaring med svartkruttvåpen hadde jeg da jeg var 16-17 år. Våpenet var en .62 kaliber glattløpet perkusjonsmuskett av engelsk opprinnelse. Trolig hadde den kommet fra India eller en av de andre engelske koloniene. Den var fra rundt 1850, og var velbrukt. Kuler og støpeblokk måtte jeg lage selv, og det er vel en overdrivelse å si at kulene var helt runde siden de var støpt i hjemmelagede gipsblokker. Presisjonen var likevel ikke verst.

    Jeg fant ut at det mest nærliggende målet å forsøke meg på var måker. Det lyktes meg å skyte en svær gråmåke på 25-20 meter med den gamle børsa. Etter å ha inspisert ulykkesfuglen fant jeg ut at hvis jeg skulle gå på matauk med munnlader så måtte jeg enten redusere kaliberet eller bruke hagl. Utgangshullet var voldsomt.

    Jakt med flintlåsrifle

    På jakt med flintlåsrifle.

    Etter hvert som årene gikk ble utvalget av våpen større. Snikjakt på ravn med .50 kal. Kentucky-rifle med rundkule og fettlapp, eller kråke- og andejakt med .75 kal. Brown Bess flintlåskarabin ladet med hagl, var noen var noen av favorittene mine. Det jeg setter høyest er reve- eller gåsejakt med munnladings- eller patronrifle. Det finnes ikke noe mer spennende enn det! Kråkejakt med hubro og svartkrutthagle er heller ikke å forakte.

    Når du jakter med munnladningsvåpen og enkeltskudds patronrifler er det viktig å kunne lade raskt, i tilfelle du trenger et andreskudd på viltet. Til munnladere bruker jeg papirpatroner som inneholder en forpakning med både krutt og kule.

    I svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt finner du et eget kapittel som er dedikert til jakt med svartkruttvåpen.