Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Et lite knippe nyttig ladeutstyr

  • Et lite knippe nyttig ladeutstyr

    Det finnes mye utstyr du kan kjøpe dersom du lader svartkruttpatroner. Mye er unødvendig, noe er ganske nyttig. Denne artikkelen tar for seg noe av det du kan bruke på områder som kulestøping, kulesmøring og -kalibrering, utstansing av mellomladninger og lading av svartkruttpatroner i felten eller på banen.

Jakt med svartkruttvåpen

Kategori: Jakt
Publisert: 2000.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 13500

Kråker og Brown Bess

Kråker skutt med Brown Bess.

Når det er snakk om jakt med svartkruttvåpen så lurer mange sikkert på om det i det hele tatt er lovlig. I jaktloven står det at våpen der prosjektilet drives fram med krutt er lovlige, hvilket krutt det er snakk om er ikke spesifisert. Svartkrutt er dermed lovlig som drivmiddel på jakt i Norge. Kravene til anslagsenergi gjelder selvfølgelig for oss svartkruttjegere også, og det medfører at jakt på de største hjorteviltartene blir vanskelig å få til. Anslagsenergikravet til rådyr er absolutt oppnåelig, men du må skyte storviltprøven på 100 meter for å slippe ut på jakt med børsa di. For de som ikke vet det, så skytes denne mot en reinsfigur, og du må ha fem av fem skudd inni en sirkel med 30 cm diameter. Til småviltjakt kreves ingen skyteprøve, men du har selv ansvar for at ladningen har en lovlig anslagsenergi, og at den går der du sikter.

Mine jakterfaringer

Min første jakterfaring med svartkruttvåpen hadde jeg da jeg var 16-17 år. Våpenet var en .62 kaliber glattløpet perkusjonsmuskett av engelsk opprinnelse. Trolig hadde den kommet fra India eller en av de andre engelske koloniene. Den var fra rundt 1850, og var velbrukt. Kuler og støpeblokk måtte jeg lage selv, og det er vel en overdrivelse å si at kulene var helt runde siden de var støpt i hjemmelagede gipsblokker. Presisjonen var likevel ikke verst.

Jeg fant ut at det mest nærliggende målet å forsøke meg på var måker. Det lyktes meg å skyte en svær gråmåke på 25-20 meter med den gamle børsa. Etter å ha inspisert ulykkesfuglen fant jeg ut at hvis jeg skulle gå på matauk med munnlader så måtte jeg enten redusere kaliberet eller bruke hagl. Utgangshullet var voldsomt.

Jakt med flintlåsrifle

På jakt med flintlåsrifle.

Etter hvert som årene gikk ble utvalget av våpen større. Snikjakt på ravn med .50 kal. Kentucky-rifle med rundkule og fettlapp, eller kråke- og andejakt med .75 kal. Brown Bess flintlåskarabin ladet med hagl, var noen var noen av favorittene mine. Det jeg setter høyest er reve- eller gåsejakt med munnladings- eller patronrifle. Det finnes ikke noe mer spennende enn det! Kråkejakt med hubro og svartkrutthagle er heller ikke å forakte.

Når du jakter med munnladningsvåpen og enkeltskudds patronrifler er det viktig å kunne lade raskt, i tilfelle du trenger et andreskudd på viltet. Til munnladere bruker jeg papirpatroner som inneholder en forpakning med både krutt og kule.

I svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt finner du et eget kapittel som er dedikert til jakt med svartkruttvåpen.