Forum

Marked


Dagen i dag

29. mars 1716

Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig.... Les mer ...

Dagen i går

28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert


29. mars 1716

Slaget på Norderhov
Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig. Slaget sto mellom dansk-norske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Utfallet var imidlertid svært viktig for svenskenes nederlag to år senere.

I 3-tiden om morgenen satte de dansk-norske styrkene inn et overraskende motangrep på den sovende svenske bakholdsstyrken som hadde inntatt prestegården ved Norderhov. Flere skal ha blitt hugget ned øyeblikkelig, og oberst Axel Löwen ble tatt til fange. Hvor mange liv som egentlig gikk tapt i trefningen er usikkert, men begge sider hadde tap. Forskjellige kilder antyder svenskenes tap til mellom 30 og 250 mann, mens mellom 120 og 170 mann skal ha blitt tatt til fange. Mange skal imidlertid også ha klart å flykte, deriblant en svensk kaptein og 25-75 mann som skal ha gått seg bort og havnet i Vikersund hvor de overga seg. Falne soldater fra begge nasjoner ble begravet i en fellesgrav på kirkegården ved Norderhov kirke.

28. mars 1881


Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • munnlader

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Papirviklede kuler

  • Papirviklede kuler

    I dag er det bare de ivrigste entusiastene som bruker papirviklede kuler, men da metallpatronene for alvor begynte å bli utbredt på 1870- og -80-tallet var papirviklede kuler langt vanligere enn kuler med smøreriller. Enkelt forklart er en papirviklet kule omsluttet av et stykke papir rundt kulas bæreflate. Selve kula har glatte sider uten riller. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirviklede kuler...

Lag papirpatroner til perkusjonsrevolver

Kategori: Håndvåpen
Publisert: 10. februar 2015 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 3623

Originale papirpatroner i kaliber .44.

Originale papir- og dyretarmpatroner i kaliber .44.

Patronpakke fra Colt.

Papirpatron av tynt permanentpapir (spisspapir) med kule fra original Remington-tang.

Ferdigkuttede papirstykker fra H & C Collection.

Papir fra H & C Collection.

Sett fra H & C Collection.

Papiret fra H & C brenner imponerende rent.

Salpeter fra apoteket.

Salpeter.

Lim som fungerer bra til papirpatroner.

Forskjellige rullepinner.

Hjemmelagede papirpatroner.

Slik lager du papirmalen.

Gammel metode for å lage en konet mal.

Slik kan du rulle en papirpatron.

Slik lager du en patron med «falsk bunn».

H & C-patronene (til høyre) er i de fleste tilfeller for korte. Til venstre en patron slik den bør være.

På 1800-tallet brukte militære styrker nesten utelukkende patroner til perkusjonsrevolvere. Som regel var patronene laget av papir, men noen var produsert av svine- eller fåretarmer, men andre var laget av tinnfolie. Felles for alle typer var at de inneholdt kruttladning, og nesten alle ble ladet med spisskule. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirpatroner.

Til militært bruk var den største fordelen med patronene at revolverne kunne lades raskt. Ulempen var at patronene var utsatt for fukt, og patronene gikk lett i stykker på grunn av det tynne papiret som var nødvendig for at patronene skulle tenne.

Patronene som ble brukt på 1800-tallet var svakt konet for å lette ladingen, og ble ført direkte inn i kammeret hvorpå hele patronen ble presset på plass med ladearmen. På grunn av formen revnet papirhylsa inni kammeret når patronen ble presset sammen. Patroner som blir ladet på denne måten sprekker ikke i bunn, men sidene revner og frigjør dermed kruttkornene som bidrar til å gjøre antennelsen mer pålitelig.

Tennhettene måtte settes manuelt på pistongene. Patronpapiret var nitrert og flammen fra tennhetta gikk gjennom papiret og antente kruttladningen. Et godt patronpapir etterlot seg lite aske fra papiret og kamrene holdt seg noenlunde rene mellom seriene.

Når eldre militære manualer snakker om «nitrated paper», så kan ting tyde på at termen er ganske vid. Noen produsenter, som f.eks. Johnson & Dow og Colt, benyttet papir behandlet med nitrocellulose, også kjent som flashpapir, og ikke bare papir som var behandlet med salpeter. Det betyr selvsagt ikke at alle produsenter brukte nitrocellulosepapir, det er rimelig å anta at det fantes en rekke forskjellige oppskrifter på nitrert patronpapir. Nitrocellulosepapir er såpass ustabilt at patronene lett kunne antenne, og det kan være med på å forklare at blant annet Colt pakket patronene i solide treblokker med separate kamre for hver patron.

Ladningene var også hardere enn hva konkurranseskyttere normalt bruker i dag. En moderne konkurranseskytter som skyter en original .44 kaliber Remington New Army-revolver bruker gjerne 15-20 grains FFFg eller sveitser 2, mens i papirpatronene lå gjennomsnittsladningen et sted mellom 25 til 30 grains – avhengig av produsent. Det betyr ikke at de harde originalladningene var mer presise enn våre dagers konkurranseladninger, for rundkuler er som regel alltid mer presise enn spisskuler i perkusjonsrevolver og svakere ladninger er ofte mer presise enn harde. Men dersom spisskuler var mindre presise enn rundkuler, hvorfor brukte ikke soldatene rundkuler på 1800-tallet? Svaret er enkelt: Revolverne laget for å ta livet av en mann eller hest, og noe av presisjonen ble byttet ut med kraft.

Under borgerkrigen benyttet U.S. Army kuler og patroner fra en rekke arsenaler, både statlige og private. Kruttladningene varierte, og både kulene og patronene varierte i diameter, vekt og fasong. Men, de fleste revolvere i kaliber .44 – som Colts 1860 Army, Remingtons New Army og Starrs Model 1858 dobbeltspenner, for å nevne noen – kunne alle bruke samme ammunisjon. Derfor var det nokså tilfeldig hvilken ammunisjon som ble brukt i revolverne. Soldatene brukte det de fikk tak i.

Rundkulepatroner ble visstnok aldri produsert for militært bruk, og patroner med rundkule var heller ikke vanlig på det sivile markedet.

Valg av papir

Skal du lage papirpatroner til perkusjonsrevolveren din bør du bruke et nitratpapir. Dette er først og fremst fordi tennhetta skal klare å antenne kruttet inni papiret, men en annen fordel er at papiret etterlater seg mindre aske. Sigarettpapir kan fungere, men er litt tynt og vanskelig å arbeide med.

Ekte nitratpapir – det vil si papir som er lagt i bløt i en salpeterløsning og deretter tørket – er bedre. Sigarettpapiret blir for tynt og skjørt. Du bør også ha en svakt konet rullepinne av tre eller metall som papiret rulles rundt til en hylse.

Du kan også kjøpe ferdige sett som inneholder alt du trenger for å lage papirpatroner. H & C Collection – et fransk firma som kanskje er bedre kjent for å lage ladeutstyr til stifttennings- og randtenningspatroner har et slikt sett til .44 kaliber perkusjonsrevolver. Settet blir levert i en liten trekasse med rullepinne i messing, kuler, ferdigkuttede nitrerte papirstykker, kruttmål, lim og bruksanvisning. Det er ikke annet å si enn at papiret brenner imponerende rent – og ikke minst raskt! Det etterlater omtrent ingen aske. Det brenner faktisk så rent at jeg mistenker at det ikke er laget ved å bløte papiret i en mettet salpeterløsning (KNO3), for så å tørke det – altså det som kalles «nitratpapir». Dette er nok ekte nitrert papir, også kjent som flash- eller nitrocellulosepapir. Denne typen papir ble som nevnt brukt av blant andre Colt og Johnson & Down.

Når H & C-papiret antennes brenner det med et «svosj», nesten som svartkrutt. Nitrocellulosepapir er laget på samme måte som skytebomull, det vil si behandlet med en blanding av salpetersyre og svovelsyre. Korrekt betegnelse på slikt papir er «nitrert papir».

Flashpapir, som ofte brukes av tryllekunstnere, lages på samme måte og kan også kjøpes hos forhandlere av tryllekunstnersaker. Ulempen med slikt tryllepapir er at det ofte er litt tynt til papirpatroner.

Dersom patronpapiret er behandlet med salpeter- og svovelsyre gir selve papiret også litt ekstra kraft i tillegg til svartkruttladningen. Etter rekylen å dømme kjennespapirpatronladningene litt hissigere ut enn ladninger som er ladet med løst krutt og kule.

Limet som følger med H & C-settet er også lettantennelig, så selv om du kliner lim i bakkant av patronen går den av uten problemer. Ulempen er at limet ikke biter på vanlig papir eller sigarettpapir. På 1800-tallet ble det ofte brukt natriumsilikat (vannglass) for å lime papiret til kula, og det fungerer perfekt.

Fordelen med nitratpapir kontra flashpapir er at det er enklere å lage. Flashpapir antennes lettere, brenner mye renere og etterlater seg ikke glør, men er også vanskeligere å fremstille og kan visstnok også være selvantennelig. Salpetersyre og svovelsyre skal en uansett ikke leke med om en ikke vet hva en driver med.

Det er ikke strengt nødvendig å bruke et nitratpapir. Du kan også bruke et vanlig, tynt ikke-behandlet papir, men da er det en fordel å lage bunnen av et syltynt papir som lar tennhetta trenge gjennom for å antenne kruttet. Disse patronene er litt mer fiklete å lage, men de fungerer godt. Med nitratpapir kan du brette papirhylsen sammen i bakkant, noe som gjør produksjonen litt raskere.

Merk at både nitratpapir og – spesielt – ubehandlet papir kan etterlate seg glødende papirfragmenter i kammeret – noe som kan gjøre lading av påfølgende skudd farlig. Vent en stund mellom lading av hver tønne, eller puss over dem med en kammerbørste. Ubehandlet papir etterlater seg mer aske enn nitrert papir, mens flashpapir er omtrent helt askefritt.

Patronpapirmaler og rullepinne

De ferdig kuttede patronpapirstykkene og rullepinnen som fulgte med H & C-settet var egentlig for små til originalrevolvere. De fungerer, men burde vært noe lengre fordi ladetappen vanligvis er kortere på originalrevolvere. Heldigvis så bestilte jeg noe ekstra nitrert papir i tillegg, og rullepinnene er såre enkle å lage. Øverst lager du pinnen lik kulediameteren, eller litt mindre, og så lar du den kone ned til rundt .30 kaliber (7,62mm) i bunn. Lengden bestemmer du selv, men rundt 30–35 mm er passe for både spisskuler or rundkuler i en Colt Army eller Remington New Model Army. En grei regel er at papirhylsa er lik eller noen millimetere kortere enn kammberdybden.

.44 kaliber rullepinner kan lages av 12 mm rundstokk. Pinnen settes i en hånddrill, og ved hjelp av en fil «dreier» du ned enden til ønsker diameter mens drillen går. Deretter markerer du lengden, og spikker konen grovt med en kniv. Til slutt settes pinnen i drillen igjen og fila lager en fin og rund kon. Til slutt poleres pinnen med sandpapir.

Patronpapiret kuttes opp i passende stykker som vist på bildene. Formen på papirmalen avhenger av formen på rullepinnen. Ved hjelp av litt enkel geometri kan du regne deg frem til hvordan den papirmalen bør være for å passe perfekt. Til dette trenger du en linjal, en passer, en transportør (gradskive) og gjerne et skyvelære.

Start med å måle diameteren øverst og nederst på rullepinnen, samt lengden. For enkelhets skyld kan du plotte tallene inn i denne kalkulatoren.

For å lage malen gjør du følgende:

  1. Lag et punkt på midten av et ark.
  2. Bruk en linjal og strek opp Radius R1 fra kalkulatoren.
  3. Fortsett linjen og strek opp Radius R2 fra kalkulatoren.
  4. Sett transportøren på det første punktet og lag en ny linje som tilsvarer variabelen «Arc Angle» fra kalkulatoren.
  5. Sett passerspissen på det første punktet, flytt blyantbeinet til R1 og tegn radien til begge linjene er krysset.
  6. Flytt blyantbeinet til R2 og tegn radien til begge linjene er krysset.
  7. Siden du må ha litt overlapp for at limet skal få feste, må du øke vinkelen «Arc Angle» med noen grader.
  8. Klipp ut papirmalen og sjekk at hylsa er som den skal være.

Dersom du skal lukke patronen ved å brette papiret i bakkant må du lage papirstykkene lange nok til at det stikker litt papir utenfor rullepinnen i bakkant når hylsa rulles. Dette papiret skal danne basen og lukke patronen. Dette gjør du ved å sette passerspissen på det første punktet og tegne opp radien R1 ca. 5 mm kortere.

Du kan også se en video som viser prosessen.

Nitrer ditt eget papir

Du kan selvsagt kjøpe ferdig nitrert papir fra H & C Collection (80g/m2), men det blir dyrt i lengden siden prisen er 4,5 euro for 21x50 cm. Min erfaring er at bomullspapiret jeg bruker til papirvikling av riflekuler fungerer ypperlig, men også papir fra kaffefiltre, avispapir og permanentpapir (spisspapir) fungerer bra. Avispapir er tynt, billig, lett tilgjengelig og brenner godt – det er ikke uten grunn at vi bruker avispapir til å tenne på peisen. Tegn av malen på forsiden av avisen, og klipp eller skjær rundt. Vips så har du en haug med papirstykker som er klar til nitrering.

Som nevnt over kan du preparere papiret i salpeter (kalinitrat) ved å lage en salpeterløsning i vann, legge papiret i bløt og tørke det. Bruk varmt vann, gjerne kokende, og rikelig med salpeter for best resultat.

Salpeter eller kalinitrat (KNO3) er – eller i hvert fall var – lett tilgjengelig på for eksempel Felleskjøpet, der du får det i sekker om du vil, men de har det også på et velassortert apotek. Prisen er omtrent det samme på Felleskjøpet og apoteket, bortsett fra at på Felleskjøpet får du det i 25 kg sekker, mens apoteker leverer i beholdere på 90 gram. Prisen på sistnevnte er 250 kroner. Merk at salpeter er blitt fy-fy i disse terrortider.

Start med å blande noen spiseskjeer salpeter i en liten panne med litt vann og kok opp vannet. Det er nesten nytteløst å blande salpeteren ut i kaldt eller lunkent vann. Varmt vann er det eneste som får salpeteren til å løse seg ordentlig. Jeg bruker rikelig med salpeter og tilsetter til løsningen er mettet (til det ikke løser seg opp mer). Dypp deretter papirstykkene i løsningen, og la dem trekke i et halvt minutt før du legger dem til tørk på et brett dekket med aluminiumsfolie. Er du utålmodig kan du sette dem i en stekeovn på ca. 100 grader til de er tørre. Du har nå nitratpapir som er klart til bruk. Setter du fyr på et papirstykke vil du se at det hveser når det brenner.

Du kan også bruke papir som ikke er nitrert, som for eksempel avispapir eller spisspapir (permanentpapir) som brukes av frisører til krølling av hår. Det er ikke alltid at tennhetta klarer å trenge gjennom for eksempel avispapir, og derfor kan patronen lages som en åpen hylse, mens bunnen lages av et tynnere papir, for eksempel sigarettpapir. Du kan lese mer om dette nedenfor.

Rulling av patroner med nitratpapir

Klikk på bildet over for å starte en bildeserie som viser hvordan du ruller en papirpatron med nitratpapir.

Klikk på bildet over for å starte en bildeserie som viser hvordan du ruller en papirpatron med papir som ikke er nitrert.

Det første du gjør er å rulle patronpapiret rundt rullepinnen til du har en papirhylse. Påfør et tynt lag lim på kanten av papiret, og lim papiret fast rundt hylsa. Du har nå en konisk papirhylse som er åpen i begge ender. For å lukke patronen bretter du det utstående papiret inn mot bunnen av rullepinnen. Tre bretter er som regel perfekt. Bruk et tynt lag lim for å sikre at basen lukkes ordentlig.

Rulling av patroner med vanlig papir

Bruker du ikke nitratpapir bør du altså lage hylsa med en tynn bunn. Klipp en mal som er like lang som rullepinnen. Du trenger også et tynt papirstykke på ca. 1 x 1 cm som skal danne basen på hylsa. Sigarettpapir, et tynt tørkepapir eller lignende fungerer fint. Påfør et tynt lag lim på ene «langsiden» av den største papirmalen og rull den til en hylse rundt rullepinnen. Fjern hylsa fra pinnen, og sett den til tørk. Når limet er tørket tar du en Q-tips eller lignende med et tynt lag flytende lim som du påfører på innsiden av papiret i bunn av hylsa. Deretter legger du det tynne kvadratiske papirstykket over munningen, altså motsatt ende av den du påførte lim. Bruk rullepinnen og dytt ned papirstykket til det når bunnen av hylsa. Rull bunnen litt mellom tommel og pekefinger før du fjerner pinnen. Hylsa er nå klar til lading av krutt og kule.

Se en video av hvordan begge patroner rulles:

Lade krutt og kule

Klikk på bildet over for å starte en bildeserie som viser hvordan du lader spiss- eller rundkuler i patronen.

Når limet er tørket skal hylsa fylles med krutt. Bruker du reduserte ladninger må du ha litt semulegryn på toppen, slik at det ikke blir luft mellom krutt og kule. La det være akkurat nok papir igjen til at hylsa kan limes til kula. Her må du nok eksperimentere litt i begynnelsen for å finne korrekt settedybde på kulene.

I rundkulepatroner anbefaler mange at papiret limes rundt ekvator av kula, men det kan være en fordel å lime det like under ekvator. Grunnen er at papiret dermed ikke kommer i mellom kula og kammerveggene når den presses ned i kammeret. Dermed skal i teorien kulene settes i kammeret på samme måte som løse kuler. Bruker du spisskuler uten hælbase kan du eventuelt brette papiret sammen over kruttet og lime papiret fast i basen, altså under kula.

Når kula er limt fast er patronen ferdig. Det vil si, den må også ha smøring. Du kan enten kline fett foran kamrene etter at patronen er ladet, eller dyppe kulespissen i smeltet fett.

Skyting

Klikk på bildet over for å starte en bildeserie som viser hvordan du lader en revolver med papirpatroner.

Å lade en revolver med papirpatroner er enkelt: sett patronen inn i kammeret og press kula på plass med ladearmen. Dersom du ikke har dyppet patronene i smeltet fett må du smøre et egnet svartkruttfett over kamrene. Sett på tennhetter og skyt. Før du lader på nytt må du passe på at det ikke ligger glødende papirrester igjen i kammeret som kan antenne neste patron.

Se denne artikkelen for en mer omfattende test med papirpatroner.

Papirpatroner er altså både historisk korrekte og gjør ladigen lettere på banen eller i feltløypa. Dersom du er lei av å lese viser denne videoen deg hvordan du kan lade perkusjonsrevolveren din med papirpatroner: