Forum

Marked


Dagen i dag

18. november 1863

Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av... Les mer ...

Dagen i går

17. november 1810

Sverige erklærte krig mot Storbritannia


18. november 1863

Novemberforfatningen ble underskrevet
Kong Christian 7. av Danmark signerte novemberforfatningen som erklærte at Slesvig skulle være en del av Danmark. London-protokollen som ble undertegnet etter første slesvigske krig i 1850 slo fast at Slesvig, Holstein og Lauenburg skulle være i personalunion med den danske kongen. Preussen og Østerrike beskyldte Danmark for å bryte London-protokollen ved å gjøre Slesvig til en del av Danmark og Novemberforfatningen ble derfor utgangspunktet for andre slesvigske krig i 1864.

1. februar gikk Østerrike og Preussen over Eider med 57 000 mann. De danske forpostene trakk seg tilbake til Danevirke-stillingen, som i dansk bevissthet var ansett som nærmest uinntakelig. Vinteren 1863/64 hadde imidlertid vært så kald at prøysserne lett kunne rykke fram over de tilfrosne sumpstrekningene vest for stillingen. Den danske hæren under ledelse av Christian de Meza valgte derfor under kaotiske omstendigheter å trekke seg tilbake til den sterkt befestede stilling ved Dybbøl skanse. Etter harde kamper ved Dybbøl måtte imidlertid danskene gi opp den 18. april.

Offensiven mot øya Als 29. juni førte til at danskene måtte evakuerte denne umiddelbart. Dermed kom hele Jylland under tysk kontroll.

17. november 1810


Sverige erklærte krig mot Storbritannia
Sverige erklærte krig mot Storbritannia. Bakgrunnen var at de to landene inntil 1810 var allierte i krigen mot Napoleon. Etter tapet i krigen mot Frankrike i 1810 måtte Sverige skrive under Paris-traktaten der de ble tvunget til å bli med i handelsblokaden mot Storbritannia. Dette ble noe upraktisk siden Storbritannia var Sveriges største handelspartner. Handelen landene i mellom fortsatte derimot med utstrakt smugling. Smuglingen førte til at Frankrike den 13. november 1810 sendte et ultimatum til Sverige der de krevde at svenskene innen fem dager skulle:

  • erklære krig mot Storbritannia
  • konfiskere alle engelske skip i svenske havner
  • beslaglegge alle engelske varer i Sverige
Hvis ikke dette ble oppfylt truet Frankrike og deres allierte med å erklære krig mot Sverige. Fire dager senere erklærte den svenske regjeringen krig mot Storbritannia.

Krigen pågikk mellom 1810 og 1812, men ikke et eneste skudd ble avfyrt, og ble avsluttet med freden i Ørebro i 1812.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Burgsmuller

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Test av Lehigh Valley Patch Lubricant

  • Test av Lehigh Valley Patch Lubricant

    Fra USA kommer det fra tid til annen svartkruttutstyr som blir hauset stort opp av produsentene. Som regel lover reklamen gull og grønne skoger, men ikke sjelden viser det seg at produktene ikke holder mål. Denne artikkelen er en omtale av Lehigh Valley Patch Lubricant, et stoff for smøring av fettlapper.

Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer

Kategori: Kammerlader
Publisert: 4. juli 2016 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 2756

Fra dampfregatten Kong Sverres dekk under et tokt i 1864. Legg merke til kammerladningsgeværene av modell 1860 som er oppstilt på dekket. Premierløytnant Christian Wisbech, senere tøymester og sentral i Marinens ombygging av kammerladningsgeværene, er avbildet i «napoleonspositur» med høyre hånd innenfor frakken til høyre for geværene. Foto: Marinemuseet.

Om kvelden den 23. februar 1945 satte 72 britiske Lancaster bombefly inn et massivt angrep mot det tyskokkuperte marineverftet på Karljohansvern i Horten. Bombene og det påfølgende flammeinfernoet tok opptil 400 tyske liv. Marinens arkiver gikk også tapt i angrepet, og med dem forsvant uerstattelige dokumenter om Marinens historie. På grunn av dette er informasjon om Marinens våpen ofte er basert på antagelser. Det gjelder også Marinens omgjøringer av kammerladningsgeværene for bruk av metallpatron.

Ved å gå til alternative kilder som referater og innstillinger fra Stortinget, aviser og regnskaper har det likevel lyktes å kaste nytt lys over når Marinens endringer av kammerladningsgeværene til metallpatron fant sted. Denne artikkelen tar for seg historien om disse omgjøringsmodellene, basert på ny kunnskap fra disse kildene.

Til nå har det vært antatt at Marinen begynte arbeidet med å gjøre om de eksisterende kammerladningsgeværene til metallpatron i 1867, samme år som Hæren approberte Lunds forandring av de 4''' kammerladningsgeværene. Det har derfor vært vanlig å bruke betegnelser som Modell 1845/67 eller Modell 1860/67 om Marinens kammerladningsgeværer der tallet «67» står for årstallet da en har antatt at ombygningen ble approbert. Ny informasjon viser derimot at årstallet 1867 er for tidlig til å modellfeste Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer. Dette gjelder for samtlige av Marinens tre omgjøringsmodeller: Remington, Lund og Landmark.

Marinen i andre halvdel av 1800-tallet

Dampfregatten Kong Sverre med en besetning på 550 mann var symbolet på Marinens omveltning i andre halvdel av 1800-tallet. Skipet var allerede foreldet da det ble sjøsatt i 1860. Selv om Kong Sverre ble kalt «Europas Skræk» deltok fregatten kun på én eskadreøvelse mellom 11. april og 13. august 1864 (se bildet over). Deretter lå fartøyet i opplag i nesten 30 år før det ble bygget om til losjiskip og til slutt hugget opp i 1932. Foto: Anders Beer Wilse.

I 1860- og 1870-årene var den norske Marinen i stor endring – både strukturelt og utstyrsmessig. Da Marinen bestemte seg for å innføre geværer som kunne avfyre metallpatroner, ble det fra første stund et spørsmål om økonomi. Sammenlignet med Hæren spilte geværene i Marinen en begrenset taktisk rolle, og i 1860- og 1870-årene var det mange kostnadskrevende saker som sto over håndskytevåpnene på prioriteringslisten, blant annet overgang fra seil til damp, fra treskip til panserskip, fra glattløpet til riflet skyts og fra massive, runde kanonkuler av jern til eksploderende spisskulegranater. I tillegg kom nyvinninger som torpedoer og miner. Alt dette var kostbart, geværene ble stadig nedprioritert.

For Marinen var det viktigst at bevæpningen på krigsskipene, og til en viss grad roflotiljen, var tilstrekkelig moderne. Det ble imidlertid klart at Marinen ikke fikk bevilget midler til innkjøp av de nye Remington rolling block-geværene som ble approbert av Hæren i 1867. Marinekommandoen hadde derimot 1427 stk. nokså nye 4 linjers kammerladningsgeværer av Modell 1860 som det ble besluttet å gjøre om til metallpatron. Dette mente en var det enkleste grepet for å gjøre geværene mest mulig tidsmessige.

Marinen kunne i praksis velge mellom tre alternative omgjøringssystemer: Rustmester Lunds system som Hæren allerede hadde approbert, våpenfabrikkens system, også kjent som Landmarks system, og en omgjøring til Remington rolling block-mekanismen. Samtlige hadde blitt testet av en kommisjon nedsatt av Armekommandoen den 31. mai 1867 «for å anstille undersøkelser og bedømme forskjellige forslag til omdannelse av de siden 1860 forferdigede 4''' kammerladningsgeværer.» Marinens tekniske konsulent, løytnant H. A. Gade, deltok i denne kommisjonen, og Marinen hadde derfor god kjennskap til de forskjellige systemene.

Modell 1860/68 Remington

Marinens ombygging fra 4 linjers kammerladningsgevær til Remington rolling block. Foto: Christiania Auksjoner AS.

Marinens Remington-ombygging. Foto: Forsvarsmuseet/digitalmuseum.no.

Remington-gevær med pussestokk. Hvert femte gevær ble sannsynligvis utstyrt med pussestokk. Foto: Forsvarsmuseet/digitalmuseum.no.

Remington-variant uten stengeplate for hane- og sluttstykkeboltene. Foto: Forsvarsmuseet/digitalmuseum.no.

I tråd med Marinens tøymesters betenkning ble det bestemt at Marinen skulle gjøre om sine 4 linjers kammerladningsgeværer til Remingtons rolling block-system. Ved kongelig resolusjon fikk Marine- og postdepartementet den 8. februar 1868 tillatelse til å gjøre om 500 stk. 4 linjers kammerladningsgeværer til Remington rolling block. Dette antallet var nok til en øyeblikkelig forsyning av de viktigste krigsfartøyene – bortsett fra roflotiljen.

Omgjøringen var ganske omfattende. Geværene ble kappet foran og bak låskassen og en Remington-mekanisme av smijern ble montert på i stedet. På grunn av kappingen ble Remington-geværene noe kortere, tilsvarende lengden av kammeret i kammerstykket. En del av geværene ble forsynt med pussestokk som ble lagt i en renne under pipen og som ble festet i en mutter i forkant av låsblikket. Det er sannsynlig at hvert femte gevær fikk pussestokk. Geværene kjennes både med og uten stengeplate for sluttstykke- og haneboltene.

Løpene ble riflet opp og etter omgjøringen kunne geværene skyte samme 12 mm kobberhylseammunisjon som Hærens nye Modell 1867 Remington rolling block-gevær.

Ved utgangen av året 1868 var ti geværer omgjort til Remington-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk, i tillegg til fire geværer som ser ut til å ha blitt omgjort ved Karljohansvern samme år. Per 20. april 1869 var 96 geværer mottatt og de resterende ville om kort tid bli levert. Mye tyder på at de fleste Remington-geværene ble levert i løpet av andre halvdel av 1869.

Tøymester Christian Wisbech foreslo å forandre den resterende beholdningen på ca. 900 stk. av Model 1860 kammerladningsgeværer til Remington, i tillegg til de 500 som allerede var under omgjøring. Til dette ble det ved kongelig proposisjon den 20. april 1869 foreslått å bevilge 6000 speciedaler, men departementet anmerket at det sannsynligvis med det første var tilstrekkelig med de 500 Remington-geværene som allerede var bestemt. Disse skulle kun brukes på krigsskipene, og det hastet mer å få modernisert geværene som skulle brukes på land, det vil si de 18 lødige kammerladningsgeværene. Det ble derfor ikke bevilget midler til dette i første omgang.

Mannskapet til dampkorvetten Nornen oppstilt på land i Bergen i 1897. Alle er bevæpnet med Krag-Petersson-geværer som overtok for de ombygde kammerladningsgeværene en gang etter 1876. Foto: Marinemuseet.

Først i 1871 fikk Marinen bevilget en sum til omgjøring av restbeholdningen av Modell 1860-geværene til Remington rolling block-system, men heller ikke nå ble det noe av omgjøringen. Årsaken var at Marinen mente at de omdannede geværene ikke var moderne nok, og prioriterte heller å intensivere søket etter et egnet magasingevær.

Marinens beholdning av 4''' kammerladningsgeværer forble dermed uforandret i enda noen år. Men, da det viste seg vanskelig å finne et egnet magasingevær, ble det på nytt bestemt å gjøre om geværene til å avfyre 12 mm kobberhylseammunisjon. Remington-omgjøringen viste seg derimot å være for dyr, og det ble derfor ikke gjort om flere geværer til Remingtons rolling block-system.

Regnskaper viser at Marinen totalt gjorde om 514 stk. 4 linjers kammerladningsgeværer til Remington-mekanisme. De ekstra 14 geværene er sannsynligvis de ti geværene som ble omgjort ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1868, muligens som en prøve, samt de fire som ble gjort om ved Karljohansvern samme år.

Til slutt kan det nevnes at Remington-geværene ble hardt brukt. I 1887, da Marinen var i gang med å bevæpnes med Jarmann-geværer, var Remington-geværene ansett som utslitte. Marinen hadde i tillegg nå 975 Krag-Petersson magasingeværer, men da disse uavbrutt ble benyttet på alle øvelser, både på land og om bord på skipene, så fryktet en at de snart ville dele skjebne med Remington-geværene.

Forandring av Marinens 18 lødige kammerladningsgeværer til Lunds system

Modell 1857/69 Lund. Foto: Forsvarsmuseet/digitalmuseum.no.

Marinens ombygging fra 18 lødig kammerladningsgevær til Lunds system for metallpatron. Foto: Forsvarsmuseet/digitalmuseum.no.

Selv om det var 4''' geværene som skulle brukes om bord på Marinens krigsfartøyet, mente Marinen at det også var nødvendig å bygge om de 18 lødige geværene som skulle brukes av distriktssjøtroppene – et slags sjøhjemmevern som kan sammenlignes med Hærens landevern.

Marinen valgte Lunds modell for å gjøre de 18 lødige kammerladningsgeværene mer moderne. Dette var samme omgjøringssystem som Hæren hadde brukt til å gjøre om sine 4 linjers kammerladningsgeværer. Marinen antok at Hæren senere kom til å bygge om sine 18 lødige geværer til Lunds modell, og mente det var hensiktsmessig at både distriktssjøtroppene og landevernet brukte våpen som kunne avfyre samme type patroner – det vil si en 6’’’ eller 17,5 mm randtent kobberhylsepatron.

En var klar over ulempen med forskjellige kaliber innad i Marinen, men dette var underordnet all den tid Remington-geværene ble brukt om bord på krigsskipene og de 18 lødige skulle brukes på land. En var også klar over at Lunds-geværene ikke var like hurtige å lade og betjene som Remington-geværet, men siden de 18 lødige kammerladningsgeværene skulle brukes av distriktssjøtroppene var lav pris viktig.

Stortinget bevilget den 9. juni 1869 ifølge kongelig proposisjon av 20. april samme år 6000 speciedaler til forandring av 2000 stk. av Marinens 18 lødige kammerladningsgeværer til Lunds modell. Likevel gikk det sakte med Lunds-omgjøringen. I perioden fra 1. april 1869 til 31. mars 1870 brukte Marinen kun 45 speciedaler og 83 skilling på forandring av 18 lødige geværer til kobberhylsepatroner. Tall fra 1873 viser at Marinen til da bare hadde bygget om 40 geværer til Lunds modell. Flere enn dette ble heller aldri bygget om.

18 lødige forandringsmodeller etter Landmarks system

Modell 1849/71 Landmark. Foto: Christiania Auksjoner AS.

Modell 1857/71 Landmark. Foto: Christiania Auksjoner AS.

Allerede i 1871 ser det ut til at Marinen begynte å tvile på om Lunds omgjøring var best egnet. Ved Kongsberg Våpenfabrikk foregikk det nå sammenlignende forsøk mellom 18 lødige geværer omgjort etter Lunds system og geværer omgjort etter våpenfabrikkens system – det vil si systemet som ble oppfunnet av oberstløytnant og direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk, Jens Landmark. Det var nå under overveielse hvilke av disse modellene som skulle antas. Skyteforsøkene fortsatte etter alt å dømme på Karljohansvern, for i Marinens driftsberetning for 1. april 1871 til 30. juni 1872 ser vi at verftskontoret har brukt betydelige summer på sammenligningsskyting med forskjellige 18 lødige kammerladningsgeværer.

Ved kongelig resolusjon ble det den 4. februar 1871 bestemt å bygge 468 stk. 18 lødige marinekammerladere til oberstløytnant Landmarks system. Etter omfattende tester ved en skyteskole ved Karljohansvern i september 1871, der omgjøringen viste seg gi positive resultater, ble det ved kongelig resolusjon av 16. november samme år bestemt å bygge den resterende beholdningen på ca. 1500 stk. til Landmarks system.

Selv om det ble bevilget 6000 speciedaler til omgjøringen, gikk arbeidet likevel sakte. I oktober 1873 var kun 82 geværer bygget om, og så sent som i slutten av 1874 var det fremdeles 500 18 lødige kammerladningsgeværer på Kongsberg som fremdeles ikke var bygget om.

Modell 1860/73 Landmark

Modell 1860/73 Landmark.

Marinens modell 1860/73 Landmark (øverst) sammenlignet med Hærens Modell 1860/67 Lund.

Erfaringene fra omgjøringen av de 18 lødige geværene og sammenlignende tester med de omdannede 4''' Remington-geværene hadde vist at Landmarks system hadde gitt et gevær som ikke sto langt tilbake for Remington-geværene med hensyn til presisjon og hurtighet i betjeningen.

Da det viste seg å ta tid å finnet et egnet magasingevær, ble det igjen diskutert å bygge om restbeholdningen av 4''' geværer. Selv om det tok tid å bestemme seg for et magasingevær var det bare et tidsspørsmål før Marinen ville finne et som var egnet, og det ble regnet som sannsynlig at de omdannede kammerladningsgeværene ville gå over til å være reservevåpen så snart et tilstrekkelig antall magasingeværer ble anskaffet. Kostnadene forbundet med omgjøringen ble derfor en viktig faktor.

På grunn av de betydelige omkostningene forbundet med konvertering til rolling block-systemet ble det derfor vurdert å gjøre om den resterende beholdningen av 4''' geværer til Landmarks system. Tester med de 18 lødige Landmark-geværene hadde vært lovende, og Wisbech henvendte seg derfor til konstruktøren selv, som også var direktør for Kongsberg Våpenfabrikk. I den forbindelse fant følgende korrespondanse sted mellom tøymester Christian Wisbech og direktør for Kongsberg Våpenfabrikk Jens Landmark:

Fra Marinens Tøimester

I Anledning af Marine- og Post-Departementets Skrivelse af 11te December, hvori bedes indhentet Tøimesterens Erklæring i Andledning af en paatænkt Omdannelse af Marinens 4''' Kammerladningsgeværer til Landmarkske, da har jeg den Ære at meddele at jeg, heholdende mig til det i min Rapport af 17de Oktober 1871 Udtalte finder, at de omdannede Geværer ville blive mere effektive Vaaben end de nuværende, samt at det vil være en Fordel, at man erholder ensartet Ammunition for samtlige 4''' Geværer.

Carljohansværn den 13de December 1872.

Ærbødigst Wisbech

Svaret fra Kongsberg Våpenfabrikk ved Landmark (dessverre ikke datert):

Til Carljohansværn Værft

Fra Direktøren for Kongsberg Vaabenfabrik, Oberstløitnant Landmark.

I anledning af det Kongelige Departements Skrivelse af Aars Dato tillader jeg mig at meddele, at den av mig konstruerede Model for Forandring af Kammerladnings-Geværet til Brug af Kobberhylsepatroner kan i enhver Henseende ligesaagodt anvendes ved de 4 Liniers som ved de 18-lødige Kammerladnings-Geværer.

Forandring og Indskydning af Geværet, Broncering af Piben, samt Pudsestok til hvert 5te Gevær tilligemed mindre Reparationer vil koste 2 Spd. Hertil kommer, – dersom man vil, at Piberne skulle optrækkes til samme Kaliber som Remington-Geværet, – 36 Skilling.

Som bekjendt er det 4''' Kammerladnings-Geværs kaliber 3,75''' og Remington-Geværets 3,88'''. Da Begge Geværer skulle skyde med samme Ammunition, bør de ogsaa have samme Kaliber, dersom de skulle skyde lige sikkert, og jeg tillader mig derfor at foreslaa, at denne Foranding af Kammerladnings-Geværets Kaliber udføres.

Ærbødigst Landmark

I 1873 ble det derfor bestemt å Landmarks forandringsmodell til å gjøre om de resterende 4 linjers marinekammerladningsgeværene til metallpatron. Stortinget bevilget i perioden 1. juli 1873 til 30. juni 1874 1000 speciedaler til omdannelse av de resterende 4''' geværene og tillot også at en ubenyttet sum på 1200 speciedaler fra magasingeværprosjektet som ble bevilget av forrige Storting kunne benyttes i omdannelsen. Mye tyder på at samtlige ble gjort om i årene som fulgte, men det gikk sakte. Så sent som i slutten av 1874 virker det ikke som at omdannelsen var kommet i gang i det man fremdeles arbeidet med 500 stk. 18 lødige geværer som fremdeles ikke var omgjort til Landmarks system. Midlene til omgjøring av geværene med 4 linjers kaliber var ubrukte. Det er derfor sannsynlig at omgjøringen av de siste 4''' Landmarksgeværene ikke var sluttført før i 1875 og kanskje også senere.

Til sammen 913 stk. Modell 1860 kammerladningsgeværer ble omgjort til Landmarks system. Det betyr at det faktisk ble produsert færre 4 linjers Landmarksgeværer enn Krag-Petersson-geværer, som ble produsert i et antall av 975 stk.

4 linjers Lunds-geværer i Marinen?

I tillegg viser inventarlister fra 1883 at Marinen hadde minst 65 stk. 4 linjers Lundsgeværer. Dette ble muligens gjort som et forsøk før en landet på Landmark-omgjøringen i 1873. Det har ikke lyktes å finne ut noe mer om disse, men Marinens 4 linjers Lunds-geværer ble regnet som ureglementerte sammenlignet med de reglementerte Remington- og Landmarksgeværene.

En annen mulighet kan være at Marinens 4''' Lundsgeværer stammer fra Hæren. Hovedarsenalet begynte å selge ut Lundsgeværer til sivile i 1878. Kan det være noen av disse som har havnet i Marinen?

Modellbetegnelser

Av det ovenstående er det klart at å bruke årstallet 1867 som omgjøringsår blir feil for samtlige patronkonverterte marinemodeller. Basert på årstallet de forskjellige modellene ble godkjent ved kongelig resolusjon eller av Stortinget kan vi sette opp følgende modellbetegnelser:

  • 4 linjers Remington: Modell 1860/68
  • 18 lødig Lund: Modell 18XX/69
  • 18 lødig Landmark: Modell 18XX/71
  • 4 linjers Landmark: Modell 1860/73
  • 4 linjers Lund: ukjent

Marinens inventarliste i 1873 og 1883

Ved utgangen av oktober 1873 hadde Marinen i sin beholdning:

  • 2149 stk. 18 lødige kammerladningsgeværer, hvorav:
    • 82 var bygget om til Landmarks modell
    • 1128 var på Kongsberg Våpenfabrikk for ombygging til Landmark
    • 40 var bygget om etter Lunds modell
    • 899 var enda ikke sendt til Kongsberg Våpenfabrikk for ombygning.
  • 514 stk. 4''' kammerladningsgeværer som var bygget om etter Remingtons rolling block-system.

I 1883 var beholdningen av reglementerede våpen som følger:

  • 975 stk. 12 mm Krag-Petersson-geværer
  • 475 stk. 12 mm Remingtongeværer bygget om fra 4''' kammerladningsgeværer
  • 1563 stk. 17 mm Landmarkske kammerladningsgeværer
  • 1165 stk. Lefaucheux-revolvere

Av eldre og ikke-reglementerede våpen fantes det:

  • 65 stk. 12 mm Lundske kammerladningsgeværer
  • 137 stk. 17 mm uforandrede kammerladningsgeværer
  • 255 stk. 16 lødige tappgeværer (alle disse var bygget om fra eldre perkusjonsgeværer)
  • 1540 stk. 16 lødige eldre perkusjonsgeværer
  • 2 stk. Jarmann-geværer og enkelte utenlandske modellgeværer
  • 2478 stk. 22 lødige pistoler

Det har altså vært et svinn på 449 stk. 18 lødige kammerladningsgeværer fra 1873 til 1883.

Kilder

Stortingsforhandlinger fra 1868–1889
Haandbog i Søartilleri 1878
Aviser: Morgenbladet, Den Norske Rigstidende og Aftenposten i perioden 1868–1875