Forum

Marked


Dagen i dag

23. januar 1879

Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's... Les mer ...

Dagen i går

22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana


23. januar 1879

Forsvaret av Rorke's Drift
Britiske soldater klarte å holde stand mot zuluene ved Rorke's Drift under Zulukrigen. Forsvaret av Rorke's Drift begynte kl. halv fem dagen før, og var forlengelsen av det britiske nederlaget ved Isandlwana tidligere samme dag.

Da rundt 3-4000 zuluer som hadde dannet reserven ved Isandlwana gikk til angrep på Rorke's Drift, var det kun rundt 150 britiske soldater i forlegningen og rundt 50 av dem var pasienter ved feltsykehuset. Likevel klarte de å holde stand i det over elleve timer lange slaget. Zuluene ble slått tilbake med presis skyting fra Martini-Henry-rifler som startet på ca. 400 meters avstand, og da de prøvde å komme seg over barrikadene ble de møtt med bajonetter. Likevel klarte zuluene å bryte gjennom seks ganger uten at britene ble nedkjempet.

Da forsterkningene endelig dukket opp om morgenen på denne dagen i 1879, var allerede de siste zuluene forsvunnet. Kun 17 briter døde ved Rorke's Drift mens zuluene mistet mellom 300 og 600. Etter slaget ved Rorke's Drift ble det delt ut hele 11 Victoria Cross-medaljer som er den høyeste militærutmerkelsen i Storbritannia. Dette er det høyeste antall Victoria Cross-medaljer som er utdelt til ett enkelt regiment for en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana.

22. januar 1879


Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Flintlåsens forskjellige deler

    • Flintlåsens forskjellige deler

      Skyter du med flintlås? Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene i en flintlås. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og låsen er en typisk muskettlås.

    Kaldpressing av kuler

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 9. februar 2004 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7685

    Det kan diskuteres hva som er best av støpte eller kaldpressede kuler til svartkruttskyting. Begge har sine fordeler. Ulempen med kaldpressede kuler er at det er vanskelig å lage dem selv. Vanskelig ja, men ikke umulig. Problemet er at det ikke finnes tilgjengelig verktøy på markedet her til lands som kan lage kuler fra bunn av. I USA selges det kaldpressingsutstyr, blant annet gjennom RCE Co.og Corbin, men prisene kan virke avskrekkende på de fleste.

    I gamle dager brukte mange konkurranseskyttere på slutten av munnladningstiden såkalte «hammer swages», det vil si en slags die der kulene ble banket til ønsket form med en hammer. Munnladningsriflene disse ble brukt i, ofte kalt schuetzen-rifler, hadde ofte falsk munning for å lette ladingen av de tunge papirviklede slugene. Dette verktøyet er egentlig veldig enkelt å lage så lenge man har tilgang på en dreiebenk. Kulene som er hjemmepresset, enten det er med kommersielt utstyr eller hjemmelaget, får ikke smøreriller, så de egner seg kun til papirvikling.

    Mitt forsøk på å lage en prototyp på en hammer-die var egentlig ganske vellykket og ga mersmak til flere forsøk. Den består av tre deler: En sylinder som er boret ut nøyaktig i kulas diameter, en bolt som formet kulas base og en bolt som formet kulenesa. Verktøyet er enkelt i bruk. En blysylinder som er smurt med litt hylsefett blir sluppet ned i røret på verktøyet. Deretter blir bolten som former nesa ført inn i den ene enden etterfulgt av bolten som former basen. Kula blir formet ved at det slås kraftig på bolten som former basen. Det er egentlig alt. Kula kan nå dunkes ut av sylinderen.

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: Boltene som former kulenesa og basen, selve hammer-dien med begge boltene og til høyre kuler som er laget i hammer-dien.

    Jeg brukte en .437" støpt kule med glatte sider beregnet på papirvikling for .45-70 som utgangspunkt for de nye kulene. Kula jeg hamret ut fikk en diameter på .454" og skal brukes med papirvikling i en .577/450 Martini-Henry Mk IV. I motsetning til basiskula jeg brukte til å forme de nye kulene fra fikk de nye kulene hulbase og en annen form på nesa. Hvis jeg ikke får tak i blytråd som jeg kan presse kuler av, så kommer jeg til å lage meg en tang som kan støpe en blysylinder som er ca. .430" i diameter. Dersom man lager en innretning på tanga som gjør at lengden på blyklumpen kan justeres så kan denne brukes som utgangspunkt for kaldpressing av kuler i mange forskjellige kalibre, alt fra .43" og kanskje helt opp til .50".

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: En underdimensjonert blysylinder blir plassert i dien, boltenene settes på plass før kulemakeren svinger hammeren og voila: en ferdig kule.

    Nesa på den nye kula mi kan se noe latterlig ut, med mildt sagt dårlige ytreballistiske egenskaper. Forklaringen er enkelt og greit at det ikke forelå annet utstyr som kunne gjøre nesa mer aerodynamisk. Semiwadcutter-nesa har nok ikke de beste forutsetningene for å bli en god langholdskule, men fordelen er at det ikke tar lang tid å lage en ny bolt som kan forandre stilen på nesa. Dette er også en av fordelene med slike hammer-dier. Ønsker du å forandre basen eller nesa på kula er det bare å skifte ut en av boltene. Lengden kan også varieres til du har fått en kule som går optimalt i din rifle.

    Ulempen er at det tar litt lengre tid å lage slike kuler, siden du først må støpe blyklumpen du skal forme kula fra. Det skal være mulig å få tak i blytråd som kan eliminere dette problemet, men det har jeg per i dag ikke oversikt over hvor jeg kan få tak i. På den annen side så er det lett å støpe opp noen hundre basiskuler som kan brukes til omforming i flere kalibre. Ønsker du å eksperimentere med en ny kule så kan du ta fram hammer-diene dine og banke ut noen kuler i stedet for å begynne å tukle med smeltegryte, la den forvarme, varme tanga og så videre. Senere skal det komme en tilbakemelding på hvordan disse kulene skyter.

    Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing Kaldpressing

    Fra venstre: En basiskule, en ferdig kule fra hammer-dien og en papirviklet kule fra hammer-dien. Spiss og hulbase fra kulene og nr. tre viser to hjemmelagede kaldpressede blykuler. Til sist en gjennomskåret tegning av prinsippet.