Forum

Marked


Dagen i dag

11. november 1778

Massakren i Cherry Valley var et angrep fra amerikanske lojalister og seneca- og mohawk-indianere på et fort... Les mer ...

Dagen i går

10. november 1865

Henry Wirz ble henrettet


11. november 1778

Massakren i Cherry Valley
Massakren i Cherry Valley var et angrep fra amerikanske lojalister og seneca- og mohawk-indianere på et fort og en landsby i det østlige New York under den amerikanske uavhengighetskrigen. Lojalistene var amerikanere som kjempet på britenes side.

Lojalistoffiseren Walter Butler ledet to kompanier av Butler's Rangers sammen med rundt 300 indianere. Senecaene var rasende etter at amerikanske soldater hadde brent flere indianerlandsbyer som straff for at de støttet britene.

Det lyktes ikke angriperne å innta fortet, som egentlig var en palisade rundt landsbyens samfunnshus, men landsbyen ble ødelagt. 16 av forsvarerne ble drept, inkludert garnisonskommandant Ichabod Alden. Til tross for at Butler forsøkte å stoppe det, ble mer enn 30 kvinner og barn, og flere av de lojalistiske innbyggerne, drept og skalpert.

Massakren i Cherry Valley, sammen med en annen massakre i Wyoming Valley, dannet grunnlaget for Sullivan-ekspedisjonen inn i irokesernes territorier i det sentrale og vestlige New York året etter. Major Sullivan søkte å nøytralisere faren for fremtidige angrep ved å ødelegge over 40 irokeserlandsbyer, men det var ikke nok til å få en slutt på krigen.

10. november 1865


Henry Wirz ble henrettet
Major Henry Wirz, øverstkommanderende for sørstatsfangeleiren i Andersonville i Georgia, ble hengt. Sveitsiskfødte Wirz var en av bare tre soldater fra den amerikanske borgerkrigen som ble henrettet for krigsforbrytelser. Han var anklaget for å personlig ha drept 13 fanger, for å ha beordret vaktene til avfyre musketter mot fangene og for å bruke hunder på dem.

Da leiren var på sitt største i august 1864, hadde den rundt 32 000 nordstatsfanger. 3000 fanger døde månedlig forårsaket av sykdom, dysenteri og underernæring. Av de 45 000 fangene som var fengslet i Andersonville i løpet av leirens 14 måneder lange eksistens, døde nærmere 13 000 eller 28 %. Flere norskættede soldater led under de umenneskelige forholdene i Andersonville. Mange kom aldri levende ut.

Under henrettelsen knakk ikke Wirz' nakke fra fra fallet, og de rundt 250 tilskuerne så på mens han sakte ble kvelt til døde.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Ultralydvask: Det beste som finnes?

    • Ultralydvask: Det beste som finnes?

      Hylsevask er et nødvendig onde, uansett hvor kjedelig og grisete det måtte være. Som regel holder det å vaske skutte svartkrutthylser i varmt såpevann, men de siste årene har ultralydvaskere blitt populære. Her kan du lese mer om hvordan ultralydvaskere fungerer.

    Søk etter lange 4''' geværer M/1860



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



    På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

    Lundsgevær

    Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

    Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

    Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

    Protokollens første side.

    Om geværene

    Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

    Hvor kommer opplysningene fra?

    De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

    Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».