Forum
Marked
- Sentertent sluttstykke til rolling block 12,17x44
- Lee .452-255 grs 6-kulers kuletang
- Kuletang 9.3 250grn
- Colt 1851 Navy
- Martini-Henry
- 38-55 Støpeblokk
- Dansk modell 1841 Løbnitz kammerladerkarabin
Uthevet artikkel
Denne artikkelen tar for seg en britisk riflemuskett av typen Pattern 1856 Army Short Rifle i kaliber .577. Dette var en kortere versjon av Enfield Pattern 1853. P-1856-musketten blir av og til også kalt «Sergeant's Rifle» fordi den ble brukt av sersjanter i linjeinfanteriet, samt for utvalgte rifleregimenter. Her får du vite mer om historien bak, og den praktiske bruken av en P-1856 Army Short Rifle.
P-1856 Enfield-prosjektet
Dagen i dag
29. juli 1030
Kong Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i Verdal. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget... Les mer ...
Olav den Hellige falt på Stiklestad
Kong Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i Verdal. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget representerer idag innføringen av kristendommen til Norge. Beretningene om det store slaget dukker ikke opp i sagaene før på 1200-tallet, og ifølge eldre historienedtegnelser ble kongen drept i et langt mindre oppgjør enn det tradisjonen forteller.
Ved Stiklestad trakk bondehæren det lengste strået, og Olav ble omringet av fienden. Snorre forteller at han ble drept av tre sår; Torstein Knarresmed hogg ham med øks i det venstre beinet over kneet, Tore Hund stakk et spyd i magen hans, og han fikk et hogg i halsen på venstre side med sverd. Snorre forteller at han fikk hogget i låret først, og da kastet han fra seg sverdet. Av disse tre sårene døde kongen.
Det blir som regel oppgitt at Kalv Arnesson var den som hogg kongen på venstre side av halsen, men Snorre Sturlasson oppgir selv tvil om dette. Ved Kalv Arnessons side var det en annen ung mann som også het Kalv, sønn av Arnfinn Armodsson. Snorre sier kun at kongen fikk et hogg av en Kalv, og legger til «Folk er ikke enige om hva det var for en Kalv som gav kongen det såret.»
Søk etter lange 4''' geværer M/1860
Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .
På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.
Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)
Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.
Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).
Protokollens første side.
Om geværene
Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.
Hvor kommer opplysningene fra?
De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.
Hvilke opplysninger finnes?
Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.
Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.
Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».