Forum

Marked


Dagen i dag

3. desember 1800

Slaget ved Hohenlinden under den andre koalisjonskrigen ble utkjempet mellom østerrikske og franske styrker... Les mer ...

Dagen i går

2. desember 1983

Norsk svartkruttunion ble stiftet


3. desember 1800

Slaget ved Hohenlinden
Slaget ved Hohenlinden under den andre koalisjonskrigen ble utkjempet mellom østerrikske og franske styrker ved byen Hohenlinden 26 km øst for München. Franskmennene ble ledet av Jean Victor Moreau og østerrikerne av erkehertug Johan. Slaget endte med en avgjørende fransk seier.

Østerrikerne, som på et tidspunkt trodde at franskmennene trakk seg tilbake, rykket frem i flere kolonner uten å ha kontakt med hverandre, og ble dessuten hindret av dårlige veier. Franske soldater engasjerte noen av disse kolonnene og satte inn støtet med stor overmakt mot de andre. Selv om østerrikerne, som hadde støtte av kurfyrstedømmet Bayern, hadde 46 000 infanteri og 14 000 kavaleri, klarte de 42 000 franske infanteristene og 12 000 kavaleristene å erobre 76 av østerrikernes 214 kanoner.

Frankrike slapp unna med 3000 døde og skadde og tapte kun en kanon, mens Østerrike hadde 4600 døde og skadde, 8650 tilfangetagne.

2. desember 1983


Norsk svartkruttunion ble stiftet
Norsk svartkruttunion ble stiftet i Trondheim. Med på stiftelsesmøtet var Ivar Edvard Grimstad, Ragnar Hegge, Raymond John Sivertsen og Nils Ove Rutlin. Ragnar Hegge er eneste gjenlevende av disse fire, og han er fremdeles aktiv svartkruttskytter.

For å skape blest om den nystartede unionen ble det vedtatt å forfatte en artikkel om svartkruttskyting til bladet Våpen, sammen med en del bilder, men uten at Norsk Svartkruttunion skulle nevnes i teksten. I tilknytning til artikkelen ble det bestemt å rykke inn en annonse for Norsk Svartkruttunion for å gjøre unionens eksistens og formål kjent, og hvor det skulle fremgå at:

«NSUs hovedformål er å samordne og ivareta svartkruttskytternes interesser – og å være nasjonalt og internasjonalt kontaktorgan. Det søkes således kontakt med klubber og enkeltpersoner som driver med svartkruttskyting for å formidle informasjon om våpen og utstyr.»


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med svartkrutthagle

    • Skyting med svartkrutthagle

      Å skyte med hagle og svartkrutt kan være både morsomt og utfordrende. I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan lade ammunisjon til både patronhagler og munnladningshagler.

    Søk etter lange 4''' geværer M/1860



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



    På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

    Lundsgevær

    Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

    Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

    Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

    Protokollens første side.

    Om geværene

    Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

    Hvor kommer opplysningene fra?

    De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

    Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».