Forum

Marked


Dagen i dag

28. november 1520

Ferdinand Magellan seilte gjennom Magellanstredet utenfor Sør-Amerika, og ble med det den første europeer... Les mer ...

Dagen i går

27. november 1868

Slaget ved Washita


28. november 1520

Ferdinand Magellan fant Stillehavet
Ferdinand Magellan seilte gjennom Magellanstredet utenfor Sør-Amerika, og ble med det den første europeer som så Stillehavet. Han fant innløpet allerede 21. oktober, men passasjen var som en labyrint, full av bukter, viker og fjorder. Det var mange steder det var lett å velge feil. Om natten, da skipene lå til ankers, kunne de se blafrende lys fra land, så landet ble kalt Ildlandet – noe det heter det den dag i dag. Lysene stammet fra lokalbefolkningens ildsteder. Det tok 38 dager å lete seg gjennom stredet. I dag heter dette farlige stredet Magellanstredet.

Da de hadde kommet seg gjennom den utmattende labyrinten, åpnet et hav seg foran dem. Det var godt vær, havet lå stille og blankt, og de kalte det derfor Stillehavet. Men det var bare tre av ekspedisjonens fire gjenværende skip som fortsatte ferden. Det beste skipet i flåten, som underveis i stredet var blitt sendt ut for å undersøke en fjord, dukket aldri opp igjen. Skipet hadde snudd og satt kursen mot Spania.

27. november 1868


Slaget ved Washita
Guttegeneralen fra borgerkrigen, George A. Custer, angrep Black Kettles cheyenne-leir ved Washita i dagens Oklahoma. Custer slo til ved daggry, men mange indianere flyktet og tok opp kampen.

Høvding Black Kettle hadde overlevde Sand Creek-massakren noen år tidligere, men nå var han ikke like heldig. Sammen med sin kone ble han skutt i ryggen og drept da de forsøkte å flykte til hest. De indianske tapstallene er ukjent, men en regner med rundt 50 personer ble drept. Custer mistet 21 døde og 13 sårede.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kuler til 18 lødig kammerlader

    • Kuler til 18 lødig kammerlader

      Det er ikke alltid lett å skaffe seg kuler eller kuletang til 18 lødige kammerladere. Original ble det brukt tre typer kuler i kammerladeren: først rundkuler, deretter en tung spisskule med én rille, og til slutt en lettere spisskule med to riller. Denne artikkelen tar for seg de forskjellige kammerladerkulene.

    Søk etter lange 4''' geværer M/1860



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



    På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

    Lundsgevær

    Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

    Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

    Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

    Protokollens første side.

    Om geværene

    Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

    Hvor kommer opplysningene fra?

    De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

    Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».