Forum
Marked
- Chrony Beta
- Remington Derringer 41 rimfire
- Remington revolver
- Replikasikte for kammerlader
- Pedersolli LePage
- Sentertent sluttstykke/høne til Rolling Block
- Lyman Kruttdispenser
Uthevet artikkel

I dag er det bare de ivrigste entusiastene som bruker papirviklede kuler, men da metallpatronene for alvor begynte å bli utbredt på 1870- og -80-tallet var papirviklede kuler langt vanligere enn kuler med smøreriller. Enkelt forklart er en papirviklet kule omsluttet av et stykke papir rundt kulas bæreflate. Selve kula har glatte sider uten riller. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirviklede kuler...
Papirviklede kuler
Dagen i dag
21. mai 1871
Franske tropper invaderte Pariskommunen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og... Les mer ...
Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.
Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.
Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.
Søk etter lange 4''' geværer M/1860
Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .
På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.
Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)
Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.
Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).
Protokollens første side.
Om geværene
Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.
Hvor kommer opplysningene fra?
De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.
Hvilke opplysninger finnes?
Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.
Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.
Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».
