Forum

Marked


Dagen i dag

14. oktober 1806

Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i... Les mer ...

Dagen i går

13. oktober 1812

Slaget ved Queenston Heights


14. oktober 1806

Preussen tapte ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen. Napoléon med den franske hovedstyrken tilintetgjorde en prøyssisk armé ved Jena. I det parallelle slaget ved Auerstedt atten kilometer unna, beseiret marskalk Louis Nicolas Davout den prøyssiske hovedstyrken, enda Davouts hær var mindre enn prøyssernes. Til sammen deltok over 200 000 soldater i dette dobbeltslaget, som bare varte i noen timer.

Dette avgjørende prøyssiske nederlaget fant sted bare nitten dager etter landets mobilisering, og førte til at Preussen ble utestengt fra den anti-franske koalisjonen fram til frigjøringskrigen i 1813.

13. oktober 1812


Slaget ved Queenston Heights
Slaget ved Queenston Heights var det første større slaget under 1812-krigen mellom Storbritannia og USA. Kampen sto nær Queenston i dagens Ontario. Britene vant slaget.

De britiske soldatene var støttet milits fra Lincoln og New York, samt av av mohawk-indianerne. 100 amerikanere ble drept, 170 såret og 835 tatt til fange. Britenes tap var i forhold beskjedne: 21 drepte, 85 sårede og 22 tatt til fange.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hva er svartkruttskyting?

    • Hva er svartkruttskyting?

      Hva er egentlig svartkruttskyting? Hva brukes svartkrutt til? Er det noe for meg? Denne artikkelen er for deg som lurer på hva svartkruttskyting egentlig dreier seg om. Etter å ha lest artikkelen har du forhåpentligvis fått svar på disse spørsmålene. Denne artikkelen anbefales som en introduksjon til svartkrutt.net

    Søk etter lange 4''' geværer M/1860



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



    På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

    Lundsgevær

    Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

    Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

    Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

    Protokollens første side.

    Om geværene

    Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

    Hvor kommer opplysningene fra?

    De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

    Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».