Forum

Marked


Dagen i dag

31. mai 1862

Slaget ved Fair Oaks Station (også kalt Seven Pines) begynte. Slaget var en del av den amerikanske... Les mer ...

Dagen i går

30. mai 1816

Jacob Smith Jarmann ble født


31. mai 1862

Slaget ved Fair Oaks Station
Slaget ved Fair Oaks Station (også kalt Seven Pines) begynte. Slaget var en del av den amerikanske borgerkrigen og har senere blitt brukt som et eksempel på dårlig taktisk bruk av den nye riflemusketten – særlig hendelsen da det 104. Pennsylvania infanteriregiment forsvarte seg mot en angripende sørstatsstyrke. Avstanden mellom de stridene partene var flere hundre meter. Rebellene var bevæpnet med gammeldagse glattløpede perkusjonsmusketter. Yankeene fra nord var oppsatt med østerrikske Lorenz riflemusketter i kaliber .54. Riflene til unionshæren var godt i gang med å skyte sørstatshæren sønder og sammen da general Silas Casey beordret nordstatstroppene sine fra det 104. Pennsylvania til å gå til motangrep. Da partene var 50 meter fra hverandre åpnet de gråkledte sørstatstroppene en drepende ild med muskettene sine ladet med «buck and ball» (en stor kule sammen med tre mindre buckshot).

Resultatet var at det 104. Pennsylvania ble drevet på defensiven og jaget fra slagmarken etter kort tid. Hadde de fortsatt å bruke riflemuskettene på en lengre avstand hadde trolig general Casey kommet fra det med æren i behold. Denne episoden var langt fra enestående. Det finnes mange eksempler på slag og trefninger der riflemusketten rett og slett ble disponert på en uklok måte.

30. mai 1816


Jacob Smith Jarmann ble født
Jacob Smith Jarmann ble født i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Jarmann er best kjent som konstruktør av Jarmann-geværet. Opprinnelig tenkte han å slå inn på en militær løpebane og gikk opp til offiserseksamen i 1840, men fikk imidlertid så dårlig karakter i tysk at han oppgav dette.

Omkring 1838 skal Jarmann ha konstruert et enkeltskudd bakladningsgevær for enhetspatroner i papp, som på tross av rosende omtale aldri ble innført i armeen, fordi det hadde en skuddhastighet på 13 skudd i minuttet og dermed et for den tid enormt ammunisjonsbehov. Dette gjorde at Jarmann la geværkonstruksjonene bort en periode.

Jarmann anla i 1854 Nylands Verksted og ledet det til 1878. Verkstedet bygde dampskip og maskiner til teknisk bruk. Men direktør Jarmann arbeidet i ledige stunder også med geværkonstruksjoner. 1870 hadde han ferdig en enkeltlader, forløperen til et 10,15 mm repetergevær med 8 patroner i et langsgående rørmagasin i skjeftet. Dette geværet ble etter mange inngående prøver med datidens beste europeiske og amerikanske geværmodeller antatt som armégevær i Norge ved kgl. resolusjon av 28. mars 1881. Jarmann fikk 24 000 kroner for arbeidet, og hans navn ble kjent over hele landet og ikke minst i utlandet. For sine geværkonstruksjoner ble Jarmann dessuten utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og av den svenske Vasaorden.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Harald

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

  • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

Søk etter lange 4''' geværer M/1860



Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

Lundsgevær

Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

Protokollens første side.

Om geværene

Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

Hvor kommer opplysningene fra?

De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

Hvilke opplysninger finnes?

Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».