Forum
Marked
- 38-55 Støpeblokk
- Dansk modell 1841 Løbnitz kammerladerkarabin
- Kuletenger 580/ 585 minie og 690 rund
- orginale 12,17 x 44 R hylser
- Pietta Starr Single-Action perk. revolver
- Avtrekksmekanismer
- Avtrekker bøyle
Uthevet artikkel

Dagens svartkruttskyttere skyter med en rekke forskjellige forskjellige våpensystemer. Denne artikkelen går overfladisk gjennom de vanligste systemene, fra luntelås til messingpatron. Luntelåsen ble tatt i bruk allerede i senmiddelalderen, men den utviklet seg raskt.
De vanligste våpensystemene
Dagen i dag
17. juli 1881
James Felix Bridger var en amerikansk jeger, fangstmann, speider og guide som utforsket og jaktet i det... Les mer ...
Jim Bridger døde
James Felix Bridger var en amerikansk jeger, fangstmann, speider og guide som utforsket og jaktet i det vestlige USA i tidsrommet mellom 1820 og 1850. Bridger døde på denne dag i 1881, 77 år gammel.
For dagens generasjon er Jim Bridger mest kjent for sin rolle i filmen The Revenant der han ble spilt av Will Poulter.
Søk etter lange 4''' geværer M/1860
Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .
På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.
Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)
Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.
Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).
Protokollens første side.
Om geværene
Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.
Hvor kommer opplysningene fra?
De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.
Hvilke opplysninger finnes?
Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.
Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.
Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».
