Forum

Marked


Dagen i dag

5. august 1814

Slaget ved Matrand mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 var den blodigste... Les mer ...

Dagen i går

4. august 1870

Tyske tropper invaderte Frankrike


5. august 1814

Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 var den blodigste trefning under hele krigen. Svenskene hadde omkring 50 falne og 126 sårede; på norsk side var det ca. 50 falne og 64 sårede.

Generalmajor Karl Pontus Gahn hadde 31. juli krysset grensen mot Norge og marsjert mot Kongsvinger, men ble stoppet ved Lier skanse den 2. august av oberstløytnant Krebs og måtte trekke seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs frem fra Lier for å drive svenskene helt ut av landet.

De svenske forpostene ble tidlig om morgenen 5. august drevet tilbake til Matrand, hvor hovedstyrken var. Der holdt svenskene stand en times tid, men måtte til slutt trekke seg tilbake til Skotterud for ikke å bli omringet. En norsk sidekolonne hadde tatt en stor omvei for å falle svenskene i ryggen og angrep dem ved Skotterud. De svenske styrkene på tilbaketog kom dermed under ild fra to kanter og var dessuten i ferd med å slippe opp for ammunisjon. Gahn innså at de måtte bryte gjennom de norske linjene om de skulle unngå å bli fanget. Med bare bajonettene klarte svenskene å bane seg vei og komme seg til Sverige.

4. august 1870


Tyske tropper invaderte Frankrike
Tyske tropper gikk inn i Frankrike under den fransk-prøyssiske krig. Krigen ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sør-tyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.

Etter en serie franske nederlag i åpningsfasen av krigen ble nesten halvparten av den franske styrken omringet ved Metz, og den nyetablerte franske unnsetningsstyrken ble knust i et slag ved Sedan, hvor den franske keiser Napoleon III overga seg til tyskerne. Dette førte til opprettelsen av den tredje franske republikk.

Krigen endte med en overveldende tysk seier etter at tyske styrker hadde erobret Paris, og Tyskland ble i løpet av krigen samlet under Preussens ledelse.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Norges første vådeskudd?

    • Norges første vådeskudd?

      Gjemt i en gammel justisprotokoll fra Bergen finnes opplysningene om det som sannsynligvis er Norges første kjente vådeskudd. Skuddet gikk av i 1593, og ble fatalt for en kjøpmannssvenn fra Bryggen som ble truffet. Justisprotokollen går gjennom hendelsesforløpet og den påfølgende straffen.

    Søk etter lange 4''' geværer M/1860



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



    På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

    Lundsgevær

    Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

    Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

    Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

    Protokollens første side.

    Om geværene

    Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

    Hvor kommer opplysningene fra?

    De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

    Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».