Forum

Marked


Dagen i dag

18. september 1066

Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og... Les mer ...

Dagen i går

17. september 1862

Slaget ved Antietam


18. september 1066

Harald Hardråde gikk i land i Scarborough
Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orknøyene. Han gikk i land i Scarborough på denne dag i 1066.

Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie.

Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.

17. september 1862


Slaget ved Antietam
Slaget ved Antietam ble utkjempet den 17. september 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Øverstkommanderende hos nordstatene var George B. McClellan, mens Robert E. Lee var øverstkommanderende hos sørstatene. Antietam var det blodigste endagsslaget i amerikansk historie, med 22 717 døde, sårede og savnede. 3 654 døde ble begravet, 1 761 ble meldt savnet.

Slaget ble utkjempet ved Sharpsburg og Antietam-bekken, vest i delstaten Maryland. Selv om McClellan hadde rikelig med reservestyrker, maktet han ikke å ødelegge Lees hær. McClellan hadde stanset Lees invasjon av delstaten Maryland, men Lee greide å trekke sine styrker tilbake til Virginia uten forstyrrelser fra den forsiktige McClellan. Slaget endte uavgjort, men konføderasjonsstyrkene trakk seg først tilbake fra slagmarken. Dette gjorde slaget, i militær terminologi, til en unionsseier. Seieren hadde betydning nok til å gi president Abraham Lincoln selvtillit til å kunngjøre sin frigjøringserklæring. Dette førte igjen til at den britiske og franske regjeringen gikk vekk fra sine planer om anerkjennelse av Konføderasjonen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med flintlåsmuskett

    • Skyting med flintlåsmuskett

      Flintlåsmusketten av infanteristenes hovedvåpen under Napoleonskrigene. Det er mange ulike måter å lade disse muskettene på. Denne artikkelen gir en del nyttige tips om skyting med flintlåsmuskett og rundkule.

    4-linjers kammerlader Modell 1860

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 12. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 1. desember 2021.
    Antall visninger: 18237
    Read article in English
    Kammerlader Modell 1860.

    4-linjers kammerladningsgevær med kammeret åpent for lading.

    De 18-lødige kammerladningsgeværene ble fortløpende forbedret helt fra den første modellen ble approbert i 1842. I 1860 kom det en ny modell som hadde flere radikale endringer: Den viktigste forskjellen var at kaliberet nå ble redusert fra 18-lødig til 4''' (linjer). Siden det ikke lenger ble brukt rundkuler i kammerladerne var kaliberangivelsen i lødighet nå ikke lenger hensiktsmessig. Kaliberbetegnelsen er nominell, og kaliberet var egentlig 3,75 linjer, som tilsvarer 11,77 mm. Kaliberet ble altså redusert med ca. 5 mm.

    Langt og kort M/1860.

    Langt og kort 4-linjers kammerladningsgevær Modell 1860 for Hæren.

    Også formen på riflingen ble endret. Mens de 18-lødige geværene hadde løp med konvensjonell rifling, så hadde 1860-modellene løp med sekskantet Whitworth-rifling. Nå ble også kammeret riflet. På grunn av det mindre kaliberet kunne Modell 1860 gjøres er en god del smekrere og lettere enn de 18-lødige geværene.

    Les mer i kammerladerboken!

    Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

    Både de militære og sivile 4-linjers kammerladningsgeværene er beskrevet i detalj i boken!

    Kjøp boken i butikken!

    Det nye 4-linjers kaliberet var betraktelig presist sammenlignet med de 18-lødige geværene. Modell 1860 hadde var også mer flattskytende, det vil si at kulebanen ikke var så krum som de 18-lødige geværenes.

    Hærens Modell 1860

    Vinkellamellsikte M/1860

    Vinkellamellsikte M/1860.

    Skarpskyttersikte M/1860

    Skarpskyttersikte M/1860.

    Kongsberg Våpenfabrikk produserte Modell 1860 for både Hæren og Marinen samt for sivile. For Hæren ble geværene produsert i to lengder: lang og kort. Lengdene var identiske med de korte og lange 18-lødige infanterigeværenes lengde. De korte hadde som før sabelbajonett og to messingbånd som festet pipen til stokken, og de lange hadde døllebajonett og tre messingbånd.

    En del av geværene som skjøt best under innskytingen, fikk påsatt skarpskyttersikter med graderinger opp til 1500 alen (941 meter). De andre hadde et vinkellamellsikte som var innskutt på avstander opp til 750 alen (471 meter).

    Rundt 12 000 stk. 4-linjers geværer ble produsert for Hæren, men en del ble produsert som Lundsgeværer fra fabrikken (se under). Det ble produsert flere lange enn korte. I 1865 skrev Generalfelttøymesteren om Modell 1860 at «2/3 skulde være med 3kantede Bajonetter og 1/3 med Sabelbajonetter» etter de gjeldende bestemmelsene for infanteriets utrustning. Trolig endte forholdet på nærmere 1:4 mellom de korte og lange.

    Det finnes fire forskjellige M/1860-varianter for Hæren:

    • Langt kammerladningsgevær Modell 1860 med vinkellamellsikte
    • Langt kammerladningsgevær Modell 1860 med skarpskyttersikte
    • Kort kammerladningsgevær med vinkellamellsikte
    • Kort kammerladningsgevær med skarpskyttersikte

    Har du et langt Modell 1860 eller Lundsgevær Modell 1860/67? Da kan du søke opp serienummeret i denne databasen og få informasjon om ditt gevær!

    Marinens Modell 1860

    De rundt 1400 geværene som ble levert til Marinen var alle korte. De fleste hadde døllebajonett, men noen ble også levert med sabelbajonett. Noen av Marinens geværer hadde også skarpskyttersikter, men størstedelen hadde vinkellamellsikter.

    Marinens M/1860.

    Plansje av Marinens Modell 1860. Denne varianten har vinkellamellsikte og feste for døllebajonett.

    Marinen benyttet følgende M/1860-varianter:

    • Kort kammerladningsgevær med vinkellamellsikte og sabelbajonett
    • Kort kammerladningsgevær med vinkellamellsikte og døllebajonett
    • Kort kammerladningsgevær med skarpskyttersikte og sabelbajonett
    • Kort kammerladningsgevær med skarpskyttersikte og døllebajonett

    Artilleri- og kavalerikarabiner

    Kavaleriet og artilleriet fikk 4-linjers karabiner. En prøvekarabin med «ekte» 4-linjers kaliber (altså ikke 3,75''') ble approbert for kavaleriet ble approbert i 1857. Da infanterigeværenes kaliber ble bestemt til nominelt 4-linjer (3,75'''), ble det utviklet nye karabiner. Artillerikarabinene har modellbetegnelsen M/1862/66. Artillerikarabinen ble godkjent til prøve i 1862, men ikke formelt approbert før i 1866, derfor modellbetegnelsen med to tall. Artillerikarabinene ble utstyrt med sabelbajonett.

    4-linjers artillerikarabin Modell 1862/66

    4-linjers artillerikarabin Modell 1862/66.

    Kavalerikarabin Modell 1865 var nesten identisk med artillerikarabinene, men hadde ikke bajonett. Reimfestene var også forskjellige.

    4-linjers kavalerikarabin Modell 1865

    4-linjers kavalerikarabin Modell 1865.

    Følgende tre karabinmodeller var i bruk:

    • 4-linjers kavalerikarabin Modell 1857
    • 4-linjers artillerikarabin Modell 1862/66
    • 4-linjers kavalerikarabin Modell 1865

    Det ble til sammen produsert rundt 1400 karabiner for artilleriet og kavaleriet. Du kan se en fullstendig søkbar oversikt over karabinene på denne siden.

    Bajonetter

    De lange M/1860-geværene benyttet en døllebajonett av samme type som de 18-lødige geværenes bajonett, men bajonetthylsen var tilpasset den tynnere pipen. De korte infanterigeværene var utstyrt med en sabelbajonett som i hovedsak var lik den de 18-lødige korte kammerladerne hadde brukt, men den hadde mindre pipering som følge av den mindre ytre diameteren på pipa. Samme type bajonett ble senere brukt på M/1867 Remington rolling block-geværet. Artillerikarabinene brukte en sabelbajonett av samme type, men med noe kortere grep.

    Døllebajonett Modell 1860

    Døllebajonett Modell 1860.

    Sabelbajonett Modell 1860

    Sabelbajonett Modell 1860.

    Forandring til metallpatron

    I Marinen ble de straks tatt i bruk på krigsskipene, men i Hæren ble de aldri utlevert – bortsett fra til noen få avdelinger. Blant de få avdelingene som fikk 4-linjers geværer finner vi det norske skarpskytterkompaniet i Stockholm. I 1867 ble det bestemt at Hærens 4-linjers Modell 1860 skulle forandres til å kunne avfyre samme kobberhylsepatron som skulle brukes i de nye Remington rolling block-geværene. Det var rustmester Jacob Gabriel Lund som fant opp forandringsmekanismen, og geværene ble derfor kalt Lundsgeværer. Modellbetegnelsen ble nå M/1860/67.

    Lundsgevær Modell 1860/67

    Lundsgevær Modell 1860/67.

    Omtrent samtlige av de rundt 12 000 geværene ble forandret, og en uforandret Modell 1860 er ekstremt sjelden. Det ble også laget Lundsgeværer ny fra fabrikken. Disse kalles Lundsgevær Modell 1867.

    Marinen forandret 514 av sine M/1860 til Remington rolling block-mekanisme rundt 1868, men omgjøringen ble for dyr. Derfor ble det i 1873 bestemt å forandre de resterende til Jens Landmarks mekanisme. Marinens forandring til metallpatron er fyldig beskrevet i denne artikkelen. Også for Marinen var forandringen total og uforandrede utgaver finnes knapt.

    Marinens Landmarksgevær Modell 1860.

    Marinens Landmarksgevær Modell 1860.

    Med noen svært få unntak ble også artilleri- og kavalerikarabinene av Modell 1862/66 og Modell 1865 forandret til metallpatron etter Lunds system. Forandringen ble bestemt i 1869. Karabinene fikk vedhenget /69 til modellbetegnelsen, f.eks. M/1862/66/69 og M/1865/69. Etter forandringen fikk et fåtall av karabinene også et skarpskyttersikte. Mer at kavalerikarabin Modell 1857 ikke ble forandret.

    Lundskarabinene ble kamret for en noe kortere patron enn infanteri- og marinegeværene. Karabinpatronen kalles 12 × 29.

    Sivile 4-linjers kammerladningsgeværer

    I begynnelsen av 1860-årene var skytterbevegelsen, med Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug i spissen, i sterk fremgang. Kongsberg Våpenfabrikk fikk derfor tillatelse til å produsere 4-linjers kammerladningsgeværer til sivile. Disse geværene hadde et godt rykte på seg i 1860-årene og gjorde det blant annet godt under en sammenligningsskyting i Belgia i 1861. På resultatlistene fra skytekonkurranser på samme tid var det som regel 4-linjers kammerladere helt i toppen.

    De sivile geværene finnes i mange forskjellige varianter, men hovedmodellene var nokså like de korte og lange militære geværene. Ofte ble de laget på kasserte deler fra den militære produksjonen. De sivile geværene kalles ofte «skytterlagskammerlader», men geværene ble også brukt av jegere. For å kunne skille de militære og sivile geværene, ble de sivile geværene produsert med beslag av jern i stedet for messing. Modell 1860 for sivile har kolbekappe, låsblikk og pipebånd av jern, mens de militære har ditto i messing. Siktene var også ofte forskjellig fra de militære. De fleste ble som de militære skjeftet i bjørk, men det finnes også mange med valnøttskjefte. Kongsberg Våpenfabrikk produserte rundt 3100 korte og i overkant av 600 lange geværer.

    Det finnes også sivile varianter med helskjefte. Disse var mer påkostet enn geværene som var «udstyrt som de militære» og ble produsert i mellom 250 og 400 eksemplarer.

    Sivile kammerladningsgeværer

    Sivile 4-linjers kammerladningsgeværer. Ovenfra og ned: Langt modell 1860, kort Modell 1860 og helskjeftet jaktgevær.

    Skyting med 4-linjers kammerlader

    Kuler

    Kuler støpt i originaltang.

    Støpeblokk

    Spesiallaget miniéskulestøpeblokk til 4-linjers kammerlader.

    Dersom du finner en 4-linjers kammerlader som ikke er forandret til metallpatron, så er det sannsynligvis en sivil utgave. Norsk svartkruttunion har en egen klasse for 4-linjers kammerlader, men det er dessverre få som skyter denne konkurransen – utvilsomt fordi geværene er såpass sjeldne.

    Modell 1860 brukte en papirviklet hulbasekule, som på mange måter var en nedskalert utgavet av den britiske Pritchett-Enfield-kulen som ble brukt i .577 kaliber Enfield riflemusketter. Det er ingen som produserer slike kuletenger i dag, så den eneste muligheten er ofte å få spesiallaget en støpeblokk eller bruke originale støpetenger.

    Ladningen ble først satt til 1 1/3 kvintiner eller 80 grains, som var rundt 1/5 av kulens vekt. Senere ble ladningen justert ned til 1,25 kvintiner (75 grains). De originale kulene hadde ganske tynne skjørt, så erfaringsmessig er det en fordel å redusere ladningen noe.

    Militært ble det brukt papirpatroner av samme type som de 18-lødige M/1861-patronene, men sivile brukte ofte løse papirviklede kuler - enten hjemmestøpte eller kaldpressede som ble kjøpt over disk.

    Dersom du ikke orker å papirvikle, så fungerer det også fint å bruke miniékuler som f.eks. er laget for det svenske Modell 1860 «Wredes» munnladningsgeværet eller danske skytterlagsgeværer. Jeg bruker en spesiallaget tang fra H. Hensel i Tyskland som han har laget basert på mine tegninger.

    Du kan lese mer om 4-linjers kammerladere i Norske militære og sivile kammerladningsgeværer.

    På skytebanen

    Kort sivil 4-linjers Modell 1860 klar til en økt på skytebanen.