Forum

Marked


Dagen i dag

27. november 1868

Guttegeneralen fra borgerkrigen, George A. Custer, angrep Black Kettles cheyenne-leir ved Washita i dagens... Les mer ...

Dagen i går

26. november 1778

James Cook oppdaget Hawaii


27. november 1868

Slaget ved Washita
Guttegeneralen fra borgerkrigen, George A. Custer, angrep Black Kettles cheyenne-leir ved Washita i dagens Oklahoma. Custer slo til ved daggry, men mange indianere flyktet og tok opp kampen.

Høvding Black Kettle hadde overlevde Sand Creek-massakren noen år tidligere, men nå var han ikke like heldig. Sammen med sin kone ble han skutt i ryggen og drept da de forsøkte å flykte til hest. De indianske tapstallene er ukjent, men en regner med rundt 50 personer ble drept. Custer mistet 21 døde og 13 sårede.

26. november 1778


James Cook oppdaget Hawaii
Kaptein James Cook kom som første europeer til Maui på Hawaii, som er den nest største av Hawaiiøyene. Målet med reisen var å finne Nordvestpassasjen fra Beringstredet. Oppdraget mislyktes, men de oppdaget flere øyer sør i Stillehavet, samt Sandwichøyene (Hawaii). Selv om Cook og mannskapet på skipene HMS Resolution og HMS Discovery var de første europeerne til å se Maui, satte de aldri fot på øya da Cook ikke fant et godt nok sted å legge til.

Etter å ha blitt stoppet av isen i nord i 1779 vendte ekspedisjonen tilbake til Hawaii. De ble på øya i en måneds tid før de seilte videre nordover. Kort tid etter knakk hovedmasten på det ene skipet, og Cook vendte tilbake til Hawaii for å overvintre. Befolkningen var ikke begeistret for deres tilbakekomst. Mens det første møtet hadde vært vennlig, var stemningen nå fiendtlig. En konflikt med lokalbefolkningen førte til at Cook ble drept på stranden ved Kealakekua Bay på hovedøya Hawaii den 14. februar 1779. Han etterlot seg en arv av vitenskapelig og geografisk kunnskap som påvirket hans etterfølgere langt ut på 1900-tallet.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hurtigskytende svartkruttvåpen

    • Hurtigskytende svartkruttvåpen

      Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862. Denne artikkelen tar for seg hurtigskytende svartkruttvåpen!

    4 linjers kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 12. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. september 2008.
    Antall visninger: 13871
    Read article in English

    Kammerlader

    M/1860 4 linjers kammerlader for Hæren, bygget om til metallpatron etter
    Lunds system etter 1867.

    De 18 lødige kammerladerne ble løpende forbedret helt fra den første modellen ble approbert i 1842. I 1860 kom det en ny modell som hadde flere radikale endringer: Den viktigste endringen var at kaliberet nå ble redusert fra 18 lødig til 4''' (linjer). Siden det ikke lenger ble brukt rundkuler i kammerladerne var kaliberangivelsen i lødighet nå lite hensiktsmessig. Fire linjer tilsvarer 11,77 mm, og det vil si at kaliberet ble redusert med ca. 5 mm. Også formen på riflingen inni løpet ble endret. De 18 lødige kammerladerne hadde løp med Krupp-rifling, men 1860-modellene hadde løp med sekskantet Whitworth-rifling. Også kammeret på de nye kammerladerne var riflet. 4 linjers kammerlader er en god del smekrere og lettere enn de 18 lødige.

    Det ble laget både militære og sivile 4 linjers kammerladere. Sivile kammerladere for skytterlag ble laget av deler som egentlig var beregnet for militære kammerladere. Skytterlagskammerladerne kjennetegnes ved at de har kolbekappe og pipebånd av stål, mens de militære har ditto i messing.

    Les mer i kammerladerboken!

    Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

    Kjøp boken i butikken!

    Kammerlader

    M/1860 marinekammerlader bygget om
    etter Landmarks system.

    De nye kammerladerne var ikke lenge i aktiv tjeneste før de ble bygget om til metallpatron. Da metallpatronen ble approbert sammen med Remingtongeværet i 1867, ble mange kammerladere omgjort til å avfyre disse. To systemer ble brukt: Hæren bygde om etter Jacob Lunds system, og Marinen etter Jens Landmarks, derav betegnelsene Lundsgevær og Landmarkgevær. Det nye kaliberet ble bestemt til å være ca. 12,17 mm, og den nye patronen fikk den offisielle betegnelsen 12 mm Remington (også kjent som 12,17x44, 12x42, 12,17x42, 12,7x44 o.l.). Du kan lese mer om denne patronen i artikkelen om 12 mm Remington rolling block.

    Modeller

    Følgende hovedvarianter kjennes 4 linjers kammerladere:

    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell for Marinen: (M/1860).
    • 4 linjers artillerikarabin M/1862
    • 4 linjers kavalerikarabin M/1865

    Kammerlader

    M/1860 kammerlader for Hæren, bygget om etter
    Lunds system. Legg merke til det
    randtente sluttstykket.

    I dag er det særdeles sjelden at du finner en 4 linjers kammerlader som ikke er konvertert til metallpatron. Dersom du finner en som ikke er ombygd, så er det sannsynligvis en skytterlagskammerlader. 4 linjers kammerladerne var meget presise i sin samtid, og gjorde det godt i internasjonale skytekonkurranser, blant annet under en sammenligningsskyting i Belgia i 1861.

    På grunn av at det er så få som skyter med originale uombygde 4 linjers kammerladere, så er det ingen som lager kuletenger til disse våpnene. Lunds- og landmarksgeværer er det derimot mange som skyter med. Det går relativt greit å få tak i kuler og hylser, siden de bruker samme ammunisjonen som 12 mm Remington.

    Bajonetter

    De korte kammerladerne var utstyrt med en sabelbajonett av samme type som Remington-geværet brukte. Bajonetten var også i hovedsak lik den de 18 lødige korte kammerladerne hadde brukt, men den hadde mindre pipering som følge av den mindre ytre diameteren på pipa. De lange benyttet døllebajonett.

    Du kan lese mer om 4''' kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.