Forum

Marked


Dagen i dag

20. juni 1631

Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne... Les mer ...

Dagen i går

19. juni 1179

Slaget på Kalvskinnet


20. juni 1631

Nord-afrikanske slavehandlere angrep Irland
Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne besto av hollendere, algirere og ottomanske tyrkere. Angriperne ble ledet til landsbyen av en mann kalt Hackett, som var en fisker som slavehandlerne hadde fanget tidligere. Fiskeren fikk beholde livet for innsatsen, men ble i etterkant straks hengt fra klippene utenfor Baltimore av landsbyboerne.

Slavehandlerne tok til fange 108 engelskmenn som jobbet i sardinindustrien i landsbyen, samt noen av lokalbefolkningen. Fangene ble lagt i jern og ført til et liv i slaveri i Nord-Afrika. En del av slavene ble brukt som galeislaver og rodde rundt på havet i flere tiår uten noen gang å sette beina på land. Andre havnet i harem eller ble brukt som arbeidere. Det er kjent at tre av fangene klarte å vende tilbake til Irland.

19. juni 1179


Slaget på Kalvskinnet
Slaget på Kalvskinnet utspant seg i 1179, på et område vest for Nidarosdomen i det som er idag er Trondheim sentrum. Slaget ble et vendepunkt i kong Sverre og birkebeinernes kamp mot baglerne om kongemakten. Seieren og Erling Skakkes død i slaget forandret styrkeforholdene, og birkebeinerne kunne ikke lenger oppfattes som et opprør eller en opprørsflokk. Etter Kalvskinnet måtte konflikten ansees som en krig der landsdeler sto mot hverandre. Slaget styrket Sverre Sigurdssons krav på kongekronen. Kravet var satt fram for alvor våren 1177, da trønderne hyllet ham på Øretinget, en forutsetning for å bli Norges konge på denne tiden.

Det endelige oppgjøret mellom Magnus Erlingson og Sverre Sigurdson fant sted i slaget ved Fimreite i 1184, hvor Sverre Sigurdson beseiret og drepte Magnus Erlingson og hans menn.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

    • Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

      Perkusjonslåsen hadde sin storhetstid i knappe 40-50 år. Perkusjonsrevolverne var de første effektive revolverne, men da metallpatronen begynte å bli vanlig på slutten av 1860-tallet begynte man å bygge om de gamle revolverne i stor stil. Det var relativt enkelt å gjøre om perkusjonsrevolverne til patronrevolvere ved hjelp av såkalte konverteringstønner. Denne artikkelen tar for seg disse tønnene.

    4 linjers kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 12. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. september 2008.
    Antall visninger: 11366

    Kammerlader

    M/1860 4 linjers kammerlader for Hæren, bygget om til metallpatron etter
    Lunds system etter 1867.

    De 18 lødige kammerladerne ble løpende forbedret helt fra den første modellen ble approbert i 1842. I 1860 kom det en ny modell som hadde flere radikale endringer: Den viktigste endringen var at kaliberet nå ble redusert fra 18 lødig til 4''' (linjer). Siden det ikke lenger ble brukt rundkuler i kammerladerne var kaliberangivelsen i lødighet nå lite hensiktsmessig. Fire linjer tilsvarer 11,77 mm, og det vil si at kaliberet ble redusert med ca. 5 mm. Også formen på riflingen inni løpet ble endret. De 18 lødige kammerladerne hadde løp med Krupp-rifling, men 1860-modellene hadde løp med sekskantet Whitworth-rifling. Også kammeret på de nye kammerladerne var riflet. 4 linjers kammerlader er en god del smekrere og lettere enn de 18 lødige.

    Det ble laget både militære og sivile 4 linjers kammerladere. Sivile kammerladere for skytterlag ble laget av deler som egentlig var beregnet for militære kammerladere. Skytterlagskammerladerne kjennetegnes ved at de har kolbekappe og pipebånd av stål, mens de militære har ditto i messing.

    Kammerlader

    M/1860 marinekammerlader bygget om
    etter Landmarks system.

    De nye kammerladerne var ikke lenge i aktiv tjeneste før de ble bygget om til metallpatron. Da metallpatronen ble approbert sammen med Remingtongeværet i 1867, ble mange kammerladere omgjort til å avfyre disse. To systemer ble brukt: Hæren bygde om etter Jacob Lunds system, og Marinen etter Jens Landmarks, derav betegnelsene Lundsgevær og Landmarkgevær. Det nye kaliberet ble bestemt til å være ca. 12,17 mm, og den nye patronen fikk den offisielle betegnelsen 12 mm Remington (også kjent som 12,17x44, 12x42, 12,17x42, 12,7x44 o.l.). Du kan lese mer om denne patronen i artikkelen om 12 mm Remington rolling block.

    Modeller

    Følgende hovedvarianter kjennes 4 linjers kammerladere:

    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell for Marinen: (M/1860).
    • 4 linjers artillerikarabin M/1862
    • 4 linjers kavalerikarabin M/1865

    Kammerlader

    M/1860 kammerlader for Hæren, bygget om etter
    Lunds system. Legg merke til det
    randtente sluttstykket.

    I dag er det særdeles sjelden at du finner en 4 linjers kammerlader som ikke er konvertert til metallpatron. Dersom du finner en som ikke er ombygd, så er det sannsynligvis en skytterlagskammerlader. 4 linjers kammerladerne var meget presise i sin samtid, og gjorde det godt i internasjonale skytekonkurranser, blant annet under en sammenligningsskyting i Belgia i 1861.

    På grunn av at det er så få som skyter med originale uombygde 4 linjers kammerladere, så er det ingen som lager kuletenger til disse våpnene. Lunds- og landmarksgeværer er det derimot mange som skyter med. Det går relativt greit å få tak i kuler og hylser, siden de bruker samme ammunisjonen som 12 mm Remington.

    Bajonetter

    De korte kammerladerne var utstyrt med en sabelbajonett av samme type som Remington-geværet brukte. Bajonetten var også i hovedsak lik den de 18 lødige korte kammerladerne hadde brukt, men den hadde mindre pipering som følge av den mindre ytre diameteren på pipa. De lange benyttet døllebajonett.

    Du kan lese mer om 4''' kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.