Forum

Marked


Dagen i dag

14. oktober 1806

Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i... Les mer ...

Dagen i går

13. oktober 1812

Slaget ved Queenston Heights


14. oktober 1806

Preussen tapte ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen. Napoléon med den franske hovedstyrken tilintetgjorde en prøyssisk armé ved Jena. I det parallelle slaget ved Auerstedt atten kilometer unna, beseiret marskalk Louis Nicolas Davout den prøyssiske hovedstyrken, enda Davouts hær var mindre enn prøyssernes. Til sammen deltok over 200 000 soldater i dette dobbeltslaget, som bare varte i noen timer.

Dette avgjørende prøyssiske nederlaget fant sted bare nitten dager etter landets mobilisering, og førte til at Preussen ble utestengt fra den anti-franske koalisjonen fram til frigjøringskrigen i 1813.

13. oktober 1812


Slaget ved Queenston Heights
Slaget ved Queenston Heights var det første større slaget under 1812-krigen mellom Storbritannia og USA. Kampen sto nær Queenston i dagens Ontario. Britene vant slaget.

De britiske soldatene var støttet milits fra Lincoln og New York, samt av av mohawk-indianerne. 100 amerikanere ble drept, 170 såret og 835 tatt til fange. Britenes tap var i forhold beskjedne: 21 drepte, 85 sårede og 22 tatt til fange.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Muskettens forskjellige deler

    • Muskettens forskjellige deler

      Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene en flintlåsmuskett består av. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og musketten er en typisk norsk-dansk infanterimuskett.

    4 linjers kammerlader

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 12. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. september 2008.
    Antall visninger: 11589
    Read article in English

    Kammerlader

    M/1860 4 linjers kammerlader for Hæren, bygget om til metallpatron etter
    Lunds system etter 1867.

    De 18 lødige kammerladerne ble løpende forbedret helt fra den første modellen ble approbert i 1842. I 1860 kom det en ny modell som hadde flere radikale endringer: Den viktigste endringen var at kaliberet nå ble redusert fra 18 lødig til 4''' (linjer). Siden det ikke lenger ble brukt rundkuler i kammerladerne var kaliberangivelsen i lødighet nå lite hensiktsmessig. Fire linjer tilsvarer 11,77 mm, og det vil si at kaliberet ble redusert med ca. 5 mm. Også formen på riflingen inni løpet ble endret. De 18 lødige kammerladerne hadde løp med Krupp-rifling, men 1860-modellene hadde løp med sekskantet Whitworth-rifling. Også kammeret på de nye kammerladerne var riflet. 4 linjers kammerlader er en god del smekrere og lettere enn de 18 lødige.

    Det ble laget både militære og sivile 4 linjers kammerladere. Sivile kammerladere for skytterlag ble laget av deler som egentlig var beregnet for militære kammerladere. Skytterlagskammerladerne kjennetegnes ved at de har kolbekappe og pipebånd av stål, mens de militære har ditto i messing.

    Kammerlader

    M/1860 marinekammerlader bygget om
    etter Landmarks system.

    De nye kammerladerne var ikke lenge i aktiv tjeneste før de ble bygget om til metallpatron. Da metallpatronen ble approbert sammen med Remingtongeværet i 1867, ble mange kammerladere omgjort til å avfyre disse. To systemer ble brukt: Hæren bygde om etter Jacob Lunds system, og Marinen etter Jens Landmarks, derav betegnelsene Lundsgevær og Landmarkgevær. Det nye kaliberet ble bestemt til å være ca. 12,17 mm, og den nye patronen fikk den offisielle betegnelsen 12 mm Remington (også kjent som 12,17x44, 12x42, 12,17x42, 12,7x44 o.l.). Du kan lese mer om denne patronen i artikkelen om 12 mm Remington rolling block.

    Modeller

    Følgende hovedvarianter kjennes 4 linjers kammerladere:

    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for Hæren: (M/1860).
    • 4 linjers trebåndsmodell (lang) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell (kort) for skytterlag: (M/1860).
    • 4 linjers tobåndsmodell for Marinen: (M/1860).
    • 4 linjers artillerikarabin M/1862
    • 4 linjers kavalerikarabin M/1865

    Kammerlader

    M/1860 kammerlader for Hæren, bygget om etter
    Lunds system. Legg merke til det
    randtente sluttstykket.

    I dag er det særdeles sjelden at du finner en 4 linjers kammerlader som ikke er konvertert til metallpatron. Dersom du finner en som ikke er ombygd, så er det sannsynligvis en skytterlagskammerlader. 4 linjers kammerladerne var meget presise i sin samtid, og gjorde det godt i internasjonale skytekonkurranser, blant annet under en sammenligningsskyting i Belgia i 1861.

    På grunn av at det er så få som skyter med originale uombygde 4 linjers kammerladere, så er det ingen som lager kuletenger til disse våpnene. Lunds- og landmarksgeværer er det derimot mange som skyter med. Det går relativt greit å få tak i kuler og hylser, siden de bruker samme ammunisjonen som 12 mm Remington.

    Bajonetter

    De korte kammerladerne var utstyrt med en sabelbajonett av samme type som Remington-geværet brukte. Bajonetten var også i hovedsak lik den de 18 lødige korte kammerladerne hadde brukt, men den hadde mindre pipering som følge av den mindre ytre diameteren på pipa. De lange benyttet døllebajonett.

    Du kan lese mer om 4''' kammerladere i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.