Forum
Marked
- Diesett 25-20 WCF
- M/1870-87 Vetterli-Vitali gevær.
- Kongsberg kammerlader 1854 med bajonett
- .44 Ruassian die-sett
- Sabelbajonett M1867 med balg
- Våpenjournalen - Våpen
- Husqvarna mod 33
Dagen i dag
5. oktober 1877
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet... Les mer ...
Dagen i går
4. oktober 1777
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Høvding Joseph overga seg til general Miles
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet over 1880 km gjennom Idaho, Yellowstone Park og Montana med den amerikanske i hælene etter at en gruppe unge Nez Perce-krigere angrep og drepte en gruppe hvite bosettere tidlig i 1877. Dette hendte mens resten av stammen var i ferd med å bli flyttet til et annet reservat. I frykt for reaksjoner fra hæren bestemte nez percene seg for å ta opp kampen. Etter å ha blitt avvist av crow-indianerne, bestemte de seg for å krysse grensen til Canada og søke tilflukt hos sioux-høvdingen Sitting Bull som hadde flyktet til Canada etter slaget ved Little Big Horn året før.
Under flukten utkjempet de 18 trefninger mot hæren, hvorav minst fire blir regnet for store. De måtte derimot gi tapt i slaget ved Bear Paw – kun seks mil fra den canadiske grensen.
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Slaget ved Germantown var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i dagens Philadelphia.
Etter at Charles Cornwallis okkuperte Philadelphia 26. september 1777, angrep George Washington William Howes garnison på 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia.
Washingtons plan var å foreta et samtidig angrep på britene med fire kolonner fra forskjellige retninger i løpet av natten. Målet var å omringe de britiske styrkene. På grunn av dårlig synkronisering og for få ressurser, slo Washingtons plan feil, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Whitemarsh med britene i hælene.
Amerikanernes tapstall var på 152 døde, 521 sårede mens 400 ble tatt til fange. De britiske tapstallene var 71 døde, 450 sårede og 14 savnede.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
I dag er det bare de ivrigste entusiastene som bruker papirviklede kuler, men da metallpatronene for alvor begynte å bli utbredt på 1870- og -80-tallet var papirviklede kuler langt vanligere enn kuler med smøreriller. Enkelt forklart er en papirviklet kule omsluttet av et stykke papir rundt kulas bæreflate. Selve kula har glatte sider uten riller. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirviklede kuler...
Papirviklede kuler
Hvordan støpe blykuler til svartkruttvåpen?
Hva er forskjellen på de to metodene? De fleste skyttere er ikke så nøye på hvordan kulene er. De smelter blyet og fyller formene – og får kuler som fungerer like bra som noe annet. Andre, ofte ihuga konkurranseskyttere, er opptatt av at hver kule at alle kuler skal være identiske, og være veie akkurat det samme. For å oppnå jevne resultater blir det tatt i bruk kokeplater for å forvarme tengene og termometer for å måle temperaturen på blyet. Jevn temperatur på bly og tang gir jevne kuler. Når det er sagt, det finnes eksempler på skyttere som skyter det jeg vil kalle lurvete kuler, men vinner konkurranser likevel. Jeg begynte støpekarrieren min med hjemmelagede gipsformer og smelting av bly i blikkboks over bål.
Før du begynner å støpe er det viktig å merke seg følgende: På grunn av den giftige blydampen må du aldri støpe kuler i lukkede rom. Puster du inn for mye blydamp kan det føre til blyforgiftning. Støp kulene utendørs, eller for eksempel i en garasje med åpen dør. Vask deg grundig inni neseborene og i munnen når du er ferdig. Husk også på vernebriller og hansker. Klærne bør dekke all hud på kroppen slik at du ikke brenner deg om du skulle være uheldig å søle bly.
Dette er utstyret du trenger:
- Smeltegryte eller elektrisk blysmelter
- Bly
- Blyøse (men ikke hvis du bruker gryte med bunntapping)
- Kuletang
- Talg, bivoks eller kulefett
- En gammel spiseskje eller lignende
- Gammelt håndkle eller laken
- En hard tre- eller gummiklubbe
- Hansker og sikkerhetsbriller
- Barreform (valgfritt)
- Blytermometer (for den viderekomne)
- Kokeplate (for den viderekomne)
- Tinn (om du skal støpe til enkelte patronvåpen som krever harde kuler)
Smeltegryte
Blybarrer legges i gryta.
Strågult indikerer varmt bly.
Aluminiumstang fra Lee.
Messingtang fra Jeff Tanner.
Bly
Det er mest vanlig å bruke rent bly til svartkruttkuler. Unntaket er kuler til en del svartkruttpatronrifler som kan inneholde litt tinn for å gjøre dem hardere. Jeg bruker uten unntak taktekkerbly, som er rent nok. Dette får jeg tak i fra blikkenslagere som ofte har avkapp til overs, eller tar vare på gammelt bly. Hjulvekter, eller hjullodd, fra bildekk, inneholder tinn, og er for hardt for de fleste svartkruttkuler.
Eventuelt tinn bør være så rent som mulig. Tinn til legeringer kjøper jeg hos Biltema. De har kilostenger med loddetinn som er 99,6 % rent, og det holder lenge.
Rens blyet før du starter
For å gjøre blyet lettere å håndtere, er det lurt å smelte det i barrer. Under denne prosessen kan du også renset blyet for urenheter. Kutt blyet opp i passende biter, og la det smelte. Pass på at blyet er tørt, for selv den minste vanndråpe kan få blyet til å «eksplodere» i gryten. Vær svært påpasselig og se til at det ikke regner eller kan dryppe vann direkte ned i blyet. Det samme gjelder når du tilfører nytt bly når smeltegryta begynner å bli tom. Blyet må alltid være tørt.
Fjern slagg og urenheter som flyter opp med en spiseskje eller lignende. Når du har fått bort det verste skal blyet «flukses» – eller renses. Ta en liten bit med talg på størrelse med en ert og legg den oppi det smeltede blyet. Du kan gjerne bruke talg fra talglys eller kulefett. Det vil nå ryke kraftig, og for å stoppe røyken kan du holde en tent fyrstikk over blyet. Jeg lar det som oftest bare ryke, og i de fleste tilfelle vil gassene ta fyr av seg selv. Når gassene antennes vil røyken forsvinne, og det vil brenne en kort stund til dampen fra talgen er fordampet. Etter at du har tent på må du røre godt rundt i blyet slik at alle urenheter kommer til overflaten. Skum av de siste urenhetene, og når det er rent heller du blyet oppi barreformen.
Lage legeringer
Et godt tips er å smelte eventuelt tinn i de samme formene, slik at det blir lettere å lage legeringer, for eksempel 1:20 der du har 1 del tinn og 20 deler bly. For å lage en slik legering smelter du 20 barrer rent bly sammen med 1 barre tinn. Dersom gryta er liten kan du smelte 10 blybarrer og en halv barre tinn. Du kan også eksperimentere med legeringer av hjulvekter. Jeg har med hell brukt rundkuler med 1 del hjulvekt og 1 del rent bly i patronrevolver – og det har holdt til bronsemedalje i Nordisk mesterskap.
Klargjøring av støpetengene
Før du begynner å støpe må du tørke alle rester av olje og fett av kuletangen. Er det olje i selve støpeformen vil det ta lang tid før oljen er fordampet, og kulene du støper vil bli stygge og ruglete. Dersom du bruker ståltenger er forvarming av støpetengene en fordel. Jeg bruker en kokeplate, som koster ca. 300 kroner på Clas Ohlson, til å varme tengene mens jeg smelter blyet. Kalde tenger gir dårlige kuler fordi blyet kjøler seg ned før den får fylt ut formen. Du kan også varme opp tangen ved å støpe kuler, men det kan ta tid – av og til opp mot 20–30 kuler – derfor foretrekker jeg forvarming på kokeplate. Som regel er de bare de tre–fire første kulene som må kasseres når kokeplaten brukes.Aluminium og messing leder varme bedre enn stål, og du trenger derfor ikke kokeplate til tenger som er laget av aluminium og messing. Du kan derimot legge dem på toppen av gryta en stund før du begynner å støpe.
Termometer
En av de beste investeringene mine er et termometer som måler temperaturen på blyet i smeltegryta. Jevn temperatur i gryta gir jevne kuler, som igjen betyr mindre vrak, som igjen betyr at du slipper å bruke mer tid enn nødvendig for å støpe kulene du trenger. Støper du med rent bly bør du vente til blyet er rundt 900–1000 Fahrenheit. Er blyet kaldere enn det kan du få problemer med å fylle ut formen ordentlig. Støper du med blylegering holder det med 750 Fahrenheit. Blir blyet varmere enn dette kan tinnet fordampe.
Uten termometer kan du se på fargen på det smeltede. Når blyet er strågult er det som regel varmt nok.
Støpingen
De fleste blygryter har bunntapping, men det er en absolutt fordel å bruke blyøse. Du får mer trykk, formen fylles bedre og du slipper at bunntappingen lekker. Bunntapping fungerer greit til rundkuler og mindre langkuler, men er ubrukelig til for eksempel store miniékuler. Jeg har borret opp hullet i min Lyman-blyøse, slik at formene fylles raskere.
Når du skal støpe heller du blyet fra øsen og over i kuleformen, eller bruk tappefunksjonen på blygryta. Det vil samle seg overflødig bly oppå kutteplaten på kuletangen, men det gjør ingenting. Når blyet har stivnet tar du en kølle av tre eller gummi og fører kutteplata fremover til den har kuttet av blyet (se videoen). Det er som regel ikke nødvendig å banke. Blyet du kutter og kasserte kuler kan du samle opp og smelte om igjen senere.
Åpne formen og plasser kula på noe mykt, for eksempel et gammelt laken eller håndkle. Vil den ikke ut med en gang kan du dunke litt på støpetanghåndtaket med trekølla, og som regel slipper den etter noen dunk. Husk at kula er glovarm med en gang den kommer ut av formen, så ikke ta på den før den har kjølnet. En perfekt kule skal ikke ha rugler, den er jevn og har skarpe kanter.
Når du først er i gang er det viktig å holde et visst tempo på støpingen, slik at tangen ikke kjøler seg ned.
Det tar litt før du finner teknikken, men med litt øving går det som en lek. Hver tang er forskjellig å støpe med. Som regel er rundkuler det enkleste, og det vanskeligste er å få perfekte miniékuler.
Når du avslutter støpingen bør du ikke la gryta være mer enn halvfull av bly. Er den full av størknet bly kan du risikere at du får et eksplosjonslignende «vulkanutbrudd» når du smelter blyet neste gang.
Hva kjennetegner en god kule?
Hva er galt derom kulene er ruglete og vil ikke fylle seg helt ut i formen? Dette er helt normalt og kommer sannsynligvis av at formen ikke er varm nok, eller at blyet er for kaldt. Det kan også være forårsaket av olje i formen. Fortsett å støpe, og før eller senere vil kulene bli perfekte. Kulestøping er som alt annet en øvelse som du vil mestre etter hvert som du har prøvet og feilet litt.
Dersom kulene har et frostaktig utseende er blyet og tangen, eller begge deler, for varmt. Jeg bruker ikke å bry meg så veldig om frostlignende kuler. Det er uansett mye bedre enn kuler som ikke har fylt formen helt.
Dersom du får luftblærer i kulene hjelper det ofte å la blyet «renne over» når du heller i bly. Luften blir dermed presset ut av formen. Du kan dele en kule ved å plassere en knivsegg på toppen av kula og banke oppå med en hammer.