Forum

Marked


Dagen i dag

10. august 1624

Det svenske orlogsskipet Vasa kantret og sank på Stockholms havn på jomfruturen. Vasa var et regalskip, som... Les mer ...

Dagen i går

9. august 1814

Slaget ved Langnes skanse


10. august 1624

Regalskipet Vasa sank
Det svenske orlogsskipet Vasa kantret og sank på Stockholms havn på jomfruturen. Vasa var et regalskip, som er den svenske betegnelsen på de største krigsskipene i den svenske flåten på 1600-tallet.

Tusenvis av tilskuere så dramaet som fant sted da folk kastet seg i vannet fra øverste dekk for enten å svømme i land eller bli reddet av de mange småbåtene. Vasa seilte i 20 minutter, distansen var 1 300 meter før hun brått sank. Flere besetningsmedlemmer hadde fått lov til å ta familien med ombord på turen ut av havnen. Ifølge samtidige rapporter var mellom 25 og 50 sjømenn, kvinner og barn omkommet, av om lag 200 personer ombord. Årsaken til forliset viste seg å være en konstruksjonsfeil; Vasa hadde for liten stabilitet under seil. På tross av en krengeprøve som viste denne svakheten mens skipet lå ved kai, avseilte fartøyet på grunn av presset fra kongen, som ønsket Vasa klart så raskt som mulig. Det ble holdt høringer etter forliset, men det ble ikke felt noen dom, ettersom kongen hadde godkjent konstruksjonen av skipet.

Skipet ble hevet 24. april 1961 etter å ha blitt funnet i 1956 av Anders Franzén. Vasa var hovedsakelig intakt ved bergingen og er i dag utstilt i Vasamuseet på Djurgården i Stockholm. Etter flere århundrers glemsel er skipet nå en av de største severdigheter i den svenske hovedstaden,som verdens eneste vel bevarte skip fra 1600-tallet.

9. august 1814


Slaget ved Langnes skanse
Slaget ved Langnes skanse mellom norske og svenske styrker i 1814 ved Langnes i nåværende Askim markerte slutten på Napoleonskrigene i Skandinavia. De norske styrkene hadde reorganisert seg bak Glomma, og bygget en pongtongbru ved Langnes for å trekke styrkene tilbake. Denne brua ble bygget slik at brohodet skulle være lett å forsvare. Utover dagen forsøkte svenskene å drive de norske styrkene ut av skansen. De svenske troppene ble sendt fram i kolonner fra en liten høyde der Langnes holdeplass på Østfoldbanen lå, omtrent en halv kilometer fra skansen.

De store åpne jordene var gjørmete på grunn av regnet, og de norske kanonene hadde godt skytefelt. De svenske angrepene ble møtt av konsentrert ild hver gang. De som søkte tilflukt fra den sterke beskytningen i bygningene på Langnes gård, måtte snart rømme husene, som ble sønderskutt av de norske artilleristene.

Tre ganger angrep svenskene, og slaget raste hele formiddagen i regnvær og søle. I begynnelsen rykket svenskene fram i tette kolonner, men disse ble revet fra hverandre av kardeskene fra kanonene. Mange svenske soldater ble drept og skadet i det første angrepet. Oberst Hegermann hadde holdt tilbake ilden fram til svenskene var kommet gjennom gården foran inngangspartiet til skansen. Nordmennene kunne derfor skyte inn i siden på kolonnen, som falt fra hverandre. Etter omgruppering forsøkte de svenske styrkene en annen taktikk ved bruk av jegerkjeder, der skytterne i spredt orden forsøkt å opprettholde en kontinuerlig ildgivning mot forsvarerne.

Svenskene hadde bedre krutt og bedre våpen. Jegerkjedenes angrep hadde virkning på den sårbare batteristillingen som lå høyt plassert over brystvernet. Flere, blant dem løytnant Hauch, falt under den svenske ilden, som ble forsterket av skarpskyttere som etter hvert fant gode plasser i trær, hvorfra de kunne skyte inn i skansen fra overhøyde. Hegermann rettet kanonene mot skarpskytterne, som trakk seg tilbake etter flere velplasserte skudd. Ved effektiv bruk av ildgivning fra artilleriet holdt Hegermann stand mot svenskene, som gav opp etter det tredje angrepet. Likevel hadde skytingen fra de svenske jegerne vist at kanonstillingen på den lille kollen ikke kunne holdes i lengden, og det var klart at skansen før eller siden ville måtte oppgis.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kuler til 18 lødig kammerlader

    • Kuler til 18 lødig kammerlader

      Det er ikke alltid lett å skaffe seg kuler eller kuletang til 18 lødige kammerladere. Original ble det brukt tre typer kuler i kammerladeren: først rundkuler, deretter en tung spisskule med én rille, og til slutt en lettere spisskule med to riller. Denne artikkelen tar for seg de forskjellige kammerladerkulene.

    Den norske Hærens inventarliste anno 1837

    Kategori: Diverse
    Publisert: 2. mars 2017 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 2157

    Fortegnelse over Antal og Beskaffenhed af de vigtigste i samtlige norske Landarsenaler havende militaire Fornødenheder ved Aarets Udgang 1837

    8de Artikel

    Rustkammeret

    1) Skydegeværer

    Sagernes benævnelse Beskaffenhed.
      Nyt. tjenstdygtig. reparabelt.

    a) For Infanteriet

    16 lødige fra Kongsberg Vaabenfabrik efter Prøve af 1825 og 1829129141-
    16 lødige med coniske Fænghul efter Prøve af 1794-3321621
    16 lødige med Chanier paa Bajonetten efter Prøve af 1792-814611
    16 lødige gamle efter Prøve af 1773 og 74-524511597
    16 lødige Skarpskytter-Geværer-322 259
    14 lødige gamle geværer-32484216
    12 og 14 lødige gamle Artillerie-Geværer-70 207
    Engelske Infanterie-Geværer 2 30 200
    12 lødige svenske Geværer-- 827
    Svenske Infanterie-Geværer som Prøve af 1815, Til Model- 2 -

    b) For Jægere

    22 lødige Rifler med tilbehør- 2567 657
    Rifler af gammel Construction-- 180
    Exerceer-Geværer- 798 1323
    Svenske Rifler efter Prøve af 1815, Til Model- 2 -

    c) For Cavalleriet

    16 lødige lange Dragon-Karabiner- 1645 96
    16 lødige korte Husar-Karabiner-- 299
    21 og 22 lødige Pistoler, ny Construction 593    
    21 lødige Pistoler, ny Construction, for Artilleriet 376--
    16 lødige Dragon-Pistoler- 1245 1910
    16 lødige Husar-Pistoler-- 26
    18 lødige Dragon-Pistoler -- 284
    16 og 18 lødige krumnakkede pistoler-- 521
    18 lødige gamle pistoler- 1210 505


    2) Sidegeværer

    Sagernes benævnelse Beskaffenhed.
      Nyt. tjenstdygtig. reparabelt.

    a) Rytter-Paladsker

    Eensnedige og tveæggede - 287 1542

    b) Ridende-Jæger-Sabler og Dragon-Paladsker

    Ridende-Jæger-Sabler, ny Construction 806--
    Ridende-Jæger-Sabler, ældre Construction- 14 8
    Gamle Husarsabler-- 125
    Dragon-Paladsker- 224 1646

    c) Kaarder

    Til Fanjunkere, ny Construction 60 6 -
    Gamle Kaarder- 21 254

    d) Infanterie-Sabler

    For Underofficerer 330 87 93
    Grenadeersabler- 1044 3181

    e) For Jægere

    Fanjunker-Sabler, ny Construction 2 - 4
    Almindelige Hirschfængere- 880 1319

    f) Artillerie-Sabler

    For Stykjunkere, ny Construction 3 --
    For Artillerister, ny Construction 351 - 54
    For Artillerister, gammel Construction- 22 152


    3) Andre Slags Vaaben og Instrumenter

    Sagernes benævnelse Nyt. tjenstdygtig. reparabelt.
    Korsgeværer og Stormpigger på Stænger - 2435 12130
    Messingtrommer- 35 31
    Halvmaaner og Signalhorn- 15 74


    4) Ammunition til Geværer

    Sagernes benævnelse Beskaffenhed.
      Nyt. tjenstdygtig. reparabelt.

    a) For Infanteriet

    fyldte 17 lødige skarpe Infanterie-Patroner - 582827 65680
    ufyldte 17 lødige skarpe Infanterie-Patroner - 866971 11585
    fyldte 16 lødige skarpe Cavallerie-Patroner - 167629 -
    ufyldte 16 lødige skarpe Cavallerie-Patroner - 6729 -
    fyldte 21 lødige skarpe Infanterie-Patroner - 13550 -
    fyldte Rendekugle-Patroner for Cavalleriet - 44142 -
    ufyldte Rendekugle-Patroner for Cavalleriet - 25522 5698
    fyldte ældre 16 lødige skarpe Patroner af gammel Construction - 231524 24627
    ufyldte ældre 16 lødige skarpe Patroner af gammel Construction - 129723 3157
    fyldte 14 lødige skarpe Infanterie-Patroner - 97546 10269
    ufyldte 14 lødige skarpe Infanterie-Patroner - 18042 -

    b) Blykugler og blye.

    Blykugler til Geværpatroner (pund)-915259991
    Rendekugler til Pistolpatroner (pund)-5362-
    Stangblye (pund)-194344-
    Knaldhætter til Geværer (Stkr.)-13020-

    c) Flintestene.

    Til Geværer-892303-
    Til Pistoler og Rifler-343763-

    Kilde: Stortingsforhandlinger. 1839 Vol. 9.