Norsk marinegevær med perkusjonslås. Geværet hadde opprinnelig flintlås, men ble forandret til perkusjon ved Kongsberg Våpenfabrikk fra 1839. Låsen er basert på den svenske marinens perkusjonslås fra 1833.

Hærens Modell 1825/41. Hærens lås ble approbert den 12. februar 1841.

Etter unionsoppløsningen i 1814 besto den norske Marinens bevæpning av gamle dansk-norske flintlåsmusketter og pistoler samt et mindre antall flintlåspistoler og -geværer som ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk i 1820- og -30-årene. De fleste av Marinens flintlåsgeværer og -pistoler ble senere forandret til perkusjonsantenning. Historien om hvordan dette gikk til har hittil ikke vært kjent, men nå kaster nye arkivopplysninger lys over hva som skjedde da Marinens flintlåsvåpen fikk perkusjonslås.

Marinens våpen var generelt i en dårlig forfatning i tiden etter 1814. I 1839 gjennomgikk en kommisjon beholdningen av flintlåsgeværer og pistoler på Marinens hovedverft ved Fredriksvern i Stavern. Kommisjonen konkluderte med at 112 av de 16-lødige geværene og 186 av de 12-lødige geværene måtte kasseres på grunn av rustgroper i løpene og mye slitasje. De foreslo å selge alle sammen, i underkant av 300 geværer. Av pistolene måtte til sammen 192 kasseres: 96 stk. 16-lødige, 1 stk. 20-lødig og 95 stk. 22-lødige. Geværer og pistoler som fremdeles var brukbare skulle bygges om til perkusjon etter mønster av en type lås som var mottatt fra Sverige.

Den svenske marinens perkusjonsforsøk
Den norske Marinen hadde en tettere forbindelse til sine svenske kollegaer enn Hæren hadde til den svenske armeen. En av årsakene var at den norske Marinen ble opprettet først i 1814, og det fåtallige offiserskorpset hadde større behov for å støtte seg til den erfarne svenske marinen under arbeidet med å bygge opp en norsk «Sø-Etat». Det var derfor naturlig for den norske Marinen å se til Sverige når det gjaldt håndskytevåpen. Allerede i 1831 fikk 7de Sjöartillerikompaniet i Karlskrona utlevert perkusjonsgeværer til prøve, og forsøkene pågikk gjennom 1832. Sjøartillerikompaniet prøvde ut to typer perkusjonslåser, og i 1833 approberte den svenske marinen et system for å forandre eldre flintlåsgeværer til perkusjonsantenning. Perkusjonslåsene som er brukt på de norske marinegeværene er identiske med låsene brukt på den svenske marinens perkusjonskonverterte geværer fra 1833.

Forandring ved Kongsberg Våpenfabrikk

Informasjonen i denne artikkelen er i hovedsak hentet fra Kongsberg Våpenfabrikks kopivøker som befinner seg på Statsarkivet i Kongsberg.

Brev fra Kongsberg Våpenfabrikks direktør til Fredriksverns verft.

Kongsberg Våpenfabrikks kopibøker viser at Fredriksverns verft henvendte seg til våpenfabrikkens direktør Frederik Meyn første gang den 23. mars 1839 om en mulig forandring av flintlåsgeværer og -pistoler til perkusjonslås. Meyn svarte at «... intet er til Hinder for Udførelsen af de foreslaadte Forandringer ved Marinens Geværer og Pistoler, der kan modtages naar som helst, men som sandsynlig ei kan tages under Arbeid før September Maaned nestkommende.»

Både geværene og pistolene var slitte og behøvde overhaling og reparasjoner i tillegg til skifte av lås. Våpenfabrikken opplyste at muskett- og riflelåsene ville koste 1 spesidaler 100 skilling, mens pistollåsene kostet 1 spesidaler 63 skilling. Reparasjonene kostet 112 skilling per stk. for rifler og musketter, mens pistolene kunne repareres for 56 skilling pr. stk. Prisen innbefattet brunering av samtlige piper og bajonetter, men om Marinen ikke ønsket brunering kunne fabrikken trekke fra 12 skilling fra geværene og 3 skilling fra pistolene.

Våpenfabrikken begrunnet prissettingen overfor Marinen i august 1839: «For nærmere at kunne bedømme de opgivne Priser, giver Fabrikken sig den Frihed at meddele nedenanførte Fortegnelse over hvad der bliver at foretage med de Laase og Piber som skulde forandres til Knaldantændelse, næmlig:

• Ny Hane med 2 Indstillinger for Hagene.
• Ny Halvspendshage med Skrue.
• Paa Laaseblikket – som er halvrundt – paaloddes 1 Stykke for Hagene
• Pandeindfilingene udfyldes med et paaloddet Stykke
• 3 Huller i Laaseblikket spunses
• Piben paaloddes en Klods og forfærdiges en Piston til Samme»

Våpenfabrikken gjorde oppmerksom på at de trolig ville finne feil på en del av våpnene under arbeidet. Noen kassasjoner måtte derfor påregnes.

Forandring av pistolene

Forandret dansk-norsk pistol, opprinnelig av Modell 1772.

Forandret pistol Modell 1828 laget på Kongsberg Våpenfabrikk.

Fredriksverns verft sendte 520 pistoler til Kongsberg for forandring. I august 1840 kontrollmålte våpenfabrikken kaliberet på samtlige pistolløp. Resultatene ble som følger:

• 20 lødige:            230 stk
• 16 lødige:            38 stk
• 15 lødige:            229 stk

23 pistoler ble kassert allerede før forandringen ble iverksatt. Trolig ble en del av de slitte 16-lødige pistolene nå klassifisert som 15-lødige.

Verftet forlangte at ett eller annet skulle gjøres med de 16-lødige og 22-lødige pistolene. Siden det ikke fantes 22-lødige pistoler, så kunne fabrikken kun utføre endringen på de 16-lødige. Hva som skulle gjøres vet vi ikke, for vi har ikke Marinens brev, kun våpenfabrikken svar. Men det er sannsynlig at de 16-lødige pistolene skulle kortes ned og kornet flyttes, for våpenfabrikken skrev til Fredriksverns verft at:

«Da Løbene skal afskjæres og Kornet flyttes, saa vil en Følge heraf blive, at de, naar de ere færdige, blive henimod 1 Lødighed større end de nu ere, da Kornets Paalodning foraarsager Urenheder indvendig, som igjen maae borttages ved Kolbning.» «Kolbning» er det vi i dag kaller blylapping eller blykolbing.

Besiktigelsen

Marinen ville selv besiktige de ferdige våpnene ved Fredriksvern, men direktør Meyn advarte mot at dette kunne medføre ekstrakostnader. Ikke-godkjente våpen måtte sendes opp til Kongsberg igjen for at den enkelte arbeider som var ansvarlig for en eventuell feil kunne reparere våpenet igjen. Kongsberg Våpenfabrikk foreslo derfor at besiktigelsen skulle vente til alle våpen var ferdige, slik at en marinekommisjon kunne besiktige våpnene på Kongsberg. I mellomtiden ble imidlertid Jens Landmark ansatt som fast «Besigtnings Commissair», eller besiktigelsesmann, på Kongsberg. I januar 1841 foreslo derfor våpenfabrikken at Landmark kunne kontrollere Marinens våpen. Geværene og pistolene var ferdig forandret og reparert i mai 1841.

Forandring av geværer fra Christiansands verft

Sommeren 1840 ba Fredriksverns verft Kongsberg Våpenfabrikk om å sende en børsemakersvenn til Christiansand for å besiktige Marinens geværer ved veftet der. Etter hvert ønsket også Christiansands verft å forandre sine flintlåsgeværer til perkusjonslås. I desember 1844 ga Kongsberg Våpenfabrikk Christiandsands verft beskjed om at geværene kunne sendes til Kongsberg «jo før jo heller», og at de skulle være forandret tre måneder etter mottagelsen. I april 1845 ankom 230 marinegeværer til Kongsberg via Christiania.

Den 30. juni 1845 skrev direktør Peder Christian Holst, som overtok stillingen som Kongsberg Våpenfabrikks direktør etter Frederik Meyn i 1842, til Christiansands verft:

«De til Forandring modtagne 230 Geværer, ville blive færdige i denne Uge. 34 af disse Geværer ere kasserede for Brist i Piberne. Bestemmelse ønskes meddelt om de nu skulle leveres Løitnant Landmark til Besigtigelse og om Fabrikken derefter skal besørge dem bortsendt, eller hvilke andre Foranstaltninger ønskes trufne med hensyn til disse Geværer.»

Da geværene ble sendt fra fabrikken i august 1845 hadde antallet kasserte geværer steget til 46, slik at det ble levert 184 forandrede geværer til Christiansand.

Totalt antall forandrede våpen

Det totale antall våpen fra Fredriksverns verft som ble omgjort for Marinen ble den 23. januar 1841 oppgitt til:

• 494 pistoler
• 325 geværer (glattløpede musketter)
• 36 rifler

På dette tidspunktet kunne det fremdeles forekomme kassasjoner, da reparasjonene enda ikke var ferdige. Det endelige antallet kan derfor være noe lavere. Om vi regner med de 184 geværene fra Christiansand, så ble det til sammen forandret ca. 508 geværer. Det nevnes verken rifler eller pistoler i bestillingen fra Christiansand.

Til tross for moderniseringen hadde Marinen behov for mer moderne våpen. I påvente av at Kongsberg Våpenfabrikk fikk frigjort ressurser til å produsere et mindre antall kammerladningsgeværer, så bestilte Marinen i begynnelsen av 1840-årene et nytt glattløpet gevær med perkusjonslås. Marinegevær Modell 1843 blir tema i del 2 av denne artikkelen.

Kilder og litteratur

• Statsarkivet i Kongsberg. Kongsberg Våpenfabrikks arkiv. Kopibøker. Ba - Rekke I: Felttøymesteren og diverse andre mottakere. Kopibok 1839–1841 og 1841–1843 (SAKO/P-1081/B/Ba)
• Kongl. Krigsvetenskaps-akademiens tidsskrift No 11 1833.
• Alm, Josef. Flottans handvapen. Kortfattad historik. Stockholm. 1954
• Olafsen, T.K. Litt om Sjøforsvarets artillerivesens historie i Norge. Horten. 1962.