16-lødig (17,3 mm) marinegevær Modell 1843.

I 1840-årene var det på høy tid å modernisere Marinens arsenal av geværer og pistoler, for beholdningen av skytevåpen utdatert og i dårlig stand. En del av de gamle flintlåsgeværene og -pistolene ble forandret til perkusjon fra slutten av 1830-årene, men det var fremdeles behov for nye og tidsriktige våpen.

For Marinen var det en utfordring at Armedepartementet kontrollerte Kongsberg Våpenfabrikk. Derfor var det Hæren som hadde førsteretten til våpenfabrikkens produksjonskapasitet. Tidlig i 1841 bestilte Marinen 100 kammerladningsgeværer og 50 kammerladningspistoler. Men våpenfabrikken hadde ikke anledning til å begynne på Marinens bestilling, for den arbeidet på spreng for å få ferdig 400 kammerladningsgeværer til Hæren – altså modellen som kjennes som Modell 1842. De siste av Hærens kammerladningsgeværer ble ikke levert før sommeren 1845, og først da kunne Marinens kammerladerbestilling iverksettes. Pistolene ble for øvrig aldri produsert (dette kan du lese mer om i Norske militære og sivile kammerladningsgeværer).

I mellomtiden undersøkte Marinen muligheten for å få laget et parti munnladningsgeværer som ikke krevde samme spesialkompetanse av våpenarbeiderne som de nye kammerladningsgeværene. I begynnelsen av 1840-årene ble produksjonen av flintåsmusketter til Hæren innstilt, for i januar 1841 ble bestemt at samtlige musketter skulle forandres til perkusjonslås. Dette frigjorde ledig produksjonskapasitet som Marinen kunne utnytte.

Utviklingen av marinegevær Modell 1843

Den 2. februar 1843 kontaktet Marinens hovedverft ved Fredriksvern Kongsberg Våpenfabrikk med forespørsel om når de kunne levere en stor gevær- og pistolbestilling. Fabrikken svarte at det kom an på omfanget av bestillinger fra Armedepartementet, men om ikke noe ekstraordinært skjedde burde de kunne utføre bestillingene i løpet av 1844 og 1845. Priser kunne ikke estimeres før verftet hadde sendt en tegning eller modell av våpnene de ønsket.

Den 10. juni 1843 bestemte Armedepartementet at Kongsberg Våpenfabrikk kunne forsyne Marinen med 676 glattløpede perkusjonsgeværer, 536 perkusjonspistoler samt 100 glatte og 50 riflede espingolpiper. Men Fredriksvern Verft hadde enda ikke sendt modeller eller tegninger. Våpenfabrikken ba snarest mulig om å få «Tegninger med paaskrevne Maal for disse Ting, da Arbeidet da nøiagtigst kan blive udført ligesom det ikke staaer i Fabrikkens Magt at indlade sig paa at udføre Konstruktioner.»

Men Marinen var tydeligvis ikke i stand til å levere tegninger, for senere i juni fikk direktør Peder Christian Holst ved våpenfabrikken ordre av sin overordnede, Hærens felttøymester Frederik Meyn, om å «forefærdige et Gevær for Søetaten efter en tilsendt Model med endeel opgivne Afvigelser».

I begynnelsen av juli var Holst enda ikke ferdig med geværmodellen. Han skyldte på travelhet og sykdom de siste dagene. Holst kan heller ikke ha fått særlig klare ordre, for som han skrev: «Om nogen Pistol ved jeg Intet». Holst mente det var «i almindelighed umuligt» å få utført konstruksjonen på Kongsberg da han i «saa henseende mangler fornøden Hjælp». Han mente det også ville være nyttig å få i stand en samtale med Fredriksvern Verft om saken.

Først den 3. oktober 1843 ble et modellgevær sendt fra Kongsberg til marineløytnant Karenus F. Fabricius i Christiania. Kongsberg Våpenfabrikk regnet nå med å være opptatt med Marinens store bestilling av geværer og pistoler samt espingolpiper størstedelen av 1844 og 1845.

Den 13. november 1843 ba Kongsberg Våpenfabrikk om å få modellen tilbake, slik at de bestilte geværene ble korrekte, for på Kongsberg hadde de verken en fullstendig tegning eller modell. Marinen hadde også bedt om en stopper, eller sikring, på nussen av geværlåsen, men Holst var skeptisk, for han mente det ikke var plass til å anbringe den på ønsket sted samt at den ville gjøre låsen mer komplisert.

Samme måned mottok Kongsberg Våpenfabrikk bestemmelser om de glattløpede geværene. Det har bare lyktes å finne punktene våpenfabrikken var uenige eller usikre på. Blant annet ønsket Marinen at «Kantene paa Klakken og det skarpe Hjørne paa sammes Forkant afrundes bedre.» Her ble fabrikken litt usikker, og forklarte at hos dem ble begrepet «klakk» brukt om bajonettklakken. Holst lurte på om Marinen hadde med «klossen» som pistongen skrus inn i, og ba om bekreftelse. Han ville også gjøre noe andre mindre justeringer for å gi «Formerne lidt mere Regelmessighed».

Marinegevær Modell 1843 sett fra venstre side.

Beskrivelse av geværet

Marinegeværet kalles Modell 1843, selv om det ikke er kjent noen approbasjonsdato eller modellbetegnelse fra Marinen. Geværet er et 16-lødig (17,3 mm) munnladningsgevær med bakoverliggende perkusjonslås og veier 4,1 kg uten bajonett. Den totale lengden er 127 cm og pipelengden er 87 cm. Pipen holdes på plass i det lysbeisede bjørkeskjeftet ved hjelp av to messingbånd. Geværet har ladestokk av jern og ble utstyrt med en trekantbajonett – senere kjent som døllebajonett.

Skjeftet er av lysbeiset bjørk, og geværet mangler i likhet med Marinens tidlige kammerladningsgeværer reimfeste. Baksiktet består av en forhøyelse på svansjernet. Forsiktet er av messing. Serienummeret er slått inn på alle større deler og produksjonsåret er slått inn på låsblikket og på oversiden av løpet foran svansjernet sammen med Kongsbergs kronede K.

Perkusjonsgeværene skilte seg fra flintlåsgeværene på følgende områder:

1. Pipen er festet til skjeftet med to messingbånd i stedet for stifter.
2. Ladestokkfjæren er felt inn i skjeftet. På flintlåsgeværene var ladestokkfjærene sveiset fast til pipen.
3. Bajonetten har en mer hensiktsmessig festeanordning med ring i stedet for kyhlsk låsefjær.
4. Varhaken, som «lettelig kan forvolde Uleilighed», ble sløyfet på perkusjonsgeværene.
5. I stedet for sideblikk er det brukt to små messingskiver.
6. Krysskruen, eller tangeskruen, er skrudd inn nedenfra slik at skruehodet står mot avtrekkerbøylen.
7. Slagfjæren og stangfjæren i låsen er festet med samme skrue (se skrue a på Fig. 98 på tegningen under) og begge er plassert bak nussen. Nusskrappen (b) er derfor plassert på samme side som roene. Hele låsen er felt inn bak pipen, noe som gjorde skjeftet sterkere.

Tegning av marinegeværets bakoverliggende lås. Låsen ble gjort bakoverliggende for å styrke skjeftet.

Produksjon av marinegevær Modell 1843

Selv om hovedverftet på Fredriksvern hadde hovedansvaret for bestillingen, så kom det også en liten bestilling fra verftet i Christiansand. Den 14. desember 1844 bestilte verftet 25 glattløpede perkusjonsgeværer av den nye modellen, i tillegg til 320 pistoler, 302 huggerter og 80 entrebiler. Veftet i Christiansand la i tillegg inn en bestilling på 4 geværer den 24. april 1845.

Produksjonen av det glattløpede 16-lødige marinegeværet Modell 1843 startet for fullt i 1844. Et fåtall av geværene er merket med årstallet 1843, så produksjonen av delene må ha startet mot slutten av 1843.

Et gevær kostet 9 spesidaler, iberegnet besiktningsomkostninger, ladestokk og bajonett. Til sammenligning kostet Hærens gamle glattløpede Kongsberggevær Modell 1834 omtrent 12 spesidaler når det ble produsert med perkusjonslås.

I 1845 leverte Kongsberg våpenfabrikk 484 marinegeværer uten bajonett og i 1846 ble det levert 446 stk. Totalt 930 geværer ble produsert frem til 1846. Disse geværene er nummerert fra 1 til 930.

Geværene ble brukt første gang på korvetten «Nordstjernen» under et vintertokt i Middelhavet som varte fra 11. september 1847 til 15. mai 1848. Både perkusjonsgeværene med munnladning og kammerladningsgeværene ble introdusert om bord for første gang på dette toktet. Ifølge skipets loggbok, foretok mannskapet en skiveskyting for å sammenligne perkusjonsgeværene og kammerladningsgeværene. I alt 60 skudd ble avfyrt.

Modell 1843 brukte en 18-lødig (16,63 mm) kule og ble ladet med 1 3/4 kvintiner (105 grains/6,8 gram) krutt.

Ny bestilling i 1847

Den 8. april 1847 bestilte Marinen ytterligere 300 geværer, men bestillingene ble senere utvidet. Den 7. februar 1848 bestilte Marinen 560 nye geværer, noe som økte det samlede antallet til 860 geværer. Den 4. mars meddelte Kongsberg til Fredriksvern at bestillingen var godkjent av Armedepartementet.

I 1848 leverte Kongsberg Våpenfabrikk 436 marinegeværer uten ladestokk og bajonett til 7 1/2 spesidaler samt 271 marinegeværladestokker. I en annen leveranse samme år forlot 360 marinegeværbajonetter fabrikken.

I april 1849 hadde våpenfabrikken følgende status på de resterende geværene:

«Af de her bestilte 860 Marinegeværer haves 558 skjæftede, hvoraf er afsendt 240 deels til Horten, deels til Drammen og 90 staae her færdige til Afsendelse; de øvrige 228 ere deels under Besigtning deels færdige til Besigtning. 47 Geværer ere hos Skjæfterne og for øvrigt er allerede meget gjort paa de 255 Geværer, som mangle: saaledes ere alle Piber paa 35 nær smedede og 82 deraf ere filede, ligeledes ere Laasen paa 38 nær smedede og deraf ere 74 filede; af underbeslag mangler kun 132 Sæt og af Messingbeslag 109 Sæt; omtrent 300 Ladestokke og Bajonetter mangle endnu. En Tid af 4 á 5 Maaneder vil formentligen gaae hen før de sidste Geværer kunde blive leverede.

Merk at tallene ikke går helt opp med det som er oppgitt som leveranser fra 1848 og 1849, for i 1849 oppgir fabrikken å ha levert 424 marinegeværer uten ladestokk og bajonett. Det ble også levert 713 ladestokker. De 860 geværene som ble levert i 1848 og 1849 ble nummerert fra 1 til 860.

Til sammen leverte Kongsberg Våpenfabrikk 1790 eksemplarer av marinegevær Modell 1843 mellom 1845 og 1849.

LEVERANSER AV M/1843 FRA KONGSBERG VÅPENFABRIKK
Leveringsår	Antall
1845	484
1846	446
1848	436
1849	424
Totalt	1790

Merk at tabellen viser året da geværene ble levert, ikke når de ble produsert.

Siden november 2018 har svartkrutt.net samlet inn informasjon om 1843-geværene. Se serienummer- og årstallsinformasjon om geværene som har blitt samlet inn, eller legg informasjon om din marinemuskett Modell 1843.

Forandring til tappgevær

Den 29. september 1858 kontaktet Marinens tøymester Kongsberg Våpenfabrikk med forespørsel om fabrikken kunne forandre 780 av de glattløpede geværene til tappgeværer. Armedepartementet godkjente at Kongsberg Våpenfabrikk kunne gjøre jobben, og tappgeværene ble levert i november 1860. Det nøyaktige antallet leverte geværer ble dessverre ikke spesifisert.

Hvor mange tappgeværer som faktisk ble omgjort er ikke kjent. Men, Marinen klaget senere på at de ikke fikk levert kratsere med geværene. Høsten 1861 fikk de derfor tilsendt 738 kratsere fra KV.

Men ble så mange som 700 + glattløpede geværer forandret? I 1883 hadde Marinen en beholdning på 1795 stk. 16 lødige perkusjonsgeværer, hvorav 255 var tapprifler og 1540 var glattløpede. Beholdningen av glattløpede kan også innbefatte eldre perkusjonsomgjorte flintlåsgeværer, men det virker likevel som at det ble omgjort færre glattløpede til tapp enn planlagt.

Tappgeværenes kaliber ble etter oppriflingen oppgitt til 0,552 norske desimale tommer eller 17,3 mm. Tappgeværene fikk fem rifler som var .037" (engelsk mål) dype. Riflestigningen var identisk med kammerladningsgeværenes, det vil si én omdreining på ca. 56 engelske tommer. Tappgeværene brukte en spisskule som var 0,55 desimale tommer i diameter (17,25 mm). Kulene var for øvrig identiske med Modell 1855-kulene som ble brukt både i Hærens og Marinens kammerladningsgeværer. Kruttladningen veide 1,2 kvintiner (72 grains eller 4,67 gram).

16-lødige marinemuskett Modell 1843 forandret til tappgevær etter 1858.

Marinetappgevær med nytt baksikte og hull for reimfester i avtrekkerbøylen. Selve avtrekkerbøylen mangler.

Samme gevær sett ovenfra. Legg merke til at det gamle baksiktet på svansjernet er filt bort.

Kadettgeværer

Ifølge brev fra direktør Holst den 10. februar 1845 til Marinens tøymester, så var en bestilling på 30 kadettgeværer til Marinen forventet å bli ferdige i løpet av mars. Den 8. april 1845 fikk Marinen beskjed fra Kongsberg Våpenfabrikk om at geværene var ferdige.

Kadettgeværene er ikke kjent i dag, men de var trolig munnladningsgeværer. Den eneste detaljen vi vet om, er at pipene skulle være brunerte. Har du tips om disse geværene? Del dem i tråden om kadettgeværene på forumet!

Kilder og litteratur

• Statsarkivet i Kongsberg. Kongsberg Våpenfabrikks arkiv. Kopibøker. Ba - Rekke I: Felttøymesteren og diverse andre mottakere. Kopibok 1841–1843, 1844–1849 og 1850–1861 (SAKO/P-1081/B/Ba)
• Lærebog i Sø-Artilleriet for de Norske Søcadetter (1847)
• Haandbog i Søartilleri (1878)