Forum

Marked


Dagen i dag

22. januar 1879

858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i... Les mer ...

Dagen i går

21. januar 1793

Ludvig den 16. ble giljotinert


22. januar 1879

Slaget ved Isandlwana
858 britiske soldater og 471 afrikanske allierte ble drept av zulukrigere i slaget ved Isandlwana i nåværende Sør-Afrika. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, men også noen gamle munnladningsgeværer, utslettet en kombinert britisk-afrikansk styrke, utstyrt med moderne Martini-Henry-geværer og artilleri. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere.

Under slaget dannet zulukrigerne en linje på over 3 kilometer med ca. en meters avstand mellom hver mann. Den velorganiserte og disiplinerte slagformasjonen zuluene brukte kan minne om hornene på en bøffel; massiv i front med to horn på begge sider som lukket seg om fienden. De som var i front gikk hardt på, mens krigerne på begge flankene snek seg sakte innpå fienden.

Slaget ved Isandlawna var britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.

21. januar 1793


Ludvig den 16. ble giljotinert
Kong Ludvig den 16. av Frankrike ble giljotinert på Place de la Révolution (nåværende Place de la Concorde) i Paris. Nasjonalkonventet kjente ham skyldig for landssvik med 683 stemmer av 721 den 15. januar 1793. Dagen etter ble han dømt til døden med 361 stemmer mot 360.

Den avsatte kongen opptrådte med stor verdighet under rettssaken, og selv om han var resignert var han var fremdeles verdig da han steg opp på skafottet. Han holdt en kort tale der han tilga «... de som er årsaken til min død ...» Han erklærte seg deretter uskyldig for det han var anklaget for og uttrykte håp om at blodet hans ikke skulle falle tilbake på Frankrike. Mange øyenvitner mener at den dødsdømte kongen ønsket å si mer, men general Antoine-Joseph Santerre fra Nasjonalgarden avbrøt ham med en trommevirvel. Kongen ble deretter raskt giljotinert.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Ultralydvask: Det beste som finnes?

    • Ultralydvask: Det beste som finnes?

      Hylsevask er et nødvendig onde, uansett hvor kjedelig og grisete det måtte være. Som regel holder det å vaske skutte svartkrutthylser i varmt såpevann, men de siste årene har ultralydvaskere blitt populære. Her kan du lese mer om hvordan ultralydvaskere fungerer.

    Søk etter 4''' kammerladningskarabiner



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 1400.



    På denne siden kan du søke etter 4 linjers kammerladningskarabiner for artilleriet og kavaleriet. Artillerikarabinene kjennes under modellbetegnelsen M/1862/66, mens kavalerikarabinene ble modellfestet i 1865.

    Lundskarabin

    Artillerikarabin M/1862/66 som er bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system. De aller fleste karabinene ble bygget om til metallpatron etter 1869, og har i dag modellbetegnelsen M/1866/62/69.

    Kilden.

    En side fra protokollen.

    Det ble til sammen laget 1400 eksemplarer av disse karabinene, fordelt på 304 artillerikarabiner og 1096 kavalerikarabiner. Artilleri- og kavalerikarabinene var i utgangspunktet samme karabin, men de har mindre forskjeller. Den mest iøynefallende forskjellen er at artillerikarabinene har klakk for sabelbajonett. Karabinene gjennomgikk også en rekke utbedringer og forandringer opp gjennom årene. De aller fleste er i dag bygget om til kobberhylsepatron etter rustmester Lunds modell. Opplysningene du finner her stammer imidlertid fra tiden da karabinene hadde perkusjonskammer.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Databasen inneholder informasjon om 1353 karabiner. Det er altså kun 47 karabiner som mangler. Søket gir informasjon om når og hvor karabinene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) karabinen ved Kongsberg Våpenfabrikk, hvor godt de skjøt under innskytingen, når den ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem den ble utlevert (dersom den ble utlevert).

    Hvor kommer opplysningene fra?

    Opplysningene som kommer frem i søket finnes i «Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri» som befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. No. Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri (1864) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208h)).

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».