Forum

Marked


Dagen i dag

26. august 1612

Slaget ved Kringen var en trefning i 1612 like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen... Les mer ...

Dagen i går

25. august 1828

Fregatten Freia ble sjøsatt


26. august 1612

Slaget ved Kringen
Slaget ved Kringen var en trefning i 1612 like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen hundre bevæpnede bønder fra Dovre, Lesja, Vågå, Fron og Ringebu overfalt og nærmest utslettet en skotsk avdeling på 300 leiesoldater. Skottene var på gjennomfart til Sverige under det såkalte skottetoget, leietroppenes marsj for å slutte seg til de svenske soldatene i Kalmarkrigen mellom Sverige og Danmark-Norge 1611–1613.

Slaget ved Kringen er et av de mest legendariske militære slagene i Norgeshistorien. Det ble fulgt opp med en massakre i den såkalte skottelåven på Kvam, der mesteparten av de skotske fangene ble drept.

25. august 1828


Fregatten Freia ble sjøsatt
Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble bygget for Den kongelige norske marine og var byggenummer én ved verftet i Horten.

Skipet hadde en besetning på 344 mann og var 44,2 meter langt. Opprinnelig førte det to kanoner på 60 pund, 24 kanoner på 24 pund og 18 kanoner på 18 pund. I 1863 ble skipet bygget om til losjiskip, og i 1870 ble det hugget opp.

På grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, måtte skipet sjøsettes med baugen først.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lag din egen skytereim

    • Lag din egen skytereim

      Av og til har du kanskje merket at du savner en reim til våpenet ditt. Reimer trenger ikke være vanskelige å lage. Den norske hæren brukte en reim på både kammerladerne og Remington-geværene som var laget av lær i sin helhet. Du trenger med andre ord ingen spenner. Etter å ha lest denne artikkelen skal du være i stand til å lage din egen skytereim, ved hjelp av enkle hjelpemidler.

    Søk etter 4''' kammerladningskarabiner



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 1400.



    På denne siden kan du søke etter 4 linjers kammerladningskarabiner for artilleriet og kavaleriet. Artillerikarabinene kjennes under modellbetegnelsen M/1862/66, mens kavalerikarabinene ble modellfestet i 1865.

    Lundskarabin

    Artillerikarabin M/1862/66 som er bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system. De aller fleste karabinene ble bygget om til metallpatron etter 1869, og har i dag modellbetegnelsen M/1866/62/69.

    Kilden.

    En side fra protokollen.

    Det ble til sammen laget 1400 eksemplarer av disse karabinene, fordelt på 304 artillerikarabiner og 1096 kavalerikarabiner. Artilleri- og kavalerikarabinene var i utgangspunktet samme karabin, men de har mindre forskjeller. Den mest iøynefallende forskjellen er at artillerikarabinene har klakk for sabelbajonett. Karabinene gjennomgikk også en rekke utbedringer og forandringer opp gjennom årene. De aller fleste er i dag bygget om til kobberhylsepatron etter rustmester Lunds modell. Opplysningene du finner her stammer imidlertid fra tiden da karabinene hadde perkusjonskammer.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Databasen inneholder informasjon om 1353 karabiner. Det er altså kun 47 karabiner som mangler. Søket gir informasjon om når og hvor karabinene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) karabinen ved Kongsberg Våpenfabrikk, hvor godt de skjøt under innskytingen, når den ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem den ble utlevert (dersom den ble utlevert).

    Hvor kommer opplysningene fra?

    Opplysningene som kommer frem i søket finnes i «Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri» som befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. No. Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri (1864) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208h)).

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».