Forum

Marked


Dagen i dag

4. mars 1836

I et krigsråd bestemte mexicanerne at ingen fanger ville bli tatt den dagen de stormet Alamo. En endelig... Les mer ...

Dagen i går

3. mars 1851

De norske tappgeværene ble approbert


4. mars 1836

Ingen fanger skulle tas ved Alamo
I et krigsråd bestemte mexicanerne at ingen fanger ville bli tatt den dagen de stormet Alamo. En endelig dato for angrepet skulle fastsettes dagen etter. Samtidig fortsatte det langvarige artilleribombardementet mot festningen fra tidlig morgen til sen kveld. Santa Anna beordret batteriene enda nærmere Alamo. Batteriene ble konsolidert i to batterier og ble stadig ført videre fremover. Innen dagen var omme sto de 180 meter fra murene.

Tiden begynte nå å renne ut for opprørerne inni Alamo. Dagen før fikk texanernes kommandant William B. Travis en melding via kureren James Butler Bonham (bildet) fra major Robert M. «Three-Legged Willy» Williamson der han ba Travis holde ut enda litt til inntil forsterkninger ankom. Texanerne fikk noen få forsterkninger sent på dagen, men dagen før hadde mexicanerne fått 1100 forsterkninger.

Travis sendte ut sin siste kjente bønn om hjelp, der han blant annet sa: «Jeg har bestemt meg for å gi livet mitt i forsvaret av dette stedet. Måtte knoklene mine bebreide landet mitt for hennes forsømmelse.»

Inni den beleirede Alamo-garnisonen var det nå mellom 185 og 260 forsvarere, mens utenfor ventet rundt 1800 mexicanske soldater.

3. mars 1851


De norske tappgeværene ble approbert
En forandring der det ble bestemt at de glattløpede norske infanterimuskettene og jegerriflene skulle omgjøres til henholdsvis tappgeværer og tappstussere ble approbert. Sistnevnte fikk sabelbajonett, mens infanterimuskettene skulle fortsette å bruke døllebajonetten.

Tappprinsippet gikk ut på at en spiss tapp ble sentrert og plassert i bunn av svansskruen. Kulene var ørlite mindre enn løpsdimensjon over riflebommene, og under lading ble spissprosjektilet dunket mot tappen med ladestokken, slik at det fikk en uthulning i bakkant og ekspanderte mot løpsveggene. I tillegg måtte løpet rifles opp. Prinsippet var en rimelig måte å gjøre om foreldede geværer til brukbare stridsvåpen.

Prøver der hensikten var å bestemme spissprosjektilets heldigste form, samt et enklere skarpskyttersikte, forstatte i årene fremover. Etter approbasjonen av spissprosjektilet til den 18 lødige kammerladeren i 1855 benyttet alle tappgeværene samme spissprosjektil som kammerladningsgeværet. Ladningen var derimot noe redusert sammenlignet med kammerladningsgeværet.

Prinsippet var egentlig fransk og ble oppfunnet av Louis-Etienne de Thouvenin i 1844.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kråkejakt med svartkrutthagle

    • Kråkejakt med svartkrutthagle

      Denne artikkelen tar for seg kråkejakt, vinklet fra en svartkruttjegers perspektiv. Artikkelen viser hvordan du kan bruke lokkeugle og kråke-, ugle og ravnelyder for å lokke til deg kråker. Når kråkene kommer nærme nok er målet å felle dem med en velrettet svartkruttladning.

    Søk etter 4''' kammerladningskarabiner



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 1400.



    På denne siden kan du søke etter 4 linjers kammerladningskarabiner for artilleriet og kavaleriet. Artillerikarabinene kjennes under modellbetegnelsen M/1862/66, mens kavalerikarabinene ble modellfestet i 1865.

    Lundskarabin

    Artillerikarabin M/1862/66 som er bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system. De aller fleste karabinene ble bygget om til metallpatron etter 1869, og har i dag modellbetegnelsen M/1866/62/69.

    Kilden.

    En side fra protokollen.

    Det ble til sammen laget 1400 eksemplarer av disse karabinene, fordelt på 304 artillerikarabiner og 1096 kavalerikarabiner. Artilleri- og kavalerikarabinene var i utgangspunktet samme karabin, men de har mindre forskjeller. Den mest iøynefallende forskjellen er at artillerikarabinene har klakk for sabelbajonett. Karabinene gjennomgikk også en rekke utbedringer og forandringer opp gjennom årene. De aller fleste er i dag bygget om til kobberhylsepatron etter rustmester Lunds modell. Opplysningene du finner her stammer imidlertid fra tiden da karabinene hadde perkusjonskammer.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Databasen inneholder informasjon om 1353 karabiner. Det er altså kun 47 karabiner som mangler. Søket gir informasjon om når og hvor karabinene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) karabinen ved Kongsberg Våpenfabrikk, hvor godt de skjøt under innskytingen, når den ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem den ble utlevert (dersom den ble utlevert).

    Hvor kommer opplysningene fra?

    Opplysningene som kommer frem i søket finnes i «Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri» som befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. No. Fortegnelse over Haandskydevaaben for Artilleri og Kavalleri (1864) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208h)).

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».