Forum

Marked


Dagen i dag

21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunnen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og... Les mer ...

Dagen i går

20. mai 685

Slaget ved Dunnichen


21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunnen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.

Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.

Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.

20. mai 685


Slaget ved Dunnichen
Slaget ved Dunnichen eller slaget ved Nechtansmereble utkjempet mellom piktere og northumbrianere den 20. mai 685 ved Nechtansmere i dagens Skottland. Slaget endte med en avgjørende piktisk seier som svekket Northumbrias makt betydelig i nordlige Britannia.

Slaget markerte utvilsomt slutten på angelsaksernes og northumbrianernes makt og innflytelse i Piktland. Moderne historikere hevder at det var selve slaget ved Dunnichen som gjorde det mulig for nordlige Britannia å bli den uavhengige nasjonen Skottland og ikke bare en nordlig forlengelse av England. Slaget er også blitt sammenlignet med slaget ved Bannockburn som det mest avgjørende slag i Skottlands historie.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den norske Hærens inventarliste anno 1837

    • Den norske Hærens inventarliste anno 1837

      «Fortegnelse over Antal og Beskaffenhed af de vigtigste i samtlige norske Landarsenaler havende militaire Fornødenheder ved Aarets Udgang 1837» viser totalt antall musketter (noen med modellår), rifler, blankvåpen og ammunisjon ved utgangen av året 1837 – altså samme år som geværkommisjonen startet arbeidet som ledet frem til approbasjonen av kammerladningsgeværet.

    Å skyte jula inn

    Publisert: 15. desember 2008 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 4586

    Nyhetsbilde
    Så var det snart tid for å skyte jula inn igjen. I gamle dager var det vanlig å skyte jula inn med tre drabelige børseskudd, ett ved huset, ett ved fjøset og ett ved stallen. Noen skjøt bare ett skudd, men det måtte aldri forekomme at en kun skjøt to skudd. Det betydde ulykke.

    Skuddene ble ofte besvart fra nabogårdene. Dersom det var slik at alle ville være den som skjøt det siste skuddet, kunne de holde på i det uendelige, for ingen ville gi seg før kruttet tok slutt. I dag ville selvfølgelig ingen finne på å sløse med dyrbart svartkrutt på på en slik skjødesløs måte.

    Noen skjøt for å skremme tusser og troll, andre for å innvie til fest. Etter at jula var skutt inn skulle det være stillhet, og ingen måtte bryte julefreden. Dette er en tradisjon jeg oppfordrer alle til å starte med igjen. Det er kanskje ikke det lureste du gjør dersom du bor midt i byen, men for oss som oppholder oss på et passe øde sted på julaften bør det kunne være mulig å få fyrt av noen skudd. Selvfølgelig med ekte krutt!

    Med dette vil jeg ønske alle svartkruttfolk en riktig god jul og et godt nytt svartkruttår!