Forum

Marked


Dagen i dag

21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunnen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og... Les mer ...

Dagen i går

20. mai 685

Slaget ved Dunnichen


21. mai 1871

Franske tropper invaderte Pariskommunen
Franske tropper invaderte Pariskommunnen, noe som førte til at det brøt ut gatekamper mellom innbyggerne og hæren. Da den såkalte «blodige uken» gikk mot slutten var 20 000 innbyggere drept og 38 000 arrestert.

Pariskommunen var et revolusjonært folkestyre som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.

Etter den «blodige uken» var Pariskommunens to måneder lange levetid over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.

20. mai 685


Slaget ved Dunnichen
Slaget ved Dunnichen eller slaget ved Nechtansmereble utkjempet mellom piktere og northumbrianere den 20. mai 685 ved Nechtansmere i dagens Skottland. Slaget endte med en avgjørende piktisk seier som svekket Northumbrias makt betydelig i nordlige Britannia.

Slaget markerte utvilsomt slutten på angelsaksernes og northumbrianernes makt og innflytelse i Piktland. Moderne historikere hevder at det var selve slaget ved Dunnichen som gjorde det mulig for nordlige Britannia å bli den uavhengige nasjonen Skottland og ikke bare en nordlig forlengelse av England. Slaget er også blitt sammenlignet med slaget ved Bannockburn som det mest avgjørende slag i Skottlands historie.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      18 lødig kammerlader

    • 18 lødig kammerlader

      På midten av 1800-tallet var den norske Hæren og Marinen oppsatt med et etter datidens mål, svært moderne våpen. I denne artikkelen kan du lese om den gamle norske kammerladeren. Du får vite litt om historien bak, men også hvordan kammerladeren fungerer i praktisk bruk.

    Leve Constitutionen!

    Publisert: 17. mai 2014 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 9358

    Nyhetsbilde
    I dag feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven som ble vedtatt den 17. mai 1814. Etter tapet i den påfølgende krigen mot Sverige sommeren 1814 ble Norge tvunget inn i en union med seierherrene. Denne unionen påvirket indirekte det vi moderne svartkruttskyttere driver på med i dag. Uten den sterke norske motviljen mot unionen med Sverige, spesielt mot slutten av perioden, ville vi sannsynligvis ikke fått den rivende våpenutviklingen vi så i Norge fra midten av 1800-tallet til oppløsningen av unionen i 1905. I 50-årsperioden fra approbasjonen av kammerladeren til innføringen av Krag-Jørgensen-geværet søkte Norge til enhver tid å ligge et lite skritt foran svenskene på våpenfronten – noe som i stor grad lyktes.

    Det lille våpenkappløpet i utkanten av Europa førte til oppfinnelsen av våpen som den norske kammerladeren, Krag-Petersson-geværet, Jarmann-geværet og Krag-Jørgensen-geværet. De fleste var for så vidt våpen som raskt ble utdatert i en tid der industrialismen fungerte som en katalysator for våpenutviklingen i Europa og Amerika, men i dag kan vi svartkruttskyttere nyte godt av kreasjonene som ble presentert av 1800-tallets norske våpenkonstruktører.

    Vi skal heller ikke glemme det Sverige har etterlatt seg fra unionsperioden. Nesten alle norske svartkruttskyttere har en eller annen gang hatt befatning med et svensk Remington rolling block-gevær. Sverige ga oss også Wredes-geværet og en rekke rimelige, men gode flint- og perkusjonsmusketter.

    De som er interessert i et kjapt overblikk over våpnene som ble brukt i den norsk-svenske unionen kan nå lese en ny engelsk artikkel kalt Guns of the Union (1814–1905). Artikkelen tar for seg våpnene som ble brukt fra 1814 til 1905, fra flintlåsmusketten til Krag-Jørgensen-geværet – selvsagt med størst fokus på svartkruttvåpnene. Det var med flintlåsmuskettene norske soldater kjempet en desperat kamp for Grunnloven i 1814, mens i 1905 var soldatene bevæpnet med moderne Krag-rifler og mitraljøser – heldigvis uten at det kom til kamphandlinger.

    I dag er det på sin plass å avfyre en salutt for Grunnloven. I sin tid var den et moderne dokument, blant annet inspirert av radikale og liberale franske og amerikanske ideer. I dag er Grunnloven en del av den norske identiteten.

    Selv om nederlaget for Sverige kastet en liten skygge over revolusjonsåret 1814, så var unionen kanskje ikke det verste som kunne skje. Betingelsene var langt bedre enn det Norge opplevde under unionen med Danmark. Alternativet ville høyst sannsynlig vært en kong Kristian Fredrik som ville søkt å gjeninnføre unionen med Danmark.

    Uansett: Gratulerer med dagen – og lenge leve Constitutionen!