Slaget ved Waterloo
Slaget ved Waterloo ble utkjempet nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoleon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.

Slaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoleons siste. Nederlaget endte Napoleons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig den 18. Napoleon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien.

Crazy Horse slo general Crook ved Rosebud
Slaget ved Rosebud ble utkjempet mellom den amerikanske hæren under general George R. Crook og en allianse av sioux- og cheyenne-indianere ledet av Crazy Horse. Indianerne overrasket soldatene ved Rosebud-elven, noe som førte til en seks timer lang kamp der indianerne klarte å stanse Crooks fremrykning i syv uker mens han ventet på forsterkninger.

Sammenlignet med andre slag under indianerkrigene var kampen både langvarig og blodig. Indianerne slåss innbitt og så ut til å akseptere tap fremfor å trekke seg tilbake – noe som var uvanlig under indianerkrigene.

Selv om Crook nå ikke avanserte lenger inn i indianerområdene skulle Crazy Horse og hans krigere kjempe i et enda større slag ved Little Bighorn-elven åtte dager senere. Motstanderne da var George A. Custer og det syvende kavaleriregiment.