Forum

Marked


Dagen i dag

18. september 1066

Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og... Les mer ...

Dagen i går

17. september 1862

Slaget ved Antietam


18. september 1066

Harald Hardråde gikk i land i Scarborough
Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orknøyene. Han gikk i land i Scarborough på denne dag i 1066.

Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie.

Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.

17. september 1862


Slaget ved Antietam
Slaget ved Antietam ble utkjempet den 17. september 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Øverstkommanderende hos nordstatene var George B. McClellan, mens Robert E. Lee var øverstkommanderende hos sørstatene. Antietam var det blodigste endagsslaget i amerikansk historie, med 22 717 døde, sårede og savnede. 3 654 døde ble begravet, 1 761 ble meldt savnet.

Slaget ble utkjempet ved Sharpsburg og Antietam-bekken, vest i delstaten Maryland. Selv om McClellan hadde rikelig med reservestyrker, maktet han ikke å ødelegge Lees hær. McClellan hadde stanset Lees invasjon av delstaten Maryland, men Lee greide å trekke sine styrker tilbake til Virginia uten forstyrrelser fra den forsiktige McClellan. Slaget endte uavgjort, men konføderasjonsstyrkene trakk seg først tilbake fra slagmarken. Dette gjorde slaget, i militær terminologi, til en unionsseier. Seieren hadde betydning nok til å gi president Abraham Lincoln selvtillit til å kunngjøre sin frigjøringserklæring. Dette førte igjen til at den britiske og franske regjeringen gikk vekk fra sine planer om anerkjennelse av Konføderasjonen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lag ditt eget laderørstativ

    • Lag ditt eget laderørstativ

      Skal du lade svartkruttpatroner med matchpresisjon er det viktig å komprimere kruttet. Det gir plass til mer krutt i hylsene, og kan gi bedre forbrenning og presisjon. Denne artikkelen viser hvordan du med enkle verktøy kan lage et solid laderørstativ.

    Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 31. mai 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 14955
    Read article in English
    Patrontønne

    Tiden etter den amerikanske borgerkrigen var en brytningstid mellom ny og gammel våpenteknologi. Perkusjonsrevolvere ble laget i tusentall før og under krigen, men munnladningsprinsippet begynte å bli umoderne da de nye metallpatronene ble vanlige like etter krigen.

    Patrontønne Patrontønne

    R&D-tønna.

    Perkusjonsrevolverne kunne derimot lett gjøres om til å kunne bruke de nye patronene. På 1800-tallet var det mange forskjellige metoder for å bygge om perkusjonsrevolvere til patronrevolvere. Med noen varianter kunne du sågar bruke både perkusjonstønna og den nye patrontønna. Mange varianter to utgangspunkt i den gamle tønna, og boret ut et kammer til patronene. I bakkant, der pistongene sitter, ble det laget en anretning for kamring av patronene. R&D-tønnene består av to deler: en gjennomboret sylinder og en bakplate med seks individuelle tennstifter. Tønna må tas ut av revolveren for å lades. Seks patroner slippes ned i sylinderen, og bakplata plasseres over tønna. Deretter settes tønna tilbake på plass i revolveren. Dette kan kanskje høres tungvint ut, men det går langt raskere å lade en slik revolver sammenlignet med en perkusjonsrevolver. Perkusjonsrevolverne kunne lades med papirpatroner, men disse ble lett våte. Dette problemet ble så godt som borte med de nye metallpatronene.

    Patrontønne Patrontønne

    Bakplata med tennstifter.

    I dag har det blitt populært med såkalte konverteringstønner til replikarevolvere. Spesielt har R&D-tønnene blitt populære. Disse er nå tilgjengelige for en rekke forskjellige replikarevolvere. Jeg har anskaffet med en slik til min velbrukte Uberti Remington New Army i kaliber .44. Min tønne er i kaliber .45 Colt (Long Colt). Det finnes også et annet alternativ som kalles Kirsk Konverter. Disse tønnene tar bare fem skudd, men har i tillegg ladeport, slik at du slipper å fjerne tønna hver gang du skal lade. Kirst er noe mer avansert enn R&D, og er derfor også noe dyrere.

    Patrontønne Patrontønne

    Rundkuler fungerer godt i patrontønna.

    Det lille jeg har prøvd til nå viser at presisjonen i konverteringstønna ikke ligger mye tilbake for perkusjonstønna. Best resultat har jeg fått med rundkuler, men den går også brukbart med Lees .456" spisskule for perkusjonsrevolver, sizet ned til .454". Det kan også brukes svakt ladet røyksvak ammunisjon i tønnene. Jeg har ikke prøvd røyksvakt krutt i min revolver, og har ingen interesse av å prøve det heller. Jeg antar at det er en viss fare forbundet med røyksvakt krutt i en revolver som opprinnelig kun er beregnet for svartkrutt, og dessuten kan den lett bli slarkete.

    Patrontønne Patrontønne

    .45 Colt-patroner, ladet med spisskuler og rundkuler.

    Konverteringstønnene er tillatt brukt i patronrevolverklassen i konkurranser i regi av Norsk svartkruttunion. Det er faktisk en del skyttere som bruker slike tønner, og med godt resultat. Mange lader patronene med rundkuler, og har til og med fett foran kammermunningen for å gjøre ladningen mest mulig lik den som de bruker i perkusjonsrevolveren. Med en slik tønne trenger du med andre ord ikke en egen patronrevolver for å kunne konkurrere i patronrevolverklassen.

    R&D-tønnene fåes til disse perkusjonsrevolverne

    Kaliber .44
    • Pietta Remington New Army
    • Pietta 1860 Army Colt
    • Uberti Remington New Army
    • Uberti Dragoon Colt
    • Uberti 1860 Army Colt
    • Ruger Old Army
    Kaliber 36:
    • Pietta Remington New Model Navy
    • Pietta 1851 Navy Colt
    • Pietta 1861 Navy Colt
    • Uberti Remington New Model Navy
    • Uberti 1851 Navy Colt
    • Uberti 1861 Navy Colt
    • Uberti Colt 1862 Police
    Kaliber 31:
    • Pietta 1863 Pocket Remington

    Filmen under viser min konverteringstønne i aksjon.