Forum

Marked


Dagen i dag

25. mai 1676

Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under... Les mer ...

Dagen i går

24. mai 1218

Det femte korstoget satte kursen mot Egypt


25. mai 1676

Sjøslaget ved Bornholm startet Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden startet med sjøslaget ved Bornholm. Slaget var det første maritime sammenstøtet under feiden mellom Danmark-Norge og Sverige som også kalles den skånske krig. Under slaget mønstret Danmark-Norge 18 linjeskip og 8 fregatter, samt 9 mindre fartøyer hvorav 8 skip fra Nederland med 1 249 kanoner og 6 000 mann om bord. Svenskene hadde 52 linjeskip og fregatter, samt flere mindre fartøyer med rundt 2 180 kanoner og 11 870 mann om bord. Slaget endte uavgjort, men regnes som en strategisk seier for Danmark-Norge og Nederlandene.

24. mai 1218


Det femte korstoget satte kursen mot Egypt
På denne dag i 1218 forlot det femte korstoget den nåværende israelske havnebyen Akko – eller Akersborg som vikingene kalte den. Målet var Egypt. Det endelige målet for korstoget var å vinne tilbake Jerusalem og Det hellige land ved å først ta Ayyubide-dynastiet i Egypt.

De erobret Damietta i Egypt i 1219. Men uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den pavelige legaten Pelagius førte til at de mislyktes. Den pavelige legaten Pelagius krevde så at de skulle angripe Kairo med en gang. Mangelen på planlegging førte til at de ble sittende fast da Nilen gikk over sine bredder, og måtte velge mellom overgivelse og den sikre død. De aller fleste overga seg.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      4 linjers kammerlader

    • 4 linjers kammerlader

      I 1860 ble den 18 lødige kammerladeren forbedret, og det resulterte i en lettere og smekrere kammerlader. Den nye kammerladeren hadde 4 linjers kaliber, og ble approbert i 1860. Fra 1867 ble de omgjort til å skyte metallpatron. Les historien om M/1860-kammerladerne her.

    Konverteringstønner til perkusjonsrevolver

    Kategori: Håndvåpen
    Publisert: 31. mai 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 12489

    Patrontønne

    Tiden etter den amerikanske borgerkrigen var en brytningstid mellom ny og gammel våpenteknologi. Perkusjonsrevolvere ble laget i tusentall før og under krigen, men munnladningsprinsippet begynte å bli umoderne da de nye metallpatronene ble vanlige like etter krigen.

    Patrontønne Patrontønne

    R&D-tønna.

    Perkusjonsrevolverne kunne derimot lett gjøres om til å kunne bruke de nye patronene. På 1800-tallet var det mange forskjellige metoder for å bygge om perkusjonsrevolvere til patronrevolvere. Med noen varianter kunne du sågar bruke både perkusjonstønna og den nye patrontønna. Mange varianter to utgangspunkt i den gamle tønna, og boret ut et kammer til patronene. I bakkant, der pistongene sitter, ble det laget en anretning for kamring av patronene. R&D-tønnene består av to deler: en gjennomboret sylinder og en bakplate med seks individuelle tennstifter. Tønna må tas ut av revolveren for å lades. Seks patroner slippes ned i sylinderen, og bakplata plasseres over tønna. Deretter settes tønna tilbake på plass i revolveren. Dette kan kanskje høres tungvint ut, men det går langt raskere å lade en slik revolver sammenlignet med en perkusjonsrevolver. Perkusjonsrevolverne kunne lades med papirpatroner, men disse ble lett våte. Dette problemet ble så godt som borte med de nye metallpatronene.

    Patrontønne Patrontønne

    Bakplata med tennstifter.

    I dag har det blitt populært med såkalte konverteringstønner til replikarevolvere. Spesielt har R&D-tønnene blitt populære. Disse er nå tilgjengelige for en rekke forskjellige replikarevolvere. Jeg har anskaffet med en slik til min velbrukte Uberti Remington New Army i kaliber .44. Min tønne er i kaliber .45 Colt (Long Colt). Det finnes også et annet alternativ som kalles Kirsk Konverter. Disse tønnene tar bare fem skudd, men har i tillegg ladeport, slik at du slipper å fjerne tønna hver gang du skal lade. Kirst er noe mer avansert enn R&D, og er derfor også noe dyrere.

    Patrontønne Patrontønne

    Rundkuler fungerer godt i patrontønna.

    Det lille jeg har prøvd til nå viser at presisjonen i konverteringstønna ikke ligger mye tilbake for perkusjonstønna. Best resultat har jeg fått med rundkuler, men den går også brukbart med Lees .456" spisskule for perkusjonsrevolver, sizet ned til .454". Det kan også brukes svakt ladet røyksvak ammunisjon i tønnene. Jeg har ikke prøvd røyksvakt krutt i min revolver, og har ingen interesse av å prøve det heller. Jeg antar at det er en viss fare forbundet med røyksvakt krutt i en revolver som opprinnelig kun er beregnet for svartkrutt, og dessuten kan den lett bli slarkete.

    Patrontønne Patrontønne

    .45 Colt-patroner, ladet med spisskuler og rundkuler.

    Konverteringstønnene er tillatt brukt i patronrevolverklassen i konkurranser i regi av Norsk svartkruttunion. Det er faktisk en del skyttere som bruker slike tønner, og med godt resultat. Mange lader patronene med rundkuler, og har til og med fett foran kammermunningen for å gjøre ladningen mest mulig lik den som de bruker i perkusjonsrevolveren. Med en slik tønne trenger du med andre ord ikke en egen patronrevolver for å kunne konkurrere i patronrevolverklassen.

    R&D-tønnene fåes til disse perkusjonsrevolverne

    Kaliber .44
    • Pietta Remington New Army
    • Pietta 1860 Army Colt
    • Uberti Remington New Army
    • Uberti Dragoon Colt
    • Uberti 1860 Army Colt
    • Ruger Old Army
    Kaliber 36:
    • Pietta Remington New Model Navy
    • Pietta 1851 Navy Colt
    • Pietta 1861 Navy Colt
    • Uberti Remington New Model Navy
    • Uberti 1851 Navy Colt
    • Uberti 1861 Navy Colt
    • Uberti Colt 1862 Police
    Kaliber 31:
    • Pietta 1863 Pocket Remington

    Filmen under viser min konverteringstønne i aksjon.