Slaget ved Ushant
Det andre slaget ved Ushant var et sjøslag som ble utkjempet mellom franske og britiske skvadroner i Biscayabukta nær Ushant under den amerikanske uavhengighetskrigen.

En fransk konvoi seilte fra Brest den 10. desember med forsterkninger og forsyninger til Ostindia og Karibia, beskyttet av en flåte på 19 linjeskip ledet av Luc Urbain de Bouexic. En britisk skvadron på 13 linjeskip ledet av kontreadmiral Richard Kempenfelt i HMS Victory som hadde blitt beordret til sjøs for å avskjære den ventede konvoien, avskar franskmennene den 12. desember. De Bouexics flåte lå i motvind i forhold til konvoien som gjorde at britene kunne kapre 15 handelsskip før de franske skipene kunne gripe inn.

Den franske konvoien ble senere spredt i en storm og de fleste skipene ble tvunget til å returnere til havnen. Bare to av fem linjeskip som var ment for Karibia ankom tidsnok til slaget ved Saintes i april.

Karl 12. falt ved Fredriksten
Karl 12. av Sverige falt ved Fredriksten festning under den store nordiske krig. Foranledningen var at svenskene hadde beleiret festningen og kjempet seg langsomt fremover mot murene. Om dagen kjempet de åpent, mens de om natten gravde nye skyttergraver for å komme enda nærmere nordmennene. De norske soldatene fortsatte å skyte på fienden selv om det hadde blitt mørkt, og man regner med at det døde mellom 10 og 20 soldater hver natt.

Om kvelden den 11. desember etter den nye gregorianske kalenderen (30. november etter den julianske kalender), var kongen ute og inspiserte. Mellom kl. 8 og kl. 9, mens han befant seg i en av de gamle svenske skyttergravene, ble han truffet av en kule som gjennomboret tinningen og førte til en umiddelbar død. Det er uvisst hvem og hva som drepte kongen, men i dag heller de fleste mot at det var en kule fra en norsk kardesk – altså en artilleriladning bestående av flere muskettkuler – som drepte kongen.

Noen mener det var en norsk soldat som drepte kongen, andre mener at det var en svensk soldat som utførte ugjerningen fordi kongen hadde blitt så upopulær blant det svenske folket. Den tredje mulige morderen var etter fleres mening den franskfødte offiseren André Sicre som angivelig skulle ha handlet på oppdrag fra Fredrik av Hessen, kongens svoger. Nyere forskning støtter kardeskteorien.