Pariserne stormet Bastillen
Bastillen utenfor Paris ble stormet, noe som utløste den franske revolusjon. Den lille besetningen overga seg etter et par timers kamp. Mengden stormet inn i Bastillen og drepte kommandanten, samt hans offiserer. Dagen etter startet rivingen av fengselet.

En av de umiddelbare årsakene til stormen var at en av de innsatte, Marquis de Sade, den 2. juli hadde ropt til en folkemengde utenfor fengselet at de hadde begynt å drepe fanger der inne. Dette var imidlertid ikke tilfelle, og de Sade ble senere overflyttet til et galehus. En annen grunn for stormen kan være at Bastillen inneholdt et større våpen- og ammunisjonslager som revolusjonære i Paris selvsagt var interessert i.

Da Bastillen ble stormet, var bare syv personer innesperret. Fire av disse fangene var falsknere som var dømt etter straffeloven. De tre resterende var mentalt forstyrret. To av dem ble overført til sinnssykehuset Charenton, dit Marquis de Sade var blitt sendt allerede 5. juli. Den ene, major Whyte som hadde grått skjegg ned til midjen, var overbevist om at han var Julius Cæsar, og tok derfor imot mengdens jubel som noe naturlig.

Bastillen er en fornorsking av det franske ordet Bastille som betyr befestning. Festningen het egentlig Bastille Saint-Antoine.

Datoen for stormen ble senere Frankrikes nasjonaldag.

Fremmedmaktene tok tilbake Tianjin
Tianjin ble erobret av en flernasjonal europeisk styrke under bokseropprøret i Kina. Fremmedmaktene som kjempet mot kineserne besto av Storbritannia, USA, Frankrike, Russland, Japan, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn. Det var omfattende kamper i og rundt byen under opprøret og fremmedmaktenes unnsetningsstyrker gikk i land rett ved Tianjin. Fremmedmaktene okkuperte byen etter å ha slått ned opprøret, og gav ikke tilbake kontrollen til Qing-styret før i august 1902.

Bokseropprøret var en blanding av et opprør, en borgerkrig og en kinesisk anti-imperialistisk krig. Som opprør rettet det seg primært mot kristne kinesere og deres misjonærer, og etter hvert mot vestlig politisk og kommersiell innflytelse i Kina generelt. Selv om det hadde ulmet i noen tid er det vanlig å anse at opprøret startet i 1898. Etter hvert ble det et overordnet mål for bokserne og for de krefter ved Qing-hoffet som støttet og nørte opp om dem å få fjernet alle utlendinger fra Kina. Fra fremmedmaktenes side var målsettingen til å begynne med å komme beleirede utlendinger i Beijing til unnsetning, men etter hvert ble det en straffeekspedisjon og et posisjoneringskappløp i forventningen om at Qing-dynastiet ville måtte overlate enda mer myndighet til utenlandske makter.

I august 1900 hadde 230 utlendinger mistet livet, og mange tusen kinesiske kristne var blitt drept. Kampene fortsatte og skulle etter hvert koste også mange tusen boksere, kinesiske regjeringstropper og et høyt antall sivile kinesere livet. Kina tapte krigen og måtte undertegne bokserprotokollen høsten 1901.