Forum

Marked


Dagen i dag

1. desember 1841

Det ble bestemt at de glattløpede 16 lødige perkusjonsmuskettene skulle lades med 6,6 gram krutt (101,5... Les mer ...

Dagen i går

30. november 1700

Slaget ved Narva


1. desember 1841

Ladning for perkusjonsmuskettene
Det ble bestemt at de glattløpede 16 lødige perkusjonsmuskettene skulle lades med 6,6 gram krutt (101,5 grains), noe som var halvparten av det som ble brukt da geværene hadde flintlås (3 kvintiner eller 11,7 gram/180 grains. De 16 lødige muskettene brukte 20 lødig kule. Det ble også bestemt å bruke samme ladning i patroner med 18 lødig kule, men med papir to ganger rundt kula. Patroner med 19 eller 20 lødige kuler skulle vikles med papir tre ganger rundt kula.

De originale ladningene virker ganske kvasse sammenlignet med ladningene svartkruttskyttere flest bruker i dag, men husk på at kulene som ble brukt hadde ganske stort spillrom. En del av kruttgassene blåste derfor forbi, slik at rekylen egentlig var ganske mild. Dersom de hadde ladet slik vi lader i dag, med en trang fettlapp og kule, ville de nok ha merket at rekylen var betydelig hardere.

30. november 1700


Slaget ved Narva
Slaget ved Narva i den store nordiske krig regnes som en av de største seirene i svensk historie. I november 1700 hadde russerne under tsar Peter den store beleiret den estiske byen Narva, lengst øst i det svenske østersjøriket.

Kong Karl 12. hadde kommet fra Sverige med en styrke på 8 140 mann og inne i byen hadde han rundt 2 500 soldater. Russerne var i overtall, rundt 37 000 mann. Om man regner med stort og smått, var de kanskje over 80 000.

Den svenske hæren ble ledet av kongen selv, assistert av general Carl Gustaf Rehnskiöld, mens russerne ble kommandert av hertugen av Croy. Tsar Peter hadde forlatt hæren bare noen dager tidligere.

Klokka to den 30. november (etter den gregorianske kalender) ble to signalraketter sendt opp som tegn på at striden kunne ta til. Artilleriet åpnet straks ild. I det samme endret været seg radikalt. Det blåste opp en snøstorm, rett i øynene på russerne. Da svenskene fikk se dette var de ikke sene om å gå til angrep. De slo raskt gjennom de russiske linjene og hele den russiske hæren fikk panikk. Mange flyktet fra slagmarken og druknet i Narvaelven.

Tapene var store: Russerne mistet over 15 000, mens Sveriges tap var på beskjedne 667 mann. De overlevende russerne overga seg og la ned våpnene sine. Seierherrene samlet inn over 20 000 musketter.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Noen tanker om valg av løp

    • Noen tanker om valg av løp

      Før du anskaffer deg et riflet svartkruttvåpen er det lurt å tenke på hva du skal bruke den til, og hva slags kuletype du ønsker å skyte. Ikke alle typer løp fungerer like bra med alle kuler. Det er en generell regel at slakke riflestigninger og dyp rifling er best for rundkuler, mens noe grunnere rifling og rask riflestigning ofte fungerer best med langkuler. Denne artikkelen forsøker å hjelpe deg med hva slags løp du bør velge.

    Blylappe et rifleløp

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 5. september 2018 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 2248
    Read article in English

    Start med å klargjøre løpet.

    Slugg løpet før du begynner.

    Blyet skal være varmest mulig.

    En pusselapp fungerer fint som tetning.

    Varm løpet litt før du støper i pluggen.

    Hell i varmt bly ned løpet.

    Fyll bly til like under munningen.

    Skyv blykladden halvveis ut og smør med slipepasta.

    Slipepasta fra Biltema.

    Maskeringstapen viser hvor langt ut du har dratt blypluggen.

    Påfør slipepasta nederste del av blypluggen.

    En lang og god blyplugg.

    Mange gamle våpen har av forskjellige årsaker dårlige løp. Dette kan være forårsaket av dårlig vedlikehold, rust eller slitasje fra pussestenger eller -snorer. Men selv dårlige løp kan forbedres med en runde blylapping. Metoden går kort fortalt ut på å støpe en blyplugg inn i løpet, smøre den med slipepasta og dra den frem og tilbake gjennom løpet. Den tette pasningen mellom løpet og pluggen, kombinert med slipepastaen, gjør at løpet sakte men sikkert blir polert. Prosessen tar litt tid, men resultatet blir som regel bra.

    NB. Se en video av prosessen nederst i artikkelen!

    En runde med blylapping kan ha flere positive effekter: du glatter ut ujevnheter i løpet, slik at presisjonen blir bedre og løpet blir lettere å pusse. Dersom munningen er slitt kan dette utjevnes ved at resten av løpet blir slipt til samme diameter. En forutsetning for et godt resultat er at det er rifler igjen i løpet. Merk også at en ulempe kan være at diameteren i løpet øker noe. Ta derfor med i beregningen at du muligens må øke kulediameteren etter en runde blylapping. Slugg løpet regelmessig, slik at du har kontroll med hvor mye diameteren øker.

    Merk at selv om denne artikkelen viser lappingen av et 4 linjers kammerladerløp, så kan du fint bruke metoden på moderne våpen også – både kortvåpen og langvåpen.

    Klargjøring og slugging av løpet

    Start med å klargjøre løpet. I munnladningsløp må svansskruen fjernes og i bakladerløp må du sørge for at du kan skyve stanga inn fra kammerenden. På skytterlagskammerladeren som er brukt som eksempel i artikkelen er hevarmen med valse, kammerstykket, bunnplaten og hakestykket fjernet.

    Som nevnt bør du slugge løpet før du begynner. Det betyr simpelthen at du driver en lett overdimensjonert blyplugg gjennom løpet, slik at du får et nøyaktig avtrykk av løpsdiameter og rifling.

    Puss løpet godt, tørrpuss og dra gjennom en pusselapp med et tynt lag olje. Finn en blykule som er lett overdimensjonert i forhold til løpet. Rundkuler fungerer som regel fint. Sett pipen vertikalt i en skrustikke og slå kulen ned munningen med en tre- eller gummiklubbe. Fortsett med en tredor, pussestang eller lignende, til du har slått pluggen helt gjennom løpet. Pass på at pluggen ikke blir skadet når den faller ut av løpet.

    Det kan også være en fordel å slugge munningen og kammerenden. For å slugge munningen følger du metoden over, men stopp når pluggen er noen tommer nede i løpet. Slå den ut igjen fra andre siden. Gjør det samme i kammerenden. Ta mål og skriv ned.

    Puss løpet rent og avslutt med en tørrpuss. Løpet er nå klar for lapping.

    Klargjøring av stålstanga og smelting av bly

    Det er en fordel å bruke en stålstang, gjerne en pussestang med kulelagerhode, til lappingen. Et godt håndtak er også viktig. I noen tilfeller kan det være lurt å lage et tverrgående håndtak, for det kan kreve en del kraft for å drive pluggen fram og tilbake.

    Pluggen skal støpes inn i tuppen på stanga, og jeg bruker en kassert messingjag som hode. Den opphøyde tuppen gjør at lappen sitter godt fast både når du trekker stanga til deg og skyver den fram.

    Sett blyet på smelting og vent til det er så varmt som mulig. Rent bly fungerer i de fleste tilfeller fint, men noen ganger kan det lønne seg å bruke en hardere legering.

    Mens blyet smelter kan du lage en stopper på pussestanga der du vil at blypluggen skal stoppe. Det holder som regel å vikle en pussefille stramt om stokken. Hvor lang blypluggen skal være varierer. Skytterlagskammerladerens sekskantede Whitworth-rifling er en drøm å lappe, og blykladden kan derfor være ganske lang. Slik er det ikke med alle andre typer rifling. Start med å lage blylappen rundt én tomme lang, og eventuelt øk lengden neste gang om du kjenner det går lett.

    Støping av pluggen

    Løpet bør varmes noe før du støper i pluggen. Et varmt løp gjør at du minimerer ujevnheter i støpen. Jeg legger munningen over en kokeplate, selvsagt uten at metallet er i kontakt med kokeplaten. Av samme grunn kan du med fordel stikke enden av pussestanga ned i det smeltede blyet.

    Når begge deler er varme, setter du pipen med munningen opp fast i en skrustikke. Stikk inn pussestanga til tuppen er like under munningen. Dersom munningen er slitt kan du støpe tappen litt lenger ned i løpet, slik at avtrykket av riflingen blir best mulig. Så heller du glovarmt smeltet bly ned munningen til ønsket nivå. Pass på at det ikke renner over munningen, for da oppstår det en soppform som gjør at du ikke får trukket pluggen gjennom løpet. La det hele kjøle litt før du setter pipen fast i skrustikken i horisontal stilling.

    Selve lappingen

    Skyv pluggen halvveis ut av munningen. Det er viktig at du ikke skyver den helt ut, for pluggen skal ikke forlate løpet før du er ferdig eller skal skifte plugg. Lag gjerne en stopper eller en guide på pussestanga, slik at du vet hvor langt frem du kan før den før pluggen forlater løpet. Det enkleste er å bruke maskeringstape eller lignende. Finn fram slipepasta. Ventilslipepasta fra for eksempel Biltema fungerer fint. I skrivende stund selges de i en forpakning med grov og fin pasta, og koster 99,–. Smør pluggen som er eksponert på utsiden av løpet inn med slipepasta. Start med den groveste.

    Så drar du pluggen gjennom løpet og til den nederste delen av blypluggen er halvveis eksponert utenfor kammerenden av løpet. Smør pluggen inn med slipepasta. Marker gjerne pussestangen med tape et stykke bak pluggen, slik at du ser når den nærmer seg. Dersom pluggen går tregt gjennom løpet kan det hjelpe å ha litt olje i løpet.

    Deretter er det bare å dra pluggen frem og tilbake. Smør pluggen med slipepasta av og til. Når du kjenner at det begynner å gå lett, pusser du løpet og støper en ny plugg som beskrevet over. Gå over til fin slipepasta når du nærmer deg slutten. Husk å slugge løpet regelmessig for å sjekke hvor mye diameteren har økt.

    Hvor lang tid lappingen tar er selvsagt avhengig av tilstanden på løpet. Prosessen kan ta flere timer for dårlige løp, men en lett polering går betraktelig raskere.

    Avslutning

    Når du sier deg fornøyd må du pusse løpet godt – både innvendig og utvendig. En god vask med såpevann og en stram pusselapp er som regel det letteste for å rengjøre innsiden. Fjern alle rester av slipepasta på utsiden av løpet med såpevann og børste. Forhåpentligvis kjenner du at det er lettere å dra pussestangen opp og ned løpet nå. Monter sammen våpenet og ta deg en tur på banen. Det er nå du ser om arbeidet har gitt avkastning.