Slaget ved Yamen
Et av de største sjøslagene i verdenshistorien, slaget ved Yamen, også kjent som Flåteslaget ved Yafjellet, fant sted i Kina. Slaget betraktes som Song-dynastiets siste motstand mot Yuan-dynastiet. Selv om Yuan-flåten var vesentlig mindre, klarte den ved taktisk dyktige grep å tilføye Song-flåten et tilintetgjørende nederlag.

Historien forteller at hundretusener av lik fløt opp til overflaten syv dager etter slaget. Det ble sagt at liket av guttekeiseren til Song-dynastiet, syv år gamle Zhao Bing ble funnet nær dagens Shekou, men hans grav er ennå ikke blitt funnet. Ettersom keiser Bing var den siste songkeiseren, gikk Song-dynastiet under med ham. Yuan-dynastiet under Kublai Khan kontrollerte nå hele Kina.

Den tyske revolusjon
Den tyske revolusjonen i 1848 kom som en ettervirkning av den franske februarrevolusjonen som hadde funnet sted 22. februar 1848. Som under den franske julirevolusjonen i 1830 spredde også denne seg hurtig til Tyskland. I begynnelsen av mars gikk det en protestbølge Tyskland, hvor folk fra alle delstater krevde politiske endringer. De første byene med oppstander var Mannheim og Heidelberg. I Baden tvang de revolusjonære storhertugen å endre det politiske systemet etter store demonstrasjoner i hovedstaden Karlsruhe.

I Østerrike måtte Clemens von Metternich gå av 13. mars og flykte til England. Den østerrikske keiseren måtte innføre pressefrihet etter å ha måtte sette inn soldater for å stoppe en stor demonstrasjon. Samtidig måtte han love å innkalle en grunnlovsforsamling.

Mot slutten av 1848 hadde prøyssiske aristokrater, deriblant Otto von Bismarck, og generaler tatt tilbake makten i Berlin. De hadde ikke blitt slått permanent under hendelsene i mars, de hadde bare trukket seg tilbake midlertidig. General Friedrich von Wrangel ledet troppene som gjenvant Berlin for de gamle makthaverne, og kong Fredrik Wilhelm 4. gikk umiddelbart over til de gamle kreftene.

I løpet av november fjernet kongen det nye prøyssiske parlamentet og la frem en egen konstitusjon, som var basert på arbeidet til folkeforsamlingen, men som fortsatt holdt kongen som den øverste autoritet.