Markgreven av Lafayette besluttet å dra til Amerika
Gilbert du Motier, markgreve av Lafayette, bestemte seg for å gå inn i den amerikanske hæren. Franskmannen var 19 år da de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsidéene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med Benjamin Franklin. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Han steg i land i Philadelphia, hovedsete for den nye regjeringen, og meldte seg til tjeneste. Lafayette ble straks utnevnt til generalmajon i kontinetalhæren.

George Washington betrodde Lafayette kommandoen over troppene i staten Virginia. Han deltok i det avgjørende slaget ved Yorktown, som endte med Charles Cornwallis' kapitulasjon. I dag regnes han som en nasjonalhelt i USA.

La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til feltmarskalk. Han ble senere leder for nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til Versailles den for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Den 17. juli 1791 var det han som beordret garden til å åpne ild mot en kongefiendtlig folkemengde i Paris, en hendelse som ble kjent som Massakren på Marsfeltet.

Da en folkemengde tok seg inn i Louvre i juni 1792 tok Layfayette kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var da Marie Antoinette uttalte: «Jeg vet godt at Lafayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot Lafayette?»

Han gikk senere i opposisjon mot jakobinerne, og ville bruke arméen for å gjenopprette et konstitusjonelt monarki. Han sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot Napoleons utnevning til konsul på livstid, og i 1804 stemte han imot keisertittelen.

Han døde i 1834, 76 år gammel.

John Singleton Mosby ble født
Sørstatsoffiseren John S. Mosby ble født. Mosby praktiserte som advokat før krigen, og selv om han var motstander av at sørstatene skulle tre ut av unionen meldte han han seg inn den konføderte hæren der han som 28-åring ble innrullert som mening i Washington Mounted Rifles. Han steg raskt i gradene og ble etter hvert leder av partisanavdelingen Mosby's Rangers.

Han er kjent for å ha ledet 29 menn i et dristig raid langt bak nordstatslinjene i mars 1863 der hans menn tok til fange tre nordstatsoffiserer, blant annet brigadegeneral Edwin H. Stoughton, 30 menige og 58 hester – uten at et skudd ble avfyrt.

Mosby skrev i memoarene sine at han overrasket Stoughton i senga og vekket ham med et «klaps på den bare ryggen hans». Den indignerte og søvndrukne generalen spurte hva dette skulle bety, hvorpå Mosby spurte om han noen gang hadde hørt om «Mosby». Generalen svarte: «Ja, har du fakket ham?» «Jeg er Mosby» svarte sørstatsrangeren foran den sjokkerte generalen.

Da krigen var over nektet Mosby å overgi seg og holdt ut i to måneder til før han ble benådet av general Ulysses S. Grant. Etter krigen fortsatte han som advokat, og ble også valgkampleder for general Grant som senere ble president. At han menget seg med det mange i sør så på som fienden gjorde ham upopulær i hjemstaten Virginia.

Mosby døde 30. mai 1916, 82 år gammel.