Forum
Marked
- Norsk brukt Husqvarna RB selges
- Winchester 1886 i kal 45-70
- Pedersoli Le Page
- Mainspring Vice Ønskes kjøpt
- Dier 50 Express/50-110
- rcbs 45 basic hylser cal til 348 win
- Fjær til fremre løpsbånd
Dagen i dag
9. oktober 1847
Slaget ved Huamantla ble utkjempet mellom en 2000 mann sterk mexicansk styrke under Santa Anna og 2700... Les mer ...
Dagen i går
8. oktober 1864
Samuel H. Walker falt ved Huamantla
Slaget ved Huamantla ble utkjempet mellom en 2000 mann sterk mexicansk styrke under Santa Anna og 2700 amerikanske soldater under Joseph Lane under den mexicansk-amerikanske krig. Amerikanerne vant slaget, og blant de 13 døde var kaptein Samuel H. Walker – kjent som bidragsyter til Colts Walker Colt-revolver.
Walker og fire kompanier kavaleri angrep Santa Annas lansenérer og drev mexicanerne tilbake. Da Santa Anna gikk til motangrep like etter, ble Walker skutt av en sivilist inni et hus. Noen mener han ble truffet av et hagleskudd som ble avfyrt fra en balkong. Resten av hans menn tok tilflukt i en kirke og mexicanerne trakk seg tilbake til Querétaro.
Bjørnejakt med hardangerrifle
Jegeren Tarje Hauge felte tre bjørner med sin «hardangerrifle» under en bjørnejakt ved Vrådal i Kviteseid i Telemark. Under jakten var Hauge i følge med Amund Kittelsen Jordshaugen.
Etter å ha luffet omkring etter bjørnen i noen dager, skimtet Tarje en bjørn ved en støl.
Skuddet falt på kort hold, og i det samme kom en ny bjørn løpende ut fra et skogkratt. Den
reiste seg på bakbeina ved et stort grantre, før den klatret opp i samme treet. Tarje ladet
hardangerriflen og skjøt bjørnen, som falt med et brak i bakken. I samme øyeblikk fikk han se
en ny bjørn som gikk ruslende oppover en ås. Tarje trodde det var den han først hadde skutt
på, og ga den et nådeskudd. Like etter hørte de et stygt brøl, og snart falt den tredje
bjørnen for Tarjes hardangerrifle.
Adressebladet gjenga historien tre uker etter, og avsluttet på følgende måte:
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Hva er egentlig svartkruttskyting? Hva brukes svartkrutt til? Er det noe for meg? Denne artikkelen er for deg som lurer på hva svartkruttskyting egentlig dreier seg om. Etter å ha lest artikkelen har du forhåpentligvis fått svar på disse spørsmålene. Denne artikkelen anbefales som en introduksjon til svartkrutt.net
Hva er svartkruttskyting?
Søk etter lange 4''' geværer M/1860
Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .
På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.
Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)
Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.
Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).
Protokollens første side.
Om geværene
Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.
Hvor kommer opplysningene fra?
De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.
Hvilke opplysninger finnes?
Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.
Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.
Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».