Forum

Marked


Dagen i dag

25. august 1828

Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble... Les mer ...

Dagen i går

24. august 455

Vandalene plyndret Roma


25. august 1828

Fregatten Freia ble sjøsatt
Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble bygget for Den kongelige norske marine og var byggenummer én ved verftet i Horten.

Skipet hadde en besetning på 344 mann og var 44,2 meter langt. Opprinnelig førte det to kanoner på 60 pund, 24 kanoner på 24 pund og 18 kanoner på 18 pund. I 1863 ble skipet bygget om til losjiskip, og i 1870 ble det hugget opp.

På grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, måtte skipet sjøsettes med baugen først.

24. august 455


Vandalene plyndret Roma
Vandalene plyndret Roma. Plyndringen i år 455 var den andre av tre plyndringer av byen. Før de gikk inn i byen ødela vandalene Romas akvedukter, og dermed vannforsyningen til innbyggerne. Pave Leo 1. krevde at vandalene ikke skulle ødelegge gamlebyen eller myrde innbyggerne, og vandalenes leder Genseric holdt dette løftet. Portene ble dermed åpnet for Genseric og hans menn.

Vandalene tok seg god tid, og i motsetning til visigoterne som plyndret Roma i tre dager i år 410, så brukte vandalene to uker på jobben. De ødela mange kulturskatter under plyndringen og ble dermed opphav til det moderne uttrykket «vandalisme».

Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden. Vandalene vandret gjennom Gallia og Hispania før de dannet et betydelig kongedømme i Nord-Afrika med hovedstad i dagens Algerie. Herfra dominerte de øyene i det vestlige Middelhavet. I 534 overga den siste vandalkongen seg til romerne, og etter dette hadde vandalene lite betydning i historien.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med flintlåsmuskett

    • Skyting med flintlåsmuskett

      Flintlåsmusketten av infanteristenes hovedvåpen under Napoleonskrigene. Det er mange ulike måter å lade disse muskettene på. Denne artikkelen gir en del nyttige tips om skyting med flintlåsmuskett og rundkule.

    Flintlåsens forskjellige deler

    Kategori: Diverse
    Publisert: 12. desember 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 7319

    Tegningen under viser navnene på flintlåsens forskjellige deler. Dersom du vil ha en grundigere innføring i flintlåsens oppbygning og bruk, så finner du det svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt i kapittel 4.

    Flintlåsens deler

    Klikk på tegningen for en større versjon.

    1. Kjeveskrue
    2. Hanefløy
    3. Hanehals
    4. Hanekropp
    5. Haneskrue
    6. Overkjeve
    7. Lærbit
    8. Flint
    9. Underkjeve
    10. Ildstål
    11. Pannedekkel
    12. Støttearm
    13. Pannedekkeskrue
    14. Trykkarm
    15. Pannedekkelfjær
    16. Pannedekkelfjærskrue
    17. Panne
    18. Låsblikk
    19. Gjengehull for forrerste låsblikkskrue
    20. Gjengehull for pannedekkelskrue
    21. Fengpannestolpe
    22. Fengpanneskrue
    23. Gjengehull for bakre låsblikkskrue
    24. Anslagsflater
    25. Studdelskrue

    26. Studdel
    27. Stangfjærskrue
    28. Stangfjær
    29. Stang
    30. Stangskrue
    31. Nuss
    32. Nusskrapp
    33. Slagfjærkrapp
    34. Slagfjærskrue
    35. Slagfjæras lange arm
    36. Slagfjærøre
    37. Slagfjæras korte arm
    38. Stangsnabel
    39. Stangarm
    40. Gjengehull for slagfjærskrue
    41. Gjengehull for fengpanneskrue
    42. Gjengehull for stangfjærskrue
    43. Gjengehull for stangskrue
    44. Forsterkningsknast for gjengehull
    45. Firkanttapp for hane
    46. Nusstapp
    47. Halvspennro
    48. Helspennro
    49. Springkile