Forum

Marked


Dagen i dag

29. mars 1716

Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig.... Les mer ...

Dagen i går

28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert


29. mars 1716

Slaget på Norderhov
Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig. Slaget sto mellom dansk-norske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Utfallet var imidlertid svært viktig for svenskenes nederlag to år senere.

I 3-tiden om morgenen satte de dansk-norske styrkene inn et overraskende motangrep på den sovende svenske bakholdsstyrken som hadde inntatt prestegården ved Norderhov. Flere skal ha blitt hugget ned øyeblikkelig, og oberst Axel Löwen ble tatt til fange. Hvor mange liv som egentlig gikk tapt i trefningen er usikkert, men begge sider hadde tap. Forskjellige kilder antyder svenskenes tap til mellom 30 og 250 mann, mens mellom 120 og 170 mann skal ha blitt tatt til fange. Mange skal imidlertid også ha klart å flykte, deriblant en svensk kaptein og 25-75 mann som skal ha gått seg bort og havnet i Vikersund hvor de overga seg. Falne soldater fra begge nasjoner ble begravet i en fellesgrav på kirkegården ved Norderhov kirke.

28. mars 1881


Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • gianluca1962

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Hva er svartkruttskyting?

  • Hva er svartkruttskyting?

    Hva er egentlig svartkruttskyting? Hva brukes svartkrutt til? Er det noe for meg? Denne artikkelen er for deg som lurer på hva svartkruttskyting egentlig dreier seg om. Etter å ha lest artikkelen har du forhåpentligvis fått svar på disse spørsmålene. Denne artikkelen anbefales som en introduksjon til svartkrutt.net

Flintlåsens forskjellige deler

Kategori: Diverse
Publisert: 12. desember 2005 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 7591
Read article in English

Tegningen under viser navnene på flintlåsens forskjellige deler. Dersom du vil ha en grundigere innføring i flintlåsens oppbygning og bruk, så finner du det svartkruttboka Vakre våpen - svart krutt i kapittel 4.

Flintlåsens deler

Klikk på tegningen for en større versjon.

1. Kjeveskrue
2. Hanefløy
3. Hanehals
4. Hanekropp
5. Haneskrue
6. Overkjeve
7. Lærbit
8. Flint
9. Underkjeve
10. Ildstål
11. Pannedekkel
12. Støttearm
13. Pannedekkeskrue
14. Trykkarm
15. Pannedekkelfjær
16. Pannedekkelfjærskrue
17. Panne
18. Låsblikk
19. Gjengehull for forrerste låsblikkskrue
20. Gjengehull for pannedekkelskrue
21. Fengpannestolpe
22. Fengpanneskrue
23. Gjengehull for bakre låsblikkskrue
24. Anslagsflater
25. Studdelskrue

26. Studdel
27. Stangfjærskrue
28. Stangfjær
29. Stang
30. Stangskrue
31. Nuss
32. Nusskrapp
33. Slagfjærkrapp
34. Slagfjærskrue
35. Slagfjæras lange arm
36. Slagfjærøre
37. Slagfjæras korte arm
38. Stangsnabel
39. Stangarm
40. Gjengehull for slagfjærskrue
41. Gjengehull for fengpanneskrue
42. Gjengehull for stangfjærskrue
43. Gjengehull for stangskrue
44. Forsterkningsknast for gjengehull
45. Firkanttapp for hane
46. Nusstapp
47. Halvspennro
48. Helspennro
49. Springkile