Forum

Marked


Dagen i dag

10. august 1624

Det svenske orlogsskipet Vasa kantret og sank på Stockholms havn på jomfruturen. Vasa var et regalskip, som... Les mer ...

Dagen i går

9. august 1814

Slaget ved Langnes skanse


10. august 1624

Regalskipet Vasa sank
Det svenske orlogsskipet Vasa kantret og sank på Stockholms havn på jomfruturen. Vasa var et regalskip, som er den svenske betegnelsen på de største krigsskipene i den svenske flåten på 1600-tallet.

Tusenvis av tilskuere så dramaet som fant sted da folk kastet seg i vannet fra øverste dekk for enten å svømme i land eller bli reddet av de mange småbåtene. Vasa seilte i 20 minutter, distansen var 1 300 meter før hun brått sank. Flere besetningsmedlemmer hadde fått lov til å ta familien med ombord på turen ut av havnen. Ifølge samtidige rapporter var mellom 25 og 50 sjømenn, kvinner og barn omkommet, av om lag 200 personer ombord. Årsaken til forliset viste seg å være en konstruksjonsfeil; Vasa hadde for liten stabilitet under seil. På tross av en krengeprøve som viste denne svakheten mens skipet lå ved kai, avseilte fartøyet på grunn av presset fra kongen, som ønsket Vasa klart så raskt som mulig. Det ble holdt høringer etter forliset, men det ble ikke felt noen dom, ettersom kongen hadde godkjent konstruksjonen av skipet.

Skipet ble hevet 24. april 1961 etter å ha blitt funnet i 1956 av Anders Franzén. Vasa var hovedsakelig intakt ved bergingen og er i dag utstilt i Vasamuseet på Djurgården i Stockholm. Etter flere århundrers glemsel er skipet nå en av de største severdigheter i den svenske hovedstaden,som verdens eneste vel bevarte skip fra 1600-tallet.

9. august 1814


Slaget ved Langnes skanse
Slaget ved Langnes skanse mellom norske og svenske styrker i 1814 ved Langnes i nåværende Askim markerte slutten på Napoleonskrigene i Skandinavia. De norske styrkene hadde reorganisert seg bak Glomma, og bygget en pongtongbru ved Langnes for å trekke styrkene tilbake. Denne brua ble bygget slik at brohodet skulle være lett å forsvare. Utover dagen forsøkte svenskene å drive de norske styrkene ut av skansen. De svenske troppene ble sendt fram i kolonner fra en liten høyde der Langnes holdeplass på Østfoldbanen lå, omtrent en halv kilometer fra skansen.

De store åpne jordene var gjørmete på grunn av regnet, og de norske kanonene hadde godt skytefelt. De svenske angrepene ble møtt av konsentrert ild hver gang. De som søkte tilflukt fra den sterke beskytningen i bygningene på Langnes gård, måtte snart rømme husene, som ble sønderskutt av de norske artilleristene.

Tre ganger angrep svenskene, og slaget raste hele formiddagen i regnvær og søle. I begynnelsen rykket svenskene fram i tette kolonner, men disse ble revet fra hverandre av kardeskene fra kanonene. Mange svenske soldater ble drept og skadet i det første angrepet. Oberst Hegermann hadde holdt tilbake ilden fram til svenskene var kommet gjennom gården foran inngangspartiet til skansen. Nordmennene kunne derfor skyte inn i siden på kolonnen, som falt fra hverandre. Etter omgruppering forsøkte de svenske styrkene en annen taktikk ved bruk av jegerkjeder, der skytterne i spredt orden forsøkt å opprettholde en kontinuerlig ildgivning mot forsvarerne.

Svenskene hadde bedre krutt og bedre våpen. Jegerkjedenes angrep hadde virkning på den sårbare batteristillingen som lå høyt plassert over brystvernet. Flere, blant dem løytnant Hauch, falt under den svenske ilden, som ble forsterket av skarpskyttere som etter hvert fant gode plasser i trær, hvorfra de kunne skyte inn i skansen fra overhøyde. Hegermann rettet kanonene mot skarpskytterne, som trakk seg tilbake etter flere velplasserte skudd. Ved effektiv bruk av ildgivning fra artilleriet holdt Hegermann stand mot svenskene, som gav opp etter det tredje angrepet. Likevel hadde skytingen fra de svenske jegerne vist at kanonstillingen på den lille kollen ikke kunne holdes i lengden, og det var klart at skansen før eller siden ville måtte oppgis.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Papirviklede kuler

    • Papirviklede kuler

      I dag er det bare de ivrigste entusiastene som bruker papirviklede kuler, men da metallpatronene for alvor begynte å bli utbredt på 1870- og -80-tallet var papirviklede kuler langt vanligere enn kuler med smøreriller. Enkelt forklart er en papirviklet kule omsluttet av et stykke papir rundt kulas bæreflate. Selve kula har glatte sider uten riller. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirviklede kuler...

    Søk etter lange 4''' geværer M/1860



    Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



    På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

    Lundsgevær

    Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

    Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

    Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

    Protokollens første side.

    Om geværene

    Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

    Hvor kommer opplysningene fra?

    De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

    Hvilke opplysninger finnes?

    Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

    Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

    Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».