Forum

Marked


Dagen i dag

28. januar 1871

Paris overga seg under den fransk-prøyssiske krig. Etter råd fra Bismarck igangsatte det tyske artilleriet... Les mer ...

Dagen i går

27. januar 1868

Slaget ved Toba–Fushimi


28. januar 1871

Paris overga seg til Preussen
Paris overga seg under den fransk-prøyssiske krig. Etter råd fra Bismarck igangsatte det tyske artilleriet rundt byen et omfattende bombardement, hvor rundt 12 000 granater ble skutt inn i byen gjennom 23 netter i den hensikt å bryte den franske kampmoralen gjennom strategisk bombing. Rundt 400 mennesker ble drept eller savnet, men bombardementet viste seg å ha liten effekt på kampmoralen. Da pariserne til slutt ble tvunget til å overgi seg var det fordi matforrådene var brukt opp.

Krigen ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sør-tyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871. Etter en serie franske nederlag i åpningsfasen av krigen ble nesten halvparten av den franske styrken omringet ved Metz, og den nyetablerte franske unnsetningsstyrken ble knust i et slag ved Sedan, hvor den franske keiser Napoleon 3. overga seg til tyskerne. Dette førte til opprettelsen av den tredje franske republikk.

Krigen endte med en overveldende tysk seier etter at tyske styrker hadde erobret Paris, og Tyskland ble i løpet av krigen samlet under Preussens ledelse.

27. januar 1868


Slaget ved Toba–Fushimi
Slaget ved Toba–Fushimi under Boshin-krigen i Japan mellom styrkene til Tokugawa-shogunatet og pro-keiserlige grupperinger begynte. Tre dager senere endte slaget med nederlag for shogunatet, og nederlaget blir regnet som vendepunktet i den såkalte Meiji-restaurasjonen som foregikk mellom 1866 og 1869.

Noen shogunatstyrker flyktet til Hokkaido hvor de forsøkte å etablere utbryterrepublikken Ezo. Dette ble stoppet i mai 1869 med beleiringen av Hakodate på Hokkaido. Nederlaget for styrkene til den forhenværende shogunen markerte slutten på Meijirestaurasjonen. All motstand mot keiseren og hans styre ble nå avsluttet.

Boshinkrigen – «Krigen i Dragens År» på japansk – blir tidvis også omtalt som den japanske revolusjon. Krigen var en japansk borgerkrig som ble utkjempet mellom 1868 og 1869. De stridende partene var det regjerende Tokugawa-shogunatet og de som ønsket at makten skulle tilbakeføres til det keiserlige hoff. Grunnlaget for krigen var misnøyen blant de adelige og de unge samuraiene over shogunatets håndtering av innflytelsen fra utlendinger etter at Japan ble åpnet opp for omverdenen.

Filmen Den siste samurai fra 2003 med Tom Cruise i hovedrollen tar utgangspunkt i denne konflikten.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • Gisle Haukelid

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Lade en kammerlader med papirpatron

  • Lade en kammerlader med papirpatron

    Dette er strengt tatt ingen artikkel, men en bildeserie som viser hvordan du kan lade en 18 lødig kammerlader med papirpatron. De fleste kammerladerskytterne lader våpenet med krutt og kule separat, men dersom du vil være tidsriktig er dette eneste korrekte måten å gjøre det på.

Søk etter lange 4''' geværer M/1860



Skriv inn et serienummer mellom 1 og 9679 .



På denne siden kan du nå søke etter våpennummeret til de lange 4 linjers kammerladningsgeværene av Modell 1860 som er innenfor serienummerrekken 1 til 9679.

Lundsgevær

Langt M/1860 kammerladningsgevær med skarpskyttersikte nr. 4248 er ett av de svært få lange M/1860 som ikke ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867. Nr. 4248 befinner seg i dag på Tøjhusmuseet i København. (Foto: Tøjhusmuseet.)

Slik så kammeret opprinnelig ut på de militære 4''' geværene. Dette bildet er fra et sivilt skytterlagsgevær.

Protokollens forside. Kilden befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)).

Protokollens første side.

Om geværene

Den 21. desember 1860 ble det approbert et nytt kammerladningsgevær for det norske infanteriet. Geværet hadde et mindre 4''' kaliber enn de 18 lødige kammerladningsgeværene som var i bruk på denne tiden. Etter planen skulle de eldre 18 lødige geværene fases ut til fordel for den nye modellen. Mellom 1860 og 1867 ble det produsert i underkant av 12 000 korte og lange geværer av Modell 1860, men svært få ble utlevert til troppene. Omtrent samtlige ble stående på lager til de ble bygget om til å skyte kobberhylsepatroner etter rustmester Lunds system etter 1867. Merk at de korte og lange geværene ble nummerert i samme serienummerrekke.

Hvor kommer opplysningene fra?

De fleste 4''' geværene ble sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk til den norske Hærens hovedarsenal på Akershus festning etter hvert som de var ferdige. Hovedarsenalet registrerte en del opplysninger om hvert gevær som ble ført inn i protokollen «Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter» som i dag befinner seg på Riksarkivet (Akershus festning hovedarsenalet. Sakarkiv. Fortegnelse over 4Liniers Kammerladnings-Geværer med 3Kantede Bajonetter (1869) (RA/RAFA-1863/D/Da/L0208g)). Dessverre kjennes det på det nåværende tidspunkt ingen tilsvarende protokoll for de korte geværene. Merk at opplysningene stammer fra tiden før geværene ble ombygget til metallpatron etter Lunds system.

Hvilke opplysninger finnes?

Søket gir informasjon om når og hvor geværene ble produsert, navnet på kontrolloffiseren som besiktiget (godkjente) geværet ved våpenfabrikken, hvor godt de skjøt under innskytingen, når det ble mottatt ved Hovedarsenalet og når og til hvem det ble utlevert (dersom geværet ble utlevert). Databasen inneholder informasjon om 6019 geværer.

Protokollen er ikke helt komplett, for den stopper på nr. 9679 fra 1866. En sannsynlig forklaring på at oversikten stopper nettopp i 1866, er at geværer som ble ferdigstilt fra våpenfabrikken i 1867 ikke ble oversendt til Hovedarsenalet dette året, siden det mot slutten av 1866 ble klart at en snart ville gå over til et gevær som var kamret for en metallpatron. Det er mulig at ferdige geværer nå ble lagret på våpenfabrikken i påvente av en ombygging. Både helt i begynnelsen og helt mot slutten er det en del huller i protokollen.

Dataene er transkribert og lagt inn i databasen av Øyvind Flatnes. Merk at det noen steder er brukt standardiserte navn. Selv om det står f.eks. «Trdhj. Arsenal» i kilden, så er navnet standardisert til «Trondhjems Arsenal».