Forum
Marked
- hylser 10,15 jarman
- Deler Kongsberg RB
- Remington RB N.Y. Militia SRC - 50/70
- E.M. Reilly & Co. Rook Rifle -antikk
- 38-40 hylser
- Remington Keene Repeterkarabin -antikk
- Ønsker ladeutstyr 45-70
Dagen i dag
21. april 1836
Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av... Les mer ...
Dagen i går
20. april 1808
Slaget ved San Jacinto
Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av revolusjonen i Texas.
General Sam Houston beseiret, med sine styrker på cirka 1 400 soldater, den 800 mann store meksikanske styrken under ledelse av president Antonio López de Santa Anna ved San Jacinto. Slaget pågikk kun i cirka tyve minutter og de meksikanske tapene var 630 døde, 208 sårede og 562 ble tatt til fange. Tapene på Texas side var betydelig mindre, ni døde og 26 skadde.
Den mexikanske presidenten, Santa Anna, ble tatt til fange dagen etter og ble holdt som krigsfange. Kort tid etterpå signerte han fredstraktaten som krevde at de meksikanske styrkene skulle forlate regionen og bane vei for den nye uavhengige Republikken Texas.
Under slaget skal texanerne ha brukt kampropene «Husk Alamo!» og «Husk Goliad!»
Kampen ved Hemnes kirke
Christian August sendte den 20. april to kompanier under kapteinene Heyerdahl og Zarbell mot Hemnes. Det kom snart rykter om at svenskene var på anmarsj, og Heyerdahl brøt da opp med sitt kompani og dro tilbake til Fetsund. Zarbell sto da ved passet vest for gården Lund, øst for Hemnes kirke. Zarbell rykket fram mot gården, og fant et svensk jegerkompani som ble jaget ut av stillingen, og som trakk seg nesten en halv mil tilbake til Opsal og Krok i Rødenes. Her sto de nordligste svenske stillingene. Her var også brigadesjefen, oberst Cederström. Kompanisjefen fikk ordre om å gå tilbake og konfrontere det norske kompaniet, som var blitt stående ved Lund. Svenskene forsøkte å kaste Zarbell og hans menn ut av stillingen, men forgjeves. Da de hadde mistet en fjerdedel av styrken, måtte svenskene gi seg og gå tilbake. Så var det ingen bevegelse i stillingene på en stund. Zarbell nyttet tiden til å gjøre seg grundig kjent i trakten ned mot, og til dels bak de svenske linjene.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Springfield Trapdoor var den amerikanske hærens armérifle fra slutten av 1860-tallet, og til den ble avløst av Krag-Jørgensen-rifla i 1892. Til å begynne med ble Trapdoor-rifla laget av eldre munnladningsmusketter, men senere ble den laget fra bunn av. Les historien og Springfield Trapdoor her.
Springfield Trapdoor kaliber .45-70 Gvt.
Papirpatroner til norske tapprifler og kammerladningsgeværer


18-lødig kammerladningsgevær Modell 1849/55 og fire typer norske papirpatroner: Rundkulepatron, spisskulepatron Modell 1855, tappriflepatron Modell 1851 og spisskulepatron Modell 1861.

svartkrutt.nets rullepinne for norske papirpatorner. Rullepinnen får du kjøpt her

Vyrging av papirpatron.
16-lødige rundkulepatroner
De glattløpede muskettene og kammerladningsgeværene brukte samme type papirpatron, og papirmalen var trapesformet (varianten som brukes her ble approbert i 1847). Forskjellen var at de 16-lødige muskettene brukte 18-lødig kule, og de 18-lødige kammerladningsgeværene brukte 16-lødig kule.
Soldatene skulle legge rullepinnen på malen og rulle papiret jevnt og hardt om patronstokken slik at papiret gikk tre ganger om den 16-lødige rullepinnen. Deretter skulle kulen plasseres i munningen og trykkes ned slik at en tverrfingers bredde av patronhylsen stakk utenfor kulen. Du kan også rulle papiret rundt kule og pinne samtidig.
Felles for patronene som blir festet med tråd er at de bør «vyrges». Ordet «vyrge» kommer av det tyske verbet «würgen» som betyr «å kvele» eller «strupe». Kort fortalt innebar vyrgningen å strupe sammen papiret, slik at det ble lettere å binde fast tråden. En snor ble festet i kanten av et bord, benk eller lignende. Snoren ble kastet rundt munningen på hylsen, like overfor kulen. Mens venstre pekefinger ble støttet mot kulen ble tråden strammet hardere og hardere om hylsen mens den ble dreiet frem og tilbake, slik at papiret ble foldet seg pent over kulen. Etterpå ble det slått et dobbelt halvstikk rundt munningen. Patronen ble deretter dunket med et par lette støt mot bordet og rullepinnen ble trukket ut. Patronene ble også vyrget i bakkant av kulen og en tråd ble festet på samme måte med et dobbelt halvstikk.
Se hvordan du ruller rundkulepatron Modell 1847 og last ned 1:1-mal i pdf-format:
Skarpskytterpatron Modell 1849

Patron fra prøvene med spisskuler i 1848 og 1849. Skarpskytterpatronen var trolig nokså lik denne. Tappgeværene brukte samme type kule frem til 1855.
Tappriflepatroner
Tappriflene var glattløpede musketter som ble riflet opp og forsynt med en tapp i svansskruen i bunn av løpet. Tappriflesystemet ble approbert i Norge i 1851, og tappriflene brukte samme kule og papirpatronmal som kammerladerpatronen fra 1855. Patronene var derimot litt forskjellige. Tappriflepatronene hadde kun papir rundt kulas bæreflate, og var laget over samme lest som skarpskytterpatronen fra 1849. Papiret ble festet til kula med en ulltråd i hver rille. Tappriflepatronene er enklere å lage enn kammerladerpatronen av 1855, og kan også brukes i kammerlader.
Se hvordan du ruller tappriflepatroner og last ned 1:1-mal i pdf-format for tappriflepatron Modell 1851:
Modell 1855
I 1855 ble rundkulene erstattet med spisskuler, og dermed kom det også en ny papirpatron. Denne patrontypen hadde også papir viklet om den koniske delen av kula, og kan være litt vanskelig å få til å begynnelsen – spesielt kan det være litt utfordrende å få til hyssingen rundt kulenesa.
Legg kula på papiret med «rundkuleenden» av pinnen mot spisskulas base. Rull papiret rundt pinnen til kula er omsluttet av en papirhylse. Her kan du også gjerne bruke litt lim på enden av papiret. Kulespissen skal ikke stikke utenfor papirviklingen, men skal ligge jevnt med papirmunningen. Vyrg patronen som beskrevet for rundkulepatronene og sett et dobbelt halvstikk bak kula (eller i bakerste rille om du vil). Etterpå skal du feste en tråd rundt kulenesa med et dobbelt halvstikk.
Se hvordan du ruller spisskulepatron Modell 1855 og last ned 1:1-mal i pdf-format.:
Modell 1861
Etter at det kom klager på at kulespissen stakk hull i innpakningspapiret patronene var pakket inn i ble det approbert en ny type papirpatron rundt 1861. Denne hadde kulespissen vendt innover i patronen, og var tydelig inspirert av den engelske .577 kaliber Enfield-patronen. Dette er den mest kompliserte patronen å lage, og for å rulle M/1861-patroner bruker du enden av rullepinnen som har en avsats.
Patronen består av tre forskjellige papp- og papirdeler: en hylse av papp, et tynt papir som tetter mellom kruttet og kula og et stykke papir som vikles om papphylsa og kula. Du trenger imidlertid bare to maler, for papphylsa og tettepapiret har like dimensjoner. Måling av originalpatroner viser at tykkelsen på pappen som ble brukt til å rulle hylsa var rundt 0,3 mm. Det ser ut som at samme type papir ble brukt som tettepapir og ytterpapir.
Start med å rulle pappmalen rundt den minste avsatsen på rullepinnen. Deretter rulles tettepapiret over halve papphylsa. Rull tettepapiret som stikker utenfor hylsa mellom fingrene og stikk det ned i hylsa. Bruk gjerne en kule og stikk kulespissen inn i tettepapiret. Pass på at kula ikke stikker hull i papiret, for tettepapiret skal danne en vegg mellom kula og kruttet.
Finn fram ytterpapiret og plasser det som vist i videoen. Legg den korteste langsiden på ytterpapiret i flukt med merket på rullepinnen. Rull hylse og kule stramt rundt papiret. Deretter bretter du det overskytende papiret tre ganger over kulebasen. Om du har gjort alt rett vil du se tre små «ører» som du også skal brette en gang innover. Disse ørene holder bretten på plass. Du skal altså ikke bruke hyssing.
Kula dyppes nå i smeltet fett før krutt fylles i hylsa. Patronen lukkes ved å vri papiret mellom fingrene og stappe papiret ned i hylsa. Soldaten ladet patronen ved å bite hull i hylsa og helle kruttet ned kammeret. Patronen ble snudd og kula ble stukket ned i kammeret slik at hele bæreflaten var nedi kammeret. Med papphylsa som «håndtak» knakk soldaten hylsa slik at papphylsa med tettepapir, samt den øverste delen av dekkpapiret ble frigjort fra kula. Kun den smurte delen av kula ble ladet i kammeret, resten av dekkpapiret og hylsa med tettepapir ble kastet.
Se hvordan du ruller spisskulepatron Modell 1861 og last ned 1:1-mal i pdf-format:
4-linjers spisskulepatron Modell 1860
Kommer når videoen er ferdig!
Smøring og kruttfylling
Alle patrontypene som er beskrevet over ble penslet med eller dyppet i en blanding av smeltet talg og voks. I begynnelsen ble det bare brukt talg, etter hvert gikk man over til en blanding bestående av 3 deler talg og 1 del voks. Det er kun den delen av papiret som dekker kula som skal dekkes med fett. Du kan selvsagt også bruke et annet egnet svartkruttfett. Etter at fettet hadde størknet ble en ferdig Oppmålt kruttladning helt inn i kremmerhuset på patronen, og papiret ble brettet igjen i bakkant (bortsett fra 1861- patronen der papiret ble vridd til en hale og stappet ned i hylsa). Den originale ladningen for 18-lødige kammerladningsgeværer var som rundt 96 grains av et krutt som omtrent tilsvarer Fg. Tappriflepatronene ble ladet med ca. 71 grains. I dag kan godt ladningen ligge et sted mellom 70 og 90 grains Fg svartkrutt. Dersom du bruker FFg bør du være litt mer forsiktig med ladningene. I nødsfall kan du også bruke FFFg, men ladninger over 70 grains er ikke anbefalt. For å lade bet soldaten hull i bakkant av patronen, helte kruttet ned kammeret etterfulgt av kula og lukket igjen kammeret.

Les mer i kammerladerboken!
Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.Kjøp boken i butikken!