Forum

Marked


Dagen i dag

18. april 1847

Slaget ved Cerro Gordo ble utkjempet under den mexicansk-amerikanske krig. Amerikanske tropper under Winfield... Les mer ...

Dagen i går

17. april 1875

Kronemynten ble innført i Norge


18. april 1847

Amerikanerne seiret i slaget ved Cerro Gordo
Slaget ved Cerro Gordo ble utkjempet under den mexicansk-amerikanske krig. Amerikanske tropper under Winfield Scott angrep den tallmessig overlegne mexicanske hæren under Santa Anna i flanken og fordrev den fra en sterk forsvarsstilling. Amerikanske styrker hadde kort tid i forveien erobret havnen i Veracruz og var nå på vei mot Mexico City.

General Antonio López de Santa Anna, som var øverstkommanderende for de mexikanske troppene i området, blokkerete general Scotts fremmarsj ved Cerro Gordo med flere enn 12 000 soldater i en befestet kløft. I hans hær var restene av Nordhæren på 5 650 mann, mens resten var forsterkninger fra hovedstaden.

Robert E. Lee, som var kaptein i det amerikanske ingeniørkorpset, oppdaget at en fjellsti førte rundt Santa Annas stilling. Scott manøvrerte hurtig hovedstyrken inn på denne stien og rammet mexicanerne i flanken. En hurtig kamp fulgte, og Santa Annas hær ble drevet på flukt.

Mexicanerne mistet 1 000 drepte og sårede, mens ytterligere 3 000 ble tatt til fange. Amerikanerne hadde 64 døde og 353 sårede. General Santa Anna blev overrasket av Illinois 4. frivillige infanteriregiment og måtte flykte til hest uten sitt kunstige ben. Benet står nå utstilt på et museum i Illinois.

17. april 1875


Kronemynten ble innført i Norge
Kronen overtok som mynt i Norge, og erstattet dermed speciedaleren og skillingen. Speciedaleren ble innført i 1560 og ble hovedmynten i det norske myntsystemet i 1816. Speciedalerens verdi var 120 skilling (5 ort à 24 skilling). Ved overgangen til kronemynt ble det bestemt at 1 speciedaler skulle tilsvare 4 kroner.

Etter dagens pengeverdi (korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. 195,- kroner. Det betyr at et for eksempel et skytterlagsgevær Modell 1860 som kostet 12 speciedaler og 90 skilling i 1860-årene kostet omtrent 2500 kroner i dagens verdi. Men likevel blir ikke denne omregningen nødvendigvis riktig, for forskjellige varer kan ha hatt forskjellig prisutvikling.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

    • 10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3

      Del tre i artikkelserien om Jarmann-geværet tar for seg skyting med en svensk marinejarmann. Dette geværet er ett av 1000 geværer som ble levert til den svenske marinen, og er nokså likt det som ble levert til den norske hæren.

    Papirpatroner til norske tapprifler og kammerladningsgeværer

    Kategori: Kammerlader
    Publisert: 2. juli 2020 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 4838

    Norske-papirpatroner

    18-lødig kammerladningsgevær Modell 1849/55 og fire typer norske papirpatroner: Rundkulepatron, spisskulepatron Modell 1855, tappriflepatron Modell 1851 og spisskulepatron Modell 1861.

    Rullepinne

    svartkrutt.nets rullepinne for norske papirpatorner. Rullepinnen får du kjøpt her

    Vyrging

    Vyrging av papirpatron.

    Med rullepinnen fra svartkrutt.net kan du rulle alle typer kammerladerpatroner samt patronene til tappriflene som ble innført i 1851. Patronene kan rulles av f.eks. husholdningspapir (kraftpapir) som du får kjøpt på rull i dagligvarebutikken, eller andre typer tynt og lett håndterlig papir. Vanlig kopipapir blir som regel litt for tykt. Bruk ull- eller bomullstråd til å feste patronpapiret til kula. En limstift kan være grei å ha, selv om patronene skal kunne rulles uten bruk av lim.

    16-lødige rundkulepatroner

    De glattløpede muskettene og kammerladningsgeværene brukte samme type papirpatron, og papirmalen var trapesformet (varianten som brukes her ble approbert i 1847). Forskjellen var at de 16-lødige muskettene brukte 18-lødig kule, og de 18-lødige kammerladningsgeværene brukte 16-lødig kule.

    Soldatene skulle legge rullepinnen på malen og rulle papiret jevnt og hardt om patronstokken slik at papiret gikk tre ganger om den 16-lødige rullepinnen. Deretter skulle kulen plasseres i munningen og trykkes ned slik at en tverrfingers bredde av patronhylsen stakk utenfor kulen. Du kan også rulle papiret rundt kule og pinne samtidig.

    Felles for patronene som blir festet med tråd er at de bør «vyrges». Ordet «vyrge» kommer av det tyske verbet «würgen» som betyr «å kvele» eller «strupe». Kort fortalt innebar vyrgningen å strupe sammen papiret, slik at det ble lettere å binde fast tråden. En snor ble festet i kanten av et bord, benk eller lignende. Snoren ble kastet rundt munningen på hylsen, like overfor kulen. Mens venstre pekefinger ble støttet mot kulen ble tråden strammet hardere og hardere om hylsen mens den ble dreiet frem og tilbake, slik at papiret ble foldet seg pent over kulen. Etterpå ble det slått et dobbelt halvstikk rundt munningen. Patronen ble deretter dunket med et par lette støt mot bordet og rullepinnen ble trukket ut. Patronene ble også vyrget i bakkant av kulen og en tråd ble festet på samme måte med et dobbelt halvstikk.

    Se hvordan du ruller rundkulepatron Modell 1847 og last ned 1:1-mal i pdf-format:

    Skarpskytterpatron Modell 1849

    Patron fra prøver med spisskuler i 1848 og 1849. Skarpskytterpatronen var trolig nokså lik denne. Tappgeværene brukte samme type kule frem til 1855.

    Patron fra prøvene med spisskuler i 1848 og 1849. Skarpskytterpatronen var trolig nokså lik denne. Tappgeværene brukte samme type kule frem til 1855.

    I 1849 ble det approbert en tung spisskule med én rille for utvalgte skarpskyttere. Vi vet ikke hvordan papirmalen så ut for denne patronen, men 1855-malen passer fint. 1849-patronene lages på samme måte som tappriflepatronene (se under).

    Tappriflepatroner

    Tappriflene var glattløpede musketter som ble riflet opp og forsynt med en tapp i svansskruen i bunn av løpet. Tappriflesystemet ble approbert i Norge i 1851, og tappriflene brukte samme kule og papirpatronmal som kammerladerpatronen fra 1855. Patronene var derimot litt forskjellige. Tappriflepatronene hadde kun papir rundt kulas bæreflate, og var laget over samme lest som skarpskytterpatronen fra 1849. Papiret ble festet til kula med en ulltråd i hver rille. Tappriflepatronene er enklere å lage enn kammerladerpatronen av 1855, og kan også brukes i kammerlader.

    Se hvordan du ruller tappriflepatroner og last ned 1:1-mal i pdf-format for tappriflepatron Modell 1851:

    Modell 1855

    I 1855 ble rundkulene erstattet med spisskuler, og dermed kom det også en ny papirpatron. Denne patrontypen hadde også papir viklet om den koniske delen av kula, og kan være litt vanskelig å få til å begynnelsen – spesielt kan det være litt utfordrende å få til hyssingen rundt kulenesa.

    Legg kula på papiret med «rundkuleenden» av pinnen mot spisskulas base. Rull papiret rundt pinnen til kula er omsluttet av en papirhylse. Her kan du også gjerne bruke litt lim på enden av papiret. Kulespissen skal ikke stikke utenfor papirviklingen, men skal ligge jevnt med papirmunningen. Vyrg patronen som beskrevet for rundkulepatronene og sett et dobbelt halvstikk bak kula (eller i bakerste rille om du vil). Etterpå skal du feste en tråd rundt kulenesa med et dobbelt halvstikk.

    Se hvordan du ruller spisskulepatron Modell 1855 og last ned 1:1-mal i pdf-format.:

    Modell 1861

    Etter at det kom klager på at kulespissen stakk hull i innpakningspapiret patronene var pakket inn i ble det approbert en ny type papirpatron rundt 1861. Denne hadde kulespissen vendt innover i patronen, og var tydelig inspirert av den engelske .577 kaliber Enfield-patronen. Dette er den mest kompliserte patronen å lage, og for å rulle M/1861-patroner bruker du enden av rullepinnen som har en avsats.

    Patronen består av tre forskjellige papp- og papirdeler: en hylse av papp, et tynt papir som tetter mellom kruttet og kula og et stykke papir som vikles om papphylsa og kula. Du trenger imidlertid bare to maler, for papphylsa og tettepapiret har like dimensjoner. Måling av originalpatroner viser at tykkelsen på pappen som ble brukt til å rulle hylsa var rundt 0,3 mm. Det ser ut som at samme type papir ble brukt som tettepapir og ytterpapir.

    Start med å rulle pappmalen rundt den minste avsatsen på rullepinnen. Deretter rulles tettepapiret over halve papphylsa. Rull tettepapiret som stikker utenfor hylsa mellom fingrene og stikk det ned i hylsa. Bruk gjerne en kule og stikk kulespissen inn i tettepapiret. Pass på at kula ikke stikker hull i papiret, for tettepapiret skal danne en vegg mellom kula og kruttet.

    Finn fram ytterpapiret og plasser det som vist i videoen. Legg den korteste langsiden på ytterpapiret i flukt med merket på rullepinnen. Rull hylse og kule stramt rundt papiret. Deretter bretter du det overskytende papiret tre ganger over kulebasen. Om du har gjort alt rett vil du se tre små «ører» som du også skal brette en gang innover. Disse ørene holder bretten på plass. Du skal altså ikke bruke hyssing.

    Kula dyppes nå i smeltet fett før krutt fylles i hylsa. Patronen lukkes ved å vri papiret mellom fingrene og stappe papiret ned i hylsa. Soldaten ladet patronen ved å bite hull i hylsa og helle kruttet ned kammeret. Patronen ble snudd og kula ble stukket ned i kammeret slik at hele bæreflaten var nedi kammeret. Med papphylsa som «håndtak» knakk soldaten hylsa slik at papphylsa med tettepapir, samt den øverste delen av dekkpapiret ble frigjort fra kula. Kun den smurte delen av kula ble ladet i kammeret, resten av dekkpapiret og hylsa med tettepapir ble kastet.

    Se hvordan du ruller spisskulepatron Modell 1861 og last ned 1:1-mal i pdf-format:

    4-linjers spisskulepatron Modell 1860

    Kommer når videoen er ferdig!

    Smøring og kruttfylling

    Alle patrontypene som er beskrevet over ble penslet med eller dyppet i en blanding av smeltet talg og voks. I begynnelsen ble det bare brukt talg, etter hvert gikk man over til en blanding bestående av 3 deler talg og 1 del voks. Det er kun den delen av papiret som dekker kula som skal dekkes med fett. Du kan selvsagt også bruke et annet egnet svartkruttfett. Etter at fettet hadde størknet ble en ferdig Oppmålt kruttladning helt inn i kremmerhuset på patronen, og papiret ble brettet igjen i bakkant (bortsett fra 1861- patronen der papiret ble vridd til en hale og stappet ned i hylsa). Den originale ladningen for 18-lødige kammerladningsgeværer var som rundt 96 grains av et krutt som omtrent tilsvarer Fg. Tappriflepatronene ble ladet med ca. 71 grains. I dag kan godt ladningen ligge et sted mellom 70 og 90 grains Fg svartkrutt. Dersom du bruker FFg bør du være litt mer forsiktig med ladningene. I nødsfall kan du også bruke FFFg, men ladninger over 70 grains er ikke anbefalt. For å lade bet soldaten hull i bakkant av patronen, helte kruttet ned kammeret etterfulgt av kula og lukket igjen kammeret.

    Les mer i kammerladerboken!

    Norske militære og sivile kammerladningsgeværer av Øyvind Flatnes er et komplett oppslagsverk over samtlige norske kammerladningsgeværer.

    Kjøp boken i butikken!