Forum

Marked


Dagen i dag

12. november 1720

Viseadmiral Peter Wessel Tordenskiold ble drept i en duell ved Hildesheim i Tyskland. Foranledningen var en... Les mer ...

Dagen i går

11. november 1778

Massakren i Cherry Valley


12. november 1720

Tordenskiold ble drept
Viseadmiral Peter Wessel Tordenskiold ble drept i en duell ved Hildesheim i Tyskland. Foranledningen var en krangel der Tordenskiold beskyldte Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste, for å lure folk for penger. Disputten endte i håndgemeng, og Tordenskiold banket opp den ti år eldre Staël von Holstein så blodet fløt. Staël forsøkte å trekke kården, men greide ikke å få den ut av skjeden. Tordenskiold brukte den i stedet til å jule ham opp med. Den forulempede von Holstein krevde oppreisning gjennom en duell.

Klokken fem om morgenen den 12. november ble Tordenskiold hentet av sin for ham totalt ukjente sekundant som het Münnichhausen. Det var på forhånd bestemt at duellen skulle utkjempes med pistol, men sekundanten fortalte at det ikke kom til å bli noe av duellen fordi von Holstein hadde reist til Hamburg. Münnichhausen hevdet likevel at Tordenskiold av formelle årsaker måtte stille ved det avtalte duellstedet, men at han ikke trengte å ta med pistolen.

Da de kom frem var von Holstein på plass og klar til å duellere. Siden Tordenskiold hadde ankommet uten pistol ble det bestemt å duellere med kårde i stedet. Stäel von Holstein var bedre utrustet med en lang karolinerverge, mens Tordenskiold bare hadde en liten paradekårde. Under duellen ble Tordenskiold rammet av et kraftig støt som gikk inn under armen og traff ryggraden. Dette ble hans banesår og han døde etter noen minutter, bare 30 år gammel.

11. november 1778


Massakren i Cherry Valley
Massakren i Cherry Valley var et angrep fra amerikanske lojalister og seneca- og mohawk-indianere på et fort og en landsby i det østlige New York under den amerikanske uavhengighetskrigen. Lojalistene var amerikanere som kjempet på britenes side.

Lojalistoffiseren Walter Butler ledet to kompanier av Butler's Rangers sammen med rundt 300 indianere. Senecaene var rasende etter at amerikanske soldater hadde brent flere indianerlandsbyer som straff for at de støttet britene.

Det lyktes ikke angriperne å innta fortet, som egentlig var en palisade rundt landsbyens samfunnshus, men landsbyen ble ødelagt. 16 av forsvarerne ble drept, inkludert garnisonskommandant Ichabod Alden. Til tross for at Butler forsøkte å stoppe det, ble mer enn 30 kvinner og barn, og flere av de lojalistiske innbyggerne, drept og skalpert.

Massakren i Cherry Valley, sammen med en annen massakre i Wyoming Valley, dannet grunnlaget for Sullivan-ekspedisjonen inn i irokesernes territorier i det sentrale og vestlige New York året etter. Major Sullivan søkte å nøytralisere faren for fremtidige angrep ved å ødelegge over 40 irokeserlandsbyer, men det var ikke nok til å få en slutt på krigen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Portrett av en original Remington-revolver

    • Portrett av en original Remington-revolver

      Mens den amerikanske borgerkrigen raste på sitt mest intense i juni 1863, forlot en nyprodusert perkusjonsrevolver porten på Remington-fabrikken i den vesle byen Ilion i New York. Denne artikkelen tar for seg Remingtons New Model Army-revolver

    Lage krutthorn

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 12. november 2008 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 15. november 2008.
    Antall visninger: 12444
    Read article in English

    Hjemmelaget krutthorn.

    Krutthornet er beholderen som tradisjonelt har blitt brukt til kruttoppbevaring. Denne beholderen måtte være så luft- og vanntett som mulig, slik at ikke kruttet mistet sine egenskaper. Begrepet krutthorn blir av noen brukt som betegnelse på omtrent alt en oppbevarer svartkrutt i, som for eksempel «horn» av kobber, men i denne sammenhengen vil jeg begrense meg til krutthorn laget av kuhorn. Kuhornet er fra naturens side formet som en trakt, og det er så godt som vannett. I Norge laget man ofte flatpressede krutthorn, spesielt på Vestlandet og i Gudbrandsdals-området. Disse var enkle å transportere i for eksempel en veske eller en lomme. Andre områder av landet, som Telemark og Agder, synes å ha foretrukket horn med naturlig fasong.

    Å lage et krutthorn er egentlig en overkommelig oppgave for de fleste av oss. For å lage et krutthorn trenger en disse redskapene: Et kuhorn, noen filer, en drill, sag eller skjærfil, et trestykke, småspiker og trelim.

    Bearbeiding av kuhorn

    «Gjennomskåret» kuhorn.

    Kuhorn kan en få tak i hos slakterier og noen hobbyforhandlere. Firmaer som selger utstyr til knivmakere har ofte kuhorn liggende. Hornene du får fra slakteriene er som regel bare kappet av kuhodet, og det betyr at beintappen som regel sitter inni hornet. Denne tappen, eller innmaten om du vil, kan fjernes på to måter. Den ene måten er å legge hornet i vann i noen måneder. Tappen vil slippe taket når den begynner å råtne. Dette er en tidkrevende prosess, og de færreste har vel tålmodighet til dette. Den andre måten er raskere, nemlig koking. Først er en liten advarsel på sin plass: prosessen lukter! Det kan ikke gjentas ofte nok at en aldri må finne på å koke beintappen ut av hornet innendørs! Jeg tar som regel et tomt oljespann, fyller det med vann og koker hornene over et bål. Noen horn kan sprekke under koking, men med linolje eller soya- eller olivenolje i vannet kan en unngå sprekkdannelser.

    Tappen vil slippe tak i hornet etter en tids koking. Etter koking bør hornene henges til «avlukting», siden det vil lukte ganske råttent av dem i noen uker fremover. Heng dem høyt opp, for blant annet hunder synes tydeligvis at disse illeluktende hornene er en delikatesse og stikker av med dem så snart du snur ryggen til.

    Slik kan du lage et krutthorn

    Slik bores hullet i tuten.

    Det første jeg gjør er å bore hullet i tuten. Dette gjør jeg først fordi det kan hende at en borer feil og dermed ender en opp med et horn med hull på ene siden. Kjedelig når en har laget hornet ferdig. Jeg bruker en vanlig hånddrill til dette formålet. Noen horn er derimot krumme og oppgaven blir derfor umulig med et rett bor. I slike tilfeller bruker jeg en krum metallnål eller lignende som jeg varmer til den blir rødglødende. Denne stikker jeg gjennom hornet fra innsiden til den møter hullet som er boret med drill. Denne prosessen lukter også, omtrent som brent hår, altså igjen noe man bør gjøre utendørs.

    Etter at hullet er på plass kan en sage av hornet i den lengden en ønsker. Det er som regel en del overflødig materiale på et horn. For å gjøre åpningen så rund som mulig går det an å koke hornet for så å sette det ned på et konet trestykke. Jeg har dreid en konisk tupp på en trekloss som jeg bruker til dette. Hornet vil være mykt etter at det er kokt og lar seg lett forme. La det stå i ro i ca. et døgn før du rører det igjen. Hvis det ikke er skikkelig tørket før du fjerner det fra trestykket, kan du risikere at det går tilbake til sin opprinnelige form.

    Før du setter i en propp kan du file og pusse hornet etter eget ønske. Jeg bruker filer og sandpapir. Elektriske verktøy som for eksempel Dremel er ikke anbefalt når en arbeider med horn. Årsaken er at hornet da kan sprekke på grunn av vibrasjonene som verktøyet skaper.

    Krutthorn

    Forming av bunnen.

    Proppen som du plugger igjen hornet med ble som regel spikret fast til hornet. Påfylling av krutt foregikk med en trakt gjennom tuten. Det ble laget horn som hadde avtakbar propp, men disse må ha mistet noen av sine vanntette egenskaper siden det er vanskelig å lage en slik propp vanntett.

    De første krutthornene jeg laget hadde propp av bjørk som var håndfilt til hornets form. Dette er en arbeidskrevende prosess. Nå bruker jeg dreiebenk. Dette medfører at proppene blir helt runde og da bør hornene være likedan i enden også. De fleste tresorter kan brukes. Jeg har god erfaring med bjørk, eik, furu, lønn, selje og rogn.

    Nå er tiden inne for å feste proppen til hornet. En metode som ble brukt i gamle dager var å lage en propp som var ørlite overdimensjonert. Deretter kokte en hornet slik at det myknet og når en banket proppen på plass ble den vanntett. Proppen ble spikret fast, og kanskje brukte en litt bivoks rundt kanten innvendig for å sikre at hornet ble skikkelig vannett. Jeg bruker som regel litt trelim i stedet for bivoks.

    Krutthorn

    Propp av surbjørk.

    Det var som sagt vanlig å spikre proppen fast med småspiker. Bor gjerne hull i hornet til spikeren på forhånd slik at det ikke sprekker. Har du ikke et bor som er lite nok kan du varme opp en spiker og svi hull med den. Jeg dypper spikeren i rikelig med trelim før jeg slår den inn. Hvis en ikke gjør dette kan en risikere at det lekker luft rundt spikeren.

    Som siste finish bruker jeg fint sandpapir. Vask gjerne hornet med varmt vann mellom omgangene med sandpapiret for beste resultat. Etter at hornet er ferdig pusset oljer jeg det inn med et tynt lag kokt linolje som jeg gnir godt inn. Hornet får da en fin glans. Vegetabilske oljer som soya- og olivenolje kan også brukes. Proppen kan oljes inn med en egnet olje beregnet for treverk.

    Lage et flatt krutthorn

    Flatt krutthorn

    Flatt krutthorn.

    Vil du lage et krutthorn av den flate typen går du fram på en ganske annen måte. Ikke alle horn egner seg til flatpressing. Krumme horn kan bli vanskelige å presse slik at begge sidene blir like flate. Jeg har alltid foretrukket oksehorn, helst fra relativt unge okser, som emner for flate krutthorn. Disse har som regel større volum enn kuhorn og de er og tynnere i godset.

    Jeg bruker å file og grovpusse hornene før jeg presser dem. Siden hornet skal være så mykt som mulig ved kokingen er det en fordel at det er så tynt i «godset» som mulig. Deretter må man se seg om etter en egnet presse. En stor skrustikke gjør jobben om du har tilgang på det. Mellom kjevene må du da ha to planker av hardt tre. Inni hornet bør en ha plankebit som er formet slik du vil at det ferdige hornet skal bli. Tykkelsen på denne plankebiten blir tykkelsen på det ferdigpressede hornet.

    Før du skal presse hornet skal det altså kokes. Hvor lenge avhenger av tykkelsen på hornet. Tynne horn trenger kortere koketid enn tykke. Når du tar hornet opp av vannet har du ikke mange minuttene på deg før hornet begynner å stivne. Press til hornets vegger ligger tett inntil både det utvendige og innvendige plankebitene. Deretter lar du det stå i press i minst ett døgn, jeg foretrekker enda lengre tid for å være på den sikre siden. Når hornet er ferdig presset kan du sage av hornet i bakkant til ønsket lengde, og bore hull i tuten. Deretter starter pusseprosessen. Flatene på hornet kan files jevne med en flat fil. La det være igjen litt pussing før du setter i proppen siden dette arbeidet kan medføre litt slitasje på hornet.

    Treproppen i hornets bakkant må du bruke fil for å forme. Det er viktig at du ikke koker hornet når du skal lime eller spikre denne proppen fast. Det vil medføre at hornet går tilbake til sin opprinnelige form.

    Til slutt gjenstår en finish som nevnt under avsnittet om vanlige horn.

    Bilder av krutthorn

    Krutthorn