Forum

Marked


Dagen i dag

18. februar 1814

Napoleon Bonaparte og det østerrikske imperiet under prinsen av Württemberg utkjempet slaget ved Montereau.... Les mer ...

Dagen i går

17. februar 1909

Geronimo døde


18. februar 1814

Slaget ved Montereau
Napoleon Bonaparte og det østerrikske imperiet under prinsen av Württemberg utkjempet slaget ved Montereau. Slaget sto i nærheten av Montereau-Fault-Yonne i Frankrike. Napoelon vant, etter at marskalk Claude Victor-Perrin kom sent inn med sine styrker og avgjorde slaget. Det vil si, Napoleon ble så rasende på Victor-Perrin på grunn av den sakte fremrykningen at han ved ankomsten ble erstattet av Étienne Maurice Gérard. De allierte mistet om lag 6 000 mann og 15 kanoner i slaget, mens Frankrike mistet 2 500 mann.

17. februar 1909


Geronimo døde
Apachekrigeren og medisinmannen Geronimo døde. Geronimo var opprinnelig fra chiricahuabanden bedonkohe og senere leder for den banden av chiricahuaer som ble kalt chokonen. Han var en nær samarbeidspartner med høvdingene Mangas Coloradas, Cochise og Juh.

Geronimo ble født i Arizona i juni 1829. Da han var 17 år ble han tatt opp som kriger. Sommeren 1858 ble vendepunktet i Geronimos liv. På denne tiden levde apachene i fred med mexicanerne, men en dag de fleste mennene var borte fra leiren, ble den angrepet av meksikanske styrker. Geronimos kone Alope og deres tre barn, samt Geronimos mor, ble mishandlet og drept av soldatene. Denne hendelsen forandret Geronimos liv, og var utspringet for et hat mot meksikanerne som skulle vare til hans død.

Omtrent på samme tidspunkt kom de første hvite amerikanerne til området. Apachene levde først i fred med de hvite, men ti år etter begynte de hvite virkelig å strømme inn i apachenes land, og denne gangen kom det også soldater. Etter kort tid ble apachene tvunget til å bo i karrige reservater. Geronimo og folket hans flyktet fra reservatet for første gang i 1876, og førte en blodig geriljakrig mot både amerikanere og mexicanere. Han overga seg i 1877, men flyktet igjen i 1878 og 1881. Etter flukten i 1881 var han på rømmen til 1884. Geronimo flyktet for siste gang i 1885. Da han ble tatt til fange sammen med folket sitt året etter ble de sendt til Florida som krigsfanger.

Geronimo og apachene ble holdt som krigsfanger i Florida frem til 1887 da de ble flyttet til Mount Vernon Barracks i Alabama hvor de måtte være frem til 1894, da de ble flyttet til Fort Sill i Oklahoma. I perioden og frem til sin død livnærte Geronimo seg som jordbruker, og tjente også litt på salg av hjemmelagde produkter, samt salg av signerte bilder av seg selv. Geronimo fikk aldri dra tilbake til området han vokste opp og han døde i Fort Sill i 1909.

Da Geronimo overga seg var det fortsatt apacher igjen i Sierra Madre-fjellene i Mexico. De fortsatte med plyndring og holdt seg så godt de kunne i skjul. Den norske oppdageren Helge Ingstad ledet en ekspedisjon for å finne Geronimos tapte stamme i Sierra Madre-fjellene i Mexico i 1937. Han fant mange spor etter dem, men han fant dem aldri. Senere har det vist seg at de ville apachene fulgte med ekspedisjonen, og på ett tidspunkt møtte de Ingstads gamle apachespeider Yanozah, som tidligere hadde vært kriger under Geronimo. De våget imidlertid ikke å gi seg til kjenne for Ingstad. Bildet fra 1886 viser Geronimo helt til høyre og en ung Yanozah helt til venstre.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Test av svartkruttkuler til jaktbruk

    Kategori: Jakt
    Publisert: 10. mars 2003 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 12623
    Read article in English

    Dersom du planlegger å jakte med svartkruttvåpen kan det være en fordel å vite hvordan kulene oppfører seg når de treffer viltet. Spesielt gjelder dette for jegere som vil jakte på storvilt. Rådyr, selv om det strengt tatt ikke er et storvilt, er kanskje det vanligste viltet i så måte, men det er også mulig å lade de kraftigste munnladerne og bakladerne til jakt på hjort, elg og rein. Anslagsenergikravene setter begrensningene.

    Å skyte kulene i våte telefonkataloger er en fattigmannsmetode for å teste inntrengning og ekspansjon av jaktkuler. Jeg testet for en tid tilbake en .58 kaliber riflemuskett, en 12 mm svensk Remington rolling block, to .50 kaliber munnladningsrifler og en moderne .308 Win. rifle i våte telefonkataloger med ulike ladninger. Telefonkatalogene hadde ligget i bløt over natten og ble stablet opp uten mellomrom. Det ble skutt på 10 meters hold. Som det kan sees av tabellen så oppnådde 12 mm Remington den beste inntrengningen av samtlige, inkludert de to røyksvake .308 Win. ladningene som ble testet. Resultatene kan sees i tabellen under:

    Kaliber Våpen Kule Ladning Inntrengning
    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 46 cm

    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 63 grs. FFg 29 cm*

    .58 1861 Springfield RCBS 58-500 Minié 65 grs. FFFg 39 cm

    .58 1861 Springfield Hornady GP 65 grs. Fg 26 cm
    12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 58,5 cm
    12 mm Remington RB M-1867 Jämtkule 58 grs. FFg 32,5 cm*
    .50 Kentucky .490 rundkule 66 grs. FFg 40 cm
    .50 Tennessee .490 rundkule 87 grs. FFg 26 cm
    .308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 150 grs. SPBT 43,6 grs. Vihtavuori N-140 29 cm
    .308 Win. Moderne jaktrifle Sierra 168 grs. HPBT 42 grs. Vihtavuori N-140 45 cm

    * = Hulspiss laget ved å stikke en syl 4 mm ned i spissen på kula.

    Kuletest

    Kaliber .58 miniékulene. Fra venstre to kuler før skyting, nr. 3 ble skutt med 63 grs. FFg, mens den siste ble skutt med samme ladning, men hadde fått en liten uthulning i nesa på forhånd for å hjelpe den til å ekspandere.

    Kuletest

    Kaliber .58 Hornady Great Plains kaldpressede jaktkuler med hulspiss før og etter skyting med 65 grs. Fg.

    Kuletest

    M-1867 Jämtkule skutt med en original Husqvarna M/1867 12 mm Remington rolling block. Ladningen er den samme, men kula helt til venstre hadde fått en uthulning i nesa for å bedre ekspansjonen.

    Kuletest

    .50 kaliber rundkuler skutt med to forskjellige munnladningsrifler. Kula i midten ble skutt fra en Armi Sport Kentucky med 66 grs. FFg, mens kula helt til høyre ble skutt med langrifla "Dødsvinden" og 87 grs. FFg.

    Kuletest

    Kulene fra Sierra etter skyting i våte telefonkataloger. Kula til venstre er en 150 grains Sierra GameKing Spitzer Boat Tail. Som en kan se på bildet holdt ikke mantelen og kjernen sammen, selv om det verken var muskler eller bein i katalogene. Til høyre er en 168 grains Sierra MatchKing Hollow Point Boat Tail. Mantelen og kjernen holdt ikke sammen her heller, men det kan vel unnskyldes siden denne kula primært er en kule til konkurransebruk og ikke jakt.

    Selv om kulene med hulspiss ekspanderte mye bedre så er det ingen grunn til å lage hulspisser dersom du skal på jakt med et svartkruttvåpen og blykuler. De fleste svartkruttkulene har en en såpass stor diameter at de er "ferdig ekspandert" allerede før de treffer målet. Inntrengingen blir også dårligere med hulspisskuler. Med rundkuler ser det også ut til at lavere ladninger gir bedre inntrengning enn kraftigere ladninger, i hvert fall på kort hold. Årsaken til dette er at rundkuler med høy hastighet raskt ekspanderer til en flat blyskive som effektivt bremses ned når den treffer katalogene. På lengre avstand ville rundkulene etter all sannsynlighet ekspandert mindre med dertil større gjennomtrengning. Rundkuler mister farten relativt kjapt, så gjennomtrengingen vil vært bedre på f.eks. 50 meter med samme ladningen som bare trengte 26 cm inn i katalogene på 10 meter. Test av dette kommer når jeg har skaffet flere telefonkataloger!

    Det er ikke bare bare å velge seg en kule i en moderne rifle heller. Det viser bildene av Sierrra GameKing-kula. Blykjernen ser ut til å være like hel, men mantelen og kjernen skilte seg. De moderne kulene skuffet i testen, men det er ingen grunn til å påstå at det er bedre å jakte med svartkruttvåpen på grunn av dette. Hadde det vært f.eks. bein fra dyr mellom katalogene ville de myke svartkruttkulene trolig ha ekspandert på et tidligere tidspunkt. Det er også lite sannsynlig at kulene ville hatt like høy restvekt som i min test dersom de ble utsatt for større påkjenninger. Jeg mener likevel at kuler skutt fra svartkruttvåpen egner seg til jaktbruk dersom de blir brukt riktig. Dessverre er det i Norge i dag krav om anslagsenergi som ikke er representativ for en svartkruttkule med lav fart. Likevel, sårkanalen fra en svartkruttkule er stor og sørger for at dyrets blodtrykk faller raskt og som i sin tur sørger for at døden inntreffer på en human måte. I min test ble det kun skutt med relativt moderate ladninger, men disse ladningene brukes blant annet til å skyte hjort og andre større viltarter i Nord-Amerika.