Forum

Marked


Dagen i dag

18. september 1066

Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og... Les mer ...

Dagen i går

17. september 1862

Slaget ved Antietam


18. september 1066

Harald Hardråde gikk i land i Scarborough
Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orknøyene. Han gikk i land i Scarborough på denne dag i 1066.

Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie.

Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.

17. september 1862


Slaget ved Antietam
Slaget ved Antietam ble utkjempet den 17. september 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Øverstkommanderende hos nordstatene var George B. McClellan, mens Robert E. Lee var øverstkommanderende hos sørstatene. Antietam var det blodigste endagsslaget i amerikansk historie, med 22 717 døde, sårede og savnede. 3 654 døde ble begravet, 1 761 ble meldt savnet.

Slaget ble utkjempet ved Sharpsburg og Antietam-bekken, vest i delstaten Maryland. Selv om McClellan hadde rikelig med reservestyrker, maktet han ikke å ødelegge Lees hær. McClellan hadde stanset Lees invasjon av delstaten Maryland, men Lee greide å trekke sine styrker tilbake til Virginia uten forstyrrelser fra den forsiktige McClellan. Slaget endte uavgjort, men konføderasjonsstyrkene trakk seg først tilbake fra slagmarken. Dette gjorde slaget, i militær terminologi, til en unionsseier. Seieren hadde betydning nok til å gi president Abraham Lincoln selvtillit til å kunngjøre sin frigjøringserklæring. Dette førte igjen til at den britiske og franske regjeringen gikk vekk fra sine planer om anerkjennelse av Konføderasjonen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med rifle, fettlapp og rundkule

    • Skyting med rifle, fettlapp og rundkule

      Å skyte en munnladningsrifle med rundkule er noe mange svartkruttskyttere har vært borti. Innen svartkruttskytingen så blir skyting med rundkule og munnladningsrifle regnet for å være noe av det mest utfordrende du kan begi deg utpå. Denne artikkelen beskriver hvordan du går fram for å lade en munnladningsrifle med rundkule. Artikkelen er spesielt vinklet mot nybegynnere som ikke har skutt med munnladningsvåpen før.

    Skyting «Over the Log»

    Kategori: Diverse
    Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 6505

    Skivene

    Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
    Det siktets på den svarte firkanten.

    Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

    I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

    Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

    I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

    Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

    Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

    Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

    Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.