Forum

Marked


Dagen i dag

14. oktober 1806

Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i... Les mer ...

Dagen i går

13. oktober 1812

Slaget ved Queenston Heights


14. oktober 1806

Preussen tapte ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen. Napoléon med den franske hovedstyrken tilintetgjorde en prøyssisk armé ved Jena. I det parallelle slaget ved Auerstedt atten kilometer unna, beseiret marskalk Louis Nicolas Davout den prøyssiske hovedstyrken, enda Davouts hær var mindre enn prøyssernes. Til sammen deltok over 200 000 soldater i dette dobbeltslaget, som bare varte i noen timer.

Dette avgjørende prøyssiske nederlaget fant sted bare nitten dager etter landets mobilisering, og førte til at Preussen ble utestengt fra den anti-franske koalisjonen fram til frigjøringskrigen i 1813.

13. oktober 1812


Slaget ved Queenston Heights
Slaget ved Queenston Heights var det første større slaget under 1812-krigen mellom Storbritannia og USA. Kampen sto nær Queenston i dagens Ontario. Britene vant slaget.

De britiske soldatene var støttet milits fra Lincoln og New York, samt av av mohawk-indianerne. 100 amerikanere ble drept, 170 såret og 835 tatt til fange. Britenes tap var i forhold beskjedne: 21 drepte, 85 sårede og 22 tatt til fange.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Glattløpet muskett og papirpatron

    • Glattløpet muskett og papirpatron

      I dag lader de fleste de glattløpede munnladningsmuskettene sine med rundkule og fettlapp. Soldatene som sto mot hverandre under for eksempel Napoleonskrigene, brukte papirpatroner ladet med krutt og kule. Hvordan er presisjonen med disse? Denne artikkelen gir deg kanskje svaret på det.

    Skyting «Over the Log»

    Kategori: Diverse
    Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 4440

    Skivene

    Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
    Det siktets på den svarte firkanten.

    Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

    I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

    Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

    I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

    Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

    Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

    Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

    Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.