Forum

Marked


Uthevet artikkel

    Jakt med svartkruttvåpen

  • Jakt med svartkruttvåpen

    De mest ivrige svartkruttskytterne går også på jakt med svartkruttvåpen. Mange mener at jakt med svartkruttvåpen gir en helt annen dimensjon til jakten. Som jeger kreves det mer av deg sammenlignet med moderne jakt. Denne artikkelen tar for seg jakt med svartkrutt.

Dagen i dag

13. august 1704

Slaget ved Blenheim var et større slag under den spanske arvefølgekrigen utkjempet ved landsbyen Blindheim... Les mer ...

13. august 1704

Storalliansen seiret ved Blenheim
Slaget ved Blenheim var et større slag under den spanske arvefølgekrigen utkjempet ved landsbyen Blindheim i Bayern. Det er normalt kjent under den engelske formen av stedsnavnet, Blenheim.

For å stoppe en fransk og bayersk hær på vei til Wien utførte britiske og nederlandske styrker en rask marsj fra Nederland til Bayern. Dessuten ble de møtt fra sør av en østerriksk hær. Storalliansen – der også Danmark-Norge var med – møtte de franske og bayerske styrkene ved Blenheim.

Den allierte hæren hadde 52 000 soldater, mens de franske og bayerske styrkene var på omtrent 60 000 mann. De dansk-norske, hessiske, hannoverske, prøyssiske, nederlandske og britiske styrkene ble plassert i midten med de østerrikske styrkene på høyre flanke. En tredje gruppe holdt venstre flanke.

Slaget åpnet med at den allierte venstre flanken angrep den franske høyre flanken to ganger. Samtidig angrep den franske venstre flanken den allierte høyre flanken. Den midtre delen av den franske hæren, som besto av unormalt mye kavaleri, ble svekket siden de måtte avgi tropper til flankene. Dette utnyttet de allierte som angrep denne med sin midtseksjon og drev den franske midtseksjonen på flukt. Etter denne aksjonen svingte den allierte midtseksjonen mot høyre og drev den franske høyreflanken på flukt. Den allierte høyreflanken drev deretter den franske venstreflanken på flukt. De franske tapene var på 30 000 mann, mens de allierte tapene var på 12 000 mann.

Slaget ved Blenheim var et avgjørende slag, det satte den franske allierte, Bayern, ut av krigen og drev de franske styrkene tilbake øst for Rhinen. Dessuten skiftet de franske allierte Savoia og Portugal side. Slaget var også en av de første store britiske seiere på det europeiske kontinentet siden slaget ved Agincourt 300 år før.

Skyting «Over the Log»

Kategori: Diverse
Publisert: 3. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
Antall visninger: 7025

Skivene

Øverst: «Spotteren» er plassert over hovedblinkens sentrum.
Det siktets på den svarte firkanten.

Nederst: Hovedblinken etter endt skyting.

I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

Det ble skutt på to avstander: 40 yards (36,5 meter) på frihånd og på 60 yards (55 meter) med støtte. Det ble brukt rifler og rundkuler som var svøpt i fettlapper av bomull. Etter hvert skudd ble det dratt en pussefille gjennom løpet for å tørke bort kruttslam. De som tviler på at det ble pusset for hvert skudd i gamle dager kan altså se at det faktisk ble gjort når det virkelig skulle skytes presist. Blinken sørget hver skytter for å ha med seg selv. Denne besto av en planke som var brent svart med en liten hvit papirbit som en skulle sikte på.

I dag har denne skyteformen tatt seg opp igjen i USA. Over dammen kalles det «chunk gun» eller «over the log-skyting. «Chunk» og «log» kommer av at det ofte ble brukt en kubbe som støtte for riflene. Slike matcher er spesielt populære i hillbillyområdene i sørstatene. Her døde aldri skyting med munnladningsrifler ut, slik den gjorde i de fleste andre deler av verden.

Konkurransene starter med at skytteren skyter seg inn med en øvelsesblink eller en «spotter» som den kalles. Det blir skutt flere skudd på blinken til en god samling er oppnådd. Ideelt sett skal blinken kun bestå av en tett samling på størrelse med kulas kaliber. Denne blinken blir brukt som guide under hovedskytingen. Spotteren blir lagt over blinken, med hullet i samlingen akkurat midt i sentrum av den tellende blinken. Det er uviktig hvor på øvelsesblinken samlingen sitter: om den er høy eller lav eller til siden betyr ingenting. Under skytingen siktes det på spotteren som nå er limt over den nye. Intensjonen er å skyte de tellende skuddene i samme hullet som på øvelsesblinken. Når spotteren tas bort skal skuddene sitte midt i den tellende blinken. Det er forresten enklere sagt enn gjort. Både vind og lys kan ha forandret seg i tiden fra spotteren ble skutt. Det er forbudt å flytte på spotteren under konkurransen, og siktene på riflene er faste. Ofte skytes det bare ett skudd om gangen i ti omganger, men også opp til tre eller flere skudd om gangen over færre omganger.

Skivene inneholder ikke ringer med poeng slik vi er vant til, men består av en rund svart skive med et markert senter. Vinneren er den som har kortest avstand fra sentrum av samlingen sin og inn til senter av blinken.

Dette er en morsom skyteform som med hell kan prøves under trening eller for moro skyld på klubbstevner. Det er ikke så lett som det kanskje kan virke!

Denne artikkelen ble første gang publisert i Muskedunderen nr. 3 2003.