Da endelig røyken seg vekk fra slagmarkene under den amerikanske borgerkrigen (1861-1865), og de slitne soldatene var på vei hjem, lå over 200 000 av kameratene deres igjen på valplassen. En halv million av de 3 millionene som slåss på begge sider var såret. Årsaken til 90 % av tapstallene var miniékula. Sammen med den riflemusketten skulle miniékula bidra til å forandre stridsteknikken for all tid.

Kula er oppkalt etter en fransk kaptein, Claude Etienne Minié, som var med å utvikle kula. Kula var konisk med hul base og var litt underdimensjonert i forhold til løpet på musketten. Dette gjorde at soldaten fort kunne bite hull i papirpatronen, tømme kruttet ned løpet, for så å dytte miniékula ned løpet med ladestokken uten problemer. Ingen mellomladning var nødvendig. Når kruttet ble antent utvidet sidene, eller skjørtet, i kulebasen seg og kula grep tak i riflingen. Resulatet var en munnlader med stor presisjon.

De fleste originale riflemusketter har en spesiell type rifling, kalt "choke rifling" eller "progressive depth rifling". Det vil si at riflene var dypere i bunnen av løpet og ble grunnnere lenger oppover. De var som regel .015" dype helt i bunnen og .005" ute ved munningen. Dybden var med andre ord progressiv. Dessverre blir det ikke laget musketter med denne typen rifling i dag, med unntak av Parker Hale. Parker Hale laget .58 kaliber Enfield-musketter med slike løp, men de er nå dessverre gått ut av produksjon, i hvert fall i Birmingham der de opprinnelig ble laget. Produksjonsutstyret er solgt til Italia og produksjonen har fortsatt der. Muskettene fra Birmingham kalles gjerne førstegenerasjons Parker Hale, mens de italienske kalles andregenerasjons. De engelske regnes for å være bedre. Et godt alternativ til en Parker Hale har de siste årene vist seg å være Pedersolis kopi av Württemberg-riflemusketten i kaliber .54. Musketten, som Pedersoli kaller Württembergischen Mauser, hadde lite eller ingenting med Mauser-brødrene å gjøre, men Mauser er vel et navn som klinger godt i markedsføringssammenheng.

Fordelen med musketter med progressiv dybde på riflene at kulediameteren ikke trenger å være så nær opp til løpet. Har du en av de reproduksjonene som er i salg i dag, må du for å kunne samle fem skudd i en samling på 1,5" på 100 meter velge en kule som er .001" mindre enn løpsdiameter. For å ta et eksempel: Min .58 kaliber Armi Sport 1861 Springfield måler .581" over riflebommene. De fleste kuletenger som er i salg i dag, har en diameter på .575" noen som kalles "oversize" opp i .578". Siden jeg trengte en kuletang som støpte .580" kuler, så hadde jeg et problem. RCBS selger en tang i .580", men likevel så målte kula .578". Da har du i teorien fire muligheter:

1. Skyte med dårlig presisjon med en kule som er for liten.
2. Papirvikle kula du har opp til ønsket diameter.
3. Spesialbestille en tang.
4. Slipe opp den tanga du har.

Finne riktig ladning

Har du en kule med riktig diameter er du på rett vei, men selve arbeidet med å finne en god ladning kan ta lang tid. Det skal ikke mye til for å ødelegge presisjonen. En ladning på 55 grains kan skyte storartet mens en ladning på 56 eller 54 grains kan skyte heller miserabelt. Derfor er det lurt å starte med en svak ladning og bygge seg oppover med 0.5 grains økning. Noen skyter best med FFg og noen med FFFg. Original-ladingen var på 60 grs. med FFg svartkrutt. En ting som er sikkert er at harde ladninger over 65-70 grs. sjelden går bra med miniékule. Årsaken til dette er at skjørtene på kula ikke tåler trykket og slingrer ut løpet.

Et bra sted å begynne er 35 grs. FFFg eller 40 grs. FFg og så bygge seg oppover. Det lang tid og mye kuler og krutt, men til slutt så er det verdt alt slitet. En fordel er å føre skytebok der du fører opp alt du skyter. Begynn på 100 meter og bruk en stor blink. Ikke bry deg om at treffpunktet kanskje ligger en halv meter til venstre og 40 cm for lavt. Når du først har fått en god samling kan du stille siktene etterpå. (Noe som ikke er bare bare med militære riflemusketter). Skyt alt fra benk med støtte, da har du bedre kontroll med prosessen.

Noen mener at det er bedre å starte på 25 eller 50 meter med innskytingen og så bevege seg utover. Gjør du det så vil du sikkert merke at en ladning som skyter i samme hullet skudd etter skudd på 50 meter kan spre seg utover hele blinken på 100 meter. Grunnen til dette vet jeg ikke, men det er et faktum. Heldigvis er det ikke tilfelle andre veien; en ladning som er god på 100 meter er enda bedre på 50 meter!

En annen viktig faktor er kulefettet. Fettet skal holde kruttslammet bløtt slik at ladingen og forholdene ellers er like for hvert skudd. Talg og bivoks var det originale fettet, og det går brukbart. Min Springfield går best med Thompson Center bore butter, som er noe klissete å håndtere, men hva gjør vel det når børsa går godt? Kontroller at slammet i løpet er bløtt for hvert skudd, er det ikke det må du finne deg et mer egnet fett. Noen fyller opp kulebasen med fett andre ikke, det er en sak en må finne ut av selv. Ingen børser er like.

Her er noen punkter du bør følge hvis du vil ha god presisjon med miniékuler:

• Vei opp alle kulene dine til +/- et halvt grain.
• Vei opp kruttet til +/- .1 grain.
• Gjør alt likt mellom hvert skudd. For eksempel: ikke tre støt med ladestokken en gang og sju den andre.
• Bruk krutt og tennhetter av samme produksjonsparti. Skifter du krutt eller tennhetter må du begynne hele prosessen på nytt.
• Kulene bør være av rent bly.

Stille inn siktet

Dette kan være et problem når du først har skutt inn våpenet. Som regel er det ingen mulighet til å stille siktet til siden, høyden bruker å være enklere. 3-blads-siktene som Springfield-, Enfield- og Zouave-muskettene var påsatt er enklere enn Enfield-siktene som har mye bedre forutsetninger for høydejustering. 3-blads-siktene har kun skur på 100-300 og 500 yards, mens Enfield-siktet, som er et stigesikte, kan justeres trinnvis opp til 800 yards.

Det enkleste er å lage et helt nytt baksikte med 2 blad, ett til 100 meter og ett til 50 meter eller til 100 og 200 meter for den saks skyld. Det eneste du trenger til å begynne med er et vinkeljern og en fil. Vinkeljernet filer du til sånn at det passer i siktestolen. Du må huske på å la litt gods være igjen der hullet skal borres. Etter at du har fått vinkelen til å passe, fått borret hullet til skruen og festet den, er det det virkelige arbeidet begynner. Nå skal du file til skuret; begynn høyt og arbeid deg nedover. Veldig lett å file, men ikke så lett å fikse når du har filet for langt. Går geværet til høyre så filer du skuret lenger til venstre enn det det var på originalsiktet; skuret skal alltid den veien du vil at samlingen skal bevege seg.

Du kan lese mer om miniékuler og riflemusketter i Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse.