Forum
Marked
- hylser 10,15 jarman
- Deler Kongsberg RB
- Remington RB N.Y. Militia SRC - 50/70
- E.M. Reilly & Co. Rook Rifle -antikk
- 38-40 hylser
- Remington Keene Repeterkarabin -antikk
- Ønsker ladeutstyr 45-70
Dagen i dag
21. april 1836
Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av... Les mer ...
Dagen i går
20. april 1808
Slaget ved San Jacinto
Slaget ved San Jacinto ble utkjempet 21. april 1836 mellom Mexico og Republikken Texas som en del av revolusjonen i Texas.
General Sam Houston beseiret, med sine styrker på cirka 1 400 soldater, den 800 mann store meksikanske styrken under ledelse av president Antonio López de Santa Anna ved San Jacinto. Slaget pågikk kun i cirka tyve minutter og de meksikanske tapene var 630 døde, 208 sårede og 562 ble tatt til fange. Tapene på Texas side var betydelig mindre, ni døde og 26 skadde.
Den mexikanske presidenten, Santa Anna, ble tatt til fange dagen etter og ble holdt som krigsfange. Kort tid etterpå signerte han fredstraktaten som krevde at de meksikanske styrkene skulle forlate regionen og bane vei for den nye uavhengige Republikken Texas.
Under slaget skal texanerne ha brukt kampropene «Husk Alamo!» og «Husk Goliad!»
Kampen ved Hemnes kirke
Christian August sendte den 20. april to kompanier under kapteinene Heyerdahl og Zarbell mot Hemnes. Det kom snart rykter om at svenskene var på anmarsj, og Heyerdahl brøt da opp med sitt kompani og dro tilbake til Fetsund. Zarbell sto da ved passet vest for gården Lund, øst for Hemnes kirke. Zarbell rykket fram mot gården, og fant et svensk jegerkompani som ble jaget ut av stillingen, og som trakk seg nesten en halv mil tilbake til Opsal og Krok i Rødenes. Her sto de nordligste svenske stillingene. Her var også brigadesjefen, oberst Cederström. Kompanisjefen fikk ordre om å gå tilbake og konfrontere det norske kompaniet, som var blitt stående ved Lund. Svenskene forsøkte å kaste Zarbell og hans menn ut av stillingen, men forgjeves. Da de hadde mistet en fjerdedel av styrken, måtte svenskene gi seg og gå tilbake. Så var det ingen bevegelse i stillingene på en stund. Zarbell nyttet tiden til å gjøre seg grundig kjent i trakten ned mot, og til dels bak de svenske linjene.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Av og til har du kanskje merket at du savner en reim til våpenet ditt. Reimer trenger ikke være vanskelige å lage. Den norske hæren brukte en reim på både kammerladerne og Remington-geværene som var laget av lær i sin helhet. Du trenger med andre ord ingen spenner. Etter å ha lest denne artikkelen skal du være i stand til å lage din egen skytereim, ved hjelp av enkle hjelpemidler.
Lag din egen skytereim
Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading


Samling på 100 meter med .45-70 Gvt.

Grafisk illustrasjon av ladingen.

Luftlommer må ikke forekomme.

Tennhetteisetting med Lyman 310.

Fylling av semulegryn.
På forhånd må du finne ut hva den totale lengden på patronene dine skal være, hvor langt ned i hylsa kula skal settes og hvor mye plass kruttet og forladningene tar i hylsa. Dette må du gjøre for å finne ut om kombinasjonen av settedybde, krutt og mellomladninger ikke gir luftrom i patronen. Luft mellom kula og kruttet kan forårsake høyt trykk som i verste fall kan gi buling av kammeret, men du er også garantert ujevn ammunisjon dersom du lader med luft mellom krutt og kule. Eventuelt tomrom MÅ fylles med enten forladninger eller semulegryn. Dersom du har for mye krutt kan kruttet komprimeres (se under).
Steg 1: Sizing og utviding av hylsemunningen:
Sizing er som nevnt ikke nødvendig dersom hylsene kamrer greit, men om de er trange kan hylsene hals- eller helpresses i kalibreringsdien. Sizingen har to funksjoner: for det første presse ned hylsa slik at den passer i kammeret og for det andre redusere diameteren på hylsehalsen slik at det blir tilstrekkelig «neck tension» når kula settes i hylsa. Du bør lese instruksjonene som følger med die-settet ditt for å finne ut hvordan du stiller inn hel- eller halspressingsdien.
Steg 2: Utviding av hylsemunningen:
Dersom hylsemunningen er for trang for kula må den utvides i hylseutvidingsverktøyet (ekspander-dien), slik at kula og/eller hylsa ikke skades når kula settes i. Dette verktøyet lager en liten utviding i munningen på hylsa, slik at kulebasen kan entre hylsa uten at det skaves av bly, eller at hylsa presses i stykker.
Steg 3: Tennhetteisetting:
Det neste du gjør er å sette i tennhetta. Dette gjøres som regel med tennhetteisetteren på ladeverktøyet, men du kan også gjøre det uten verktøy: Sett tennhetta på et hardt underlag, sett hylsa over hetta, stikk en tredor inn i hylsa og bank forsiktig på doren med en gummihammer. Som nevnt over kan du legge et stykke avispapir mellom hylsebasen og tennhetta når du setter den i.
Steg 4: Kruttfylling:
Kruttet må enten måles eller veies før du fyller det i hylsa. Skal du være ekstra nøyaktig så veier du kruttet på en kruttvekt, men en tilfredsstillende metode er å måle opp ladningen med et kruttmål. Jeg foretrekker Lymans No. 55 kruttmål, og dette målet er presist innenfor +/- 0,25 grains. Konkurranseammunisjon blir kontrollveid etter oppmåling for å sikre at hver ladning veier akkurat like mye.
Steg 5: Komprimering av kruttet:
Dette steget er ikke nødvendig, men kan gjøre underverker for presisjonen fordi kruttet forbrenner bedre og renere. Det finnes flere metoder for å komprimere kruttet. Én metode er å tømme kruttet sakte gjennom et langt rør og opp i hylsa. Dette pakker kruttkornene godt. Et slikt rør følger ofte med kruttmål som er beregnet for svartkrutt, og lengden er som regel 24” (61 cm). Alternativt kan du bruke vibrasjonene fra en barbermaskin til å komprimere kruttet: Hold en hylse fylt med krutt inntil en vibrerende barbermaskin, og du vil se at kruttet pakker seg sammen i hylsa.
Kruttet kan også komprimeres mekanisk ved hjelp av en tapp du setter i ladepressa. Jeg bruker en komprimerings-die jeg har kjøpt fra Buffalo Arms. Dette er en plugg som er litt mindre enn hylsas innvendige diameter. Pluggen passer i en ekspanderings-die, og du kan justere hvor mye du vil komprimere kruttet. Best resultat blir det dersom du heller kruttet gjennom et rør først, og deretter komprimeres mekanisk.
Sveitserkrutt liker generelt ikke å bli komprimert mye. Jeg komprimerer min .45–70 Gvt.-ammunisjon 1,5–2 mm (sveitser 4), men har også fått gode resultater med komprimering opp til 4 mm. Jeg vet om skyttere som komprimerer så mye som 7–8 mm med krutt fra Wano. Igjen, her er det bare til å eksperimentere, og finne ut hva som fungerer for ditt våpen.
Steg 6: Forladninger:
Forladningene er kanskje det enkleste å lade. Bruker du pappforladninger så bare sett dem i hylsemunningen og press dem ned mot kruttet med en dor. Det er selvsagt mulig å lade flere forladninger over hverandre, for eksempel en kartongskive, en bivoksskive og en ny kartongskive. Kun fantasien setter grenser, men ofte holder det med én kartongskive. Dersom forladningen er hard lønner det seg å sette den i før eventuell mekanisk komprimering.
Steg 7: Sette i kula:
Det gjør ingenting om kula settes helt løst i hylsa uten at den blir presset fast. Mange toppskyttere sverger til den metoden. Jeg liker helst å presse fast hylsa ved hjelp av kuleisetter-dien siden ammunisjonen da blir lettere å håndtere og transportere. På kuler med smøreriller kan du bruke både rullekrymp og «taper crimp», men på papirviklede kuler bør du unngå rullekrympen fordi den kan rive opp papiret. Du må eksperimentere for å finne ut hvor mye du skal krympe fast kula – dette er også en faktor som har innvirkning på presisjonen.
Skyting!
Nå er du kommet så langt at du kan skyte. Tørrpuss løpet før skyting, og skyt det som kalles pusseskudd eller slamskudd – et skudd i vollen som har som oppgave å slamme til løpet.Når du skyter er det flere måter å kontrollere kruttslammet på. De mest vanlige er pussing mellom hvert skudd eller bruk av «blow tube» – også kalt «blåserør» eller «blåseslange». Når du skyter med kuler med smøreriller og pusser mellom skuddene skal ikke løpet pusses rent – du skal bare gjøre forholdene i løpet likt fra skudd til skudd. En våt lapp etterfulgt av en tørr er en vanlig metode. Med papirviklede kuler er situasjonen en annen (se artikkelen om papirviklede kuler).
Bruk av blåserør er en annen god metode. Et blåserør er en hylse som det er montert en gummislange på. Rett før du kamrer en ny patron så stikker du denne hylsa inn i kammeret, og blåser fra tre til fem dype drag inn i løpet. Pass på å ikke inhalere! Varmt, tørt vær, med lav luftfuktighet krever kanskje en ekstra blås. Fuktigheten fra pusten gjør at kruttslammet mykner. Du bør blåse rett før du kamrer for å holde fuktigheten i løpet konstant fra skudd til skudd. Dersom du blåser, for så å somle litt rundt på standplass, kan du risikere at slammet tørker inn igjen.
Nå skal du ha fått en del tips som kan hjelpe deg i gang, men dersom du ikke er fornøyd med presisjonen kan du gjøre følgende grep:
- Gå opp eller ned på kruttladningen (fra 0,5 til 2 grains om gangen)
- Skifte kruttgranulering (prøv først steget over)
- Skifte kulefett
- Endre komprimeringen
- Skifte pusse- eller blåserørtaktikk
- Skifte mellomladning
- Skifte tennhette