Forum
Marked
- Indonesisk kris (Java)
- Hirschfenger
- Låser til springfield
- Remington rolling block
- Låst wire kontra avtrekkerlås
- 32S&W revolver
- Original Tower, India pattern
Dagen i dag
10. februar 1763
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...
Dagen i går
9. februar 1861
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.
Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.
Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.
Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.
I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.
Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Del tre i artikkelserien om Jarmann-geværet tar for seg skyting med en svensk marinejarmann. Dette geværet er ett av 1000 geværer som ble levert til den svenske marinen, og er nokså likt det som ble levert til den norske hæren.
10,15 × 61 Jarmann repeterrifle - del 3
Lading av svartkruttpatroner – Del 2: Lading


Samling på 100 meter med .45-70 Gvt.

Grafisk illustrasjon av ladingen.

Luftlommer må ikke forekomme.

Tennhetteisetting med Lyman 310.

Fylling av semulegryn.
På forhånd må du finne ut hva den totale lengden på patronene dine skal være, hvor langt ned i hylsa kula skal settes og hvor mye plass kruttet og forladningene tar i hylsa. Dette må du gjøre for å finne ut om kombinasjonen av settedybde, krutt og mellomladninger ikke gir luftrom i patronen. Luft mellom kula og kruttet kan forårsake høyt trykk som i verste fall kan gi buling av kammeret, men du er også garantert ujevn ammunisjon dersom du lader med luft mellom krutt og kule. Eventuelt tomrom MÅ fylles med enten forladninger eller semulegryn. Dersom du har for mye krutt kan kruttet komprimeres (se under).
Steg 1: Sizing og utviding av hylsemunningen:
Sizing er som nevnt ikke nødvendig dersom hylsene kamrer greit, men om de er trange kan hylsene hals- eller helpresses i kalibreringsdien. Sizingen har to funksjoner: for det første presse ned hylsa slik at den passer i kammeret og for det andre redusere diameteren på hylsehalsen slik at det blir tilstrekkelig «neck tension» når kula settes i hylsa. Du bør lese instruksjonene som følger med die-settet ditt for å finne ut hvordan du stiller inn hel- eller halspressingsdien.
Steg 2: Utviding av hylsemunningen:
Dersom hylsemunningen er for trang for kula må den utvides i hylseutvidingsverktøyet (ekspander-dien), slik at kula og/eller hylsa ikke skades når kula settes i. Dette verktøyet lager en liten utviding i munningen på hylsa, slik at kulebasen kan entre hylsa uten at det skaves av bly, eller at hylsa presses i stykker.
Steg 3: Tennhetteisetting:
Det neste du gjør er å sette i tennhetta. Dette gjøres som regel med tennhetteisetteren på ladeverktøyet, men du kan også gjøre det uten verktøy: Sett tennhetta på et hardt underlag, sett hylsa over hetta, stikk en tredor inn i hylsa og bank forsiktig på doren med en gummihammer. Som nevnt over kan du legge et stykke avispapir mellom hylsebasen og tennhetta når du setter den i.
Steg 4: Kruttfylling:
Kruttet må enten måles eller veies før du fyller det i hylsa. Skal du være ekstra nøyaktig så veier du kruttet på en kruttvekt, men en tilfredsstillende metode er å måle opp ladningen med et kruttmål. Jeg foretrekker Lymans No. 55 kruttmål, og dette målet er presist innenfor +/- 0,25 grains. Konkurranseammunisjon blir kontrollveid etter oppmåling for å sikre at hver ladning veier akkurat like mye.
Steg 5: Komprimering av kruttet:
Dette steget er ikke nødvendig, men kan gjøre underverker for presisjonen fordi kruttet forbrenner bedre og renere. Det finnes flere metoder for å komprimere kruttet. Én metode er å tømme kruttet sakte gjennom et langt rør og opp i hylsa. Dette pakker kruttkornene godt. Et slikt rør følger ofte med kruttmål som er beregnet for svartkrutt, og lengden er som regel 24” (61 cm). Alternativt kan du bruke vibrasjonene fra en barbermaskin til å komprimere kruttet: Hold en hylse fylt med krutt inntil en vibrerende barbermaskin, og du vil se at kruttet pakker seg sammen i hylsa.
Kruttet kan også komprimeres mekanisk ved hjelp av en tapp du setter i ladepressa. Jeg bruker en komprimerings-die jeg har kjøpt fra Buffalo Arms. Dette er en plugg som er litt mindre enn hylsas innvendige diameter. Pluggen passer i en ekspanderings-die, og du kan justere hvor mye du vil komprimere kruttet. Best resultat blir det dersom du heller kruttet gjennom et rør først, og deretter komprimeres mekanisk.
Sveitserkrutt liker generelt ikke å bli komprimert mye. Jeg komprimerer min .45–70 Gvt.-ammunisjon 1,5–2 mm (sveitser 4), men har også fått gode resultater med komprimering opp til 4 mm. Jeg vet om skyttere som komprimerer så mye som 7–8 mm med krutt fra Wano. Igjen, her er det bare til å eksperimentere, og finne ut hva som fungerer for ditt våpen.
Steg 6: Forladninger:
Forladningene er kanskje det enkleste å lade. Bruker du pappforladninger så bare sett dem i hylsemunningen og press dem ned mot kruttet med en dor. Det er selvsagt mulig å lade flere forladninger over hverandre, for eksempel en kartongskive, en bivoksskive og en ny kartongskive. Kun fantasien setter grenser, men ofte holder det med én kartongskive. Dersom forladningen er hard lønner det seg å sette den i før eventuell mekanisk komprimering.
Steg 7: Sette i kula:
Det gjør ingenting om kula settes helt løst i hylsa uten at den blir presset fast. Mange toppskyttere sverger til den metoden. Jeg liker helst å presse fast hylsa ved hjelp av kuleisetter-dien siden ammunisjonen da blir lettere å håndtere og transportere. På kuler med smøreriller kan du bruke både rullekrymp og «taper crimp», men på papirviklede kuler bør du unngå rullekrympen fordi den kan rive opp papiret. Du må eksperimentere for å finne ut hvor mye du skal krympe fast kula – dette er også en faktor som har innvirkning på presisjonen.
Skyting!
Nå er du kommet så langt at du kan skyte. Tørrpuss løpet før skyting, og skyt det som kalles pusseskudd eller slamskudd – et skudd i vollen som har som oppgave å slamme til løpet.Når du skyter er det flere måter å kontrollere kruttslammet på. De mest vanlige er pussing mellom hvert skudd eller bruk av «blow tube» – også kalt «blåserør» eller «blåseslange». Når du skyter med kuler med smøreriller og pusser mellom skuddene skal ikke løpet pusses rent – du skal bare gjøre forholdene i løpet likt fra skudd til skudd. En våt lapp etterfulgt av en tørr er en vanlig metode. Med papirviklede kuler er situasjonen en annen (se artikkelen om papirviklede kuler).
Bruk av blåserør er en annen god metode. Et blåserør er en hylse som det er montert en gummislange på. Rett før du kamrer en ny patron så stikker du denne hylsa inn i kammeret, og blåser fra tre til fem dype drag inn i løpet. Pass på å ikke inhalere! Varmt, tørt vær, med lav luftfuktighet krever kanskje en ekstra blås. Fuktigheten fra pusten gjør at kruttslammet mykner. Du bør blåse rett før du kamrer for å holde fuktigheten i løpet konstant fra skudd til skudd. Dersom du blåser, for så å somle litt rundt på standplass, kan du risikere at slammet tørker inn igjen.
Nå skal du ha fått en del tips som kan hjelpe deg i gang, men dersom du ikke er fornøyd med presisjonen kan du gjøre følgende grep:
- Gå opp eller ned på kruttladningen (fra 0,5 til 2 grains om gangen)
- Skifte kruttgranulering (prøv først steget over)
- Skifte kulefett
- Endre komprimeringen
- Skifte pusse- eller blåserørtaktikk
- Skifte mellomladning
- Skifte tennhette