Forum

Marked


Dagen i dag

23. april 1716

Det andre slaget om Moss var et av de få større sammenstøtene under Karl 12s første felttog i Norge i... Les mer ...

Dagen i går

22. april 1893

Svartkruttet ble erstattet i Hærens riflepatroner


23. april 1716

Det andre slaget om Moss
Det andre slaget om Moss var et av de få større sammenstøtene under Karl 12s første felttog i Norge i 1716. Mellom 2 000 og 3 000 soldater deltok i det som ble et hardt og blodig slag. Den norske erobringen av Moss sluttførte strategien som gikk ut på å avskjære den svenske hæren på cirka 6 000 mann i og omkring Christiania.

Tapet av Moss tvang svenskene til å trekke seg ut av fra Christiania, en uke senere. 30 nordmenn og 100 svensker var blitt drept under de rasende kampene, og i tillegg var mange såret. Selv om svenskene hadde prestert et sterkt forsvar mot de norske soldatene, var hele garnisonen utslettet, med 100 døde og et stort antall tatt til fange. 43 offiserer og underoffiserer sammen med 468 menige, til sammen mellom 511 og 520 svensker var tatt til fange. Svenskene hadde nå i løpet av to slag om Moss mistet over tusen mann, de fleste tatt som fanger.

22. april 1893


Svartkruttet ble erstattet i Hærens riflepatroner
Svartkruttets tid i den norske Hærens riflepatroner var offisielt over da Forsvarsdepartementet på denne dag bestemte at Jarmann-patronene fra nå av skulle lades med røyksvakt ballistittkrutt.

På samme tid ble det bestemt at den papirviklede kulen skulle erstattes av en blykule med en 0.5 mm tykk forniklet stålmantel.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Hurtigskytende svartkruttvåpen

    • Hurtigskytende svartkruttvåpen

      Mange har sikkert sett på filmer fra den amerikanske borgerkrigen at det blir brukt såkalte Gatling-geværer eller tidlige maskingeværer. Gatling-geværer ble brukt ved noen få anledninger under borgerkrigen, men utbredt var de absolutt ikke. Oppfinneren var Richard Jordan Gatling. Han tok patent på Gatling-geværet i 1862. Denne artikkelen tar for seg hurtigskytende svartkruttvåpen!

    Noen tanker om valg av løp

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2001.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 9235

    Rifling

    M/1867 Remington.

    Skal du investere i en svartkruttrifle eller pistol kan det være lurt å tenke litt over hva du skal bruke rifla eller pistolen til. Vil du helst bruke rundkuler og fettlapp? Kanskje miniékuler? Begge deler kanskje? Kjøper du et tilfeldig svartkruttvåpen er det ikke så sikkert at det blir en suksess med både rundkuler og langkuler. Hemmeligheten til suksess ligger ofte inne i pipa, altså i det som kalles løpet.

    Forholdet mellom riflestigning, rifledybde og kaliber er en viktig faktor. Kunsten å rifle våpen har vært kjent i over 500 år, så det er ikke noen nymotens greie. Riflingen består av flere renner, eller rifler, som er skjært ut som en spiral inni løpet. Disse har som oppgave å få prosjektilet til å rotere i lufta for å gi en mer stabil flukt, og dermed gi bedre presisjon. Riflestigningen er kanskje den viktigste faktoren, men kanskje også den mest oversette med hensyn til valg av løp.

    Rifling

    Forskjellige typer rifling.

    Det finnes mange forskjellige typer rifling. Den vanligste typen er et rundt løp med firkantet rifleprofil. På munnladningsrifler med kvalitetsløp er ofte den firkantede profilen avrundet for å lette ladingen, og for å forhindre slitasje på fettlappen. En annen type rifling, som blant annet er kjent fra den norske 4 linjers kammerladeren, har løp som ikke er rundt, men sekskantet. Inne i løpet er sekskanten trukket som en spiral. Denne typen rifling kalles Withworth-rifling. Fordelen med slik rifling er blant annet at løpene er lette å pusse. De norske og svenske remingtongeværene har en slags Withworth-rifling der det i tillegg er skåret ut rifler med rund rifleprofil i vinklene på sekskanten.

    I gamle dager ble riflingen skåret ut på riflebenker, noe som kunne være en tidkrevende prosess (Se Langrifle-prosjektet). I dag er det få eller ingen av de masseproduserte svartkruttvåpnene som har skåret rifling. I stedet blir riflingen laget av en knapp som blir trukket gjennom løpet. Med en slik metode er det vanskelig å lage dyp rifling, og derfor har mange billige munnladningsrifler rifling som er altfor grunn.

    Først noen begrepsavklaringer

    Riflestigning: Riflestigningen er uttrykt i hvor mange omdreininger spiralen gjør på en gitt lengde. Den blir som oftest målt i tommer. 1:48" betyr at spiralen gjør en full omdreining på 48 tommer. Sagt på en annen måte; løpet må være 48" for at spiralen skal kunne gå rundt en hel gang.

    Rifledybde: Dybden på riflene. Se illustrasjon under.

    Rifling

    Riflediameter og rifledybde.

    Kaliber: Diameter over riflebommene. På norsk er denne som oftest gitt i mm, på engelsk og amerikansk i tommer. Eksempel: Kaliberet til en AG-3 heter på norsk 7,62 mm (patronen heter 7,62x51 NATO, 51 står for hylselengde i mm) mens den på amerikansk heter .308".

    Den generelle regelen er at rundkuler bør ha en slakk stigning for best presisjon, mens langkuler må ha kjapp. Bruker du en stigning som er midt i mellom så kan du bruke både rundkuler og langkuler. I tillegg kommer rifledybde og antall rifler inn som en faktor. Dype rifler er best for rundkuler med fettlapp, mens mer grunne rifler er en fordel for langkuler.

    Svartkruttpatronvåpen har ofte en kjapp riflestigning på for eksempel 1:18"-1:20". Dette gjelder de fleste Sharps- og Remington rolling block-replikaene i .45/70. .40/65 kaliberet er ofte enda kjappere med sin 1:16" stigning. Det er altså sånn at kaliberet og har noe å si for hvor kjapp eller treg stigningen bør være. Småkalibrede våpen bør ha kjappere stigning enn grovkalibrede. For å ta et eksempel fra den moderne våpenverdenen: .17 Remington har som standard 1:9" og .308 Win. 1:12".

    Det vil si at en rifle i kaliber .40 og en rifle i kaliber .58 har forskjellige standarder. Forvirret? Se listen litt lenger nede på siden.

    Eksempel: .50 kaliber munnladningsrifle

    La oss bruke en .50 kaliber munnladningsrifle som eksempel.

    .50 kaliber og rundkule med fettlapp:

    Som nevnt tidligere bør riflene være relativt dype for best resultat med rundkule. Grunnen til dette er at en bruker et stykke tøy mellom kula og løpet, og hvis riflingen skal kunne gripe tak i tøyet må riflene være dype. I en .50 kaliber er .010"-.018" passende rifledybde for skyting med rundkule.

    Riflestigningen bør ikke være kjappere enn 1:60" etter min mening. Favoritten min er 1:72". Denne stigningen går godt med flere tykkelser tøy og den går bra med forskjellige kruttvekter. «Ulempen», hvertfall er det en ulempe for noen, er at en må bruke ganske harde ladninger for best mulig resultat. 1:66" blir av mange regnet for å være optimalt.

    Også antallet rifler spiller inn. Rundkuleløp har ofte flere rifler, kanskje opp til 8, mens løp som er beregnet for langkuler har færre.

    .50 kaliber og langkule:

    Med langkule mener jeg et spissprosjektil som for eksempel miniékule, maxi-kule, Great Plains-kule, eller en annen vanlig langkule. Riflingen bør være litt grunnere om du velger langkule. .005"-.006" dyp er en god løsning. Med en såpass grunn rifling kan blyet i kula lett gripe fatt i riflene. Er riflingen for dyp er det fare for at kruttgassene vil blåse forbi kula på ei ut løpet.

    1:24"-1:28" riflestigning skal være beste for langkule. Med en slik stigning kan du få problemer med å treffe noe som helst med rundkule. Prøv med lave ladninger.

    .50 kaliber og både lang- og rundkule:

    Faktisk er de fleste italienske replika kaliber .50 munnladningsriflene en får tak i nå til dags laget for å kunne skytes med både lang og rund kule. Det man gjør da er å lage en kompromisstigning. Når man inngår et kompromiss må man både gi og ta, og dermed blir blir en ofte bare sånn halvveis fornøyd. Det er også min erfaring med dette kompromisset.

    1:48" er et kompromiss mellom det som er best med rundkule og det som er best med langkule. Skal du skyte rundkuler med denne løsningen må du ofte bruke lave ladninger og med langkuler ofte harde. Brødrene Hawken i St. Louis brukte ofte denne stigningen i sine Hawken-rifler, så den er absolutt historisk korrekt.

    Her er en veiledende tabell

    Kaliber

    Rundkulestigning

    Langkulestigning

    Kompromiss

    .36 1:48 1:16
    .40 1:48 1:16, 1:18
    .45< 1:60, 1:66 1:18, 1:20 1:48
    .50 1:66, 1:70, 1:72 1:24, 1:28 1:48
    .54 1:70, 1:77 1:28, 1:32, 1:38 1:56
    .58 1:70, 1:72, 1:83 1:32, 1:38, 1:48 * 1:60
    .60

    * = .58 kaliber riflede musketter har ofte en riflestigning på 1:66", 1:72" eller 1:78", det var de også ofte originalt. Grunnen til dette var at det skulle minske den horisontale avdriften på lange avstander. Likevel skyter de meget bra med miniékuler, men vær oppmerksom på at de kan være kresne med tanke på kruttladning. Se artikkelen om miniékule og riflemusketter.