Forum

Marked


Dagen i dag

18. februar 1814

Napoleon Bonaparte og det østerrikske imperiet under prinsen av Württemberg utkjempet slaget ved Montereau.... Les mer ...

Dagen i går

17. februar 1909

Geronimo døde


18. februar 1814

Slaget ved Montereau
Napoleon Bonaparte og det østerrikske imperiet under prinsen av Württemberg utkjempet slaget ved Montereau. Slaget sto i nærheten av Montereau-Fault-Yonne i Frankrike. Napoelon vant, etter at marskalk Claude Victor-Perrin kom sent inn med sine styrker og avgjorde slaget. Det vil si, Napoleon ble så rasende på Victor-Perrin på grunn av den sakte fremrykningen at han ved ankomsten ble erstattet av Étienne Maurice Gérard. De allierte mistet om lag 6 000 mann og 15 kanoner i slaget, mens Frankrike mistet 2 500 mann.

17. februar 1909


Geronimo døde
Apachekrigeren og medisinmannen Geronimo døde. Geronimo var opprinnelig fra chiricahuabanden bedonkohe og senere leder for den banden av chiricahuaer som ble kalt chokonen. Han var en nær samarbeidspartner med høvdingene Mangas Coloradas, Cochise og Juh.

Geronimo ble født i Arizona i juni 1829. Da han var 17 år ble han tatt opp som kriger. Sommeren 1858 ble vendepunktet i Geronimos liv. På denne tiden levde apachene i fred med mexicanerne, men en dag de fleste mennene var borte fra leiren, ble den angrepet av meksikanske styrker. Geronimos kone Alope og deres tre barn, samt Geronimos mor, ble mishandlet og drept av soldatene. Denne hendelsen forandret Geronimos liv, og var utspringet for et hat mot meksikanerne som skulle vare til hans død.

Omtrent på samme tidspunkt kom de første hvite amerikanerne til området. Apachene levde først i fred med de hvite, men ti år etter begynte de hvite virkelig å strømme inn i apachenes land, og denne gangen kom det også soldater. Etter kort tid ble apachene tvunget til å bo i karrige reservater. Geronimo og folket hans flyktet fra reservatet for første gang i 1876, og førte en blodig geriljakrig mot både amerikanere og mexicanere. Han overga seg i 1877, men flyktet igjen i 1878 og 1881. Etter flukten i 1881 var han på rømmen til 1884. Geronimo flyktet for siste gang i 1885. Da han ble tatt til fange sammen med folket sitt året etter ble de sendt til Florida som krigsfanger.

Geronimo og apachene ble holdt som krigsfanger i Florida frem til 1887 da de ble flyttet til Mount Vernon Barracks i Alabama hvor de måtte være frem til 1894, da de ble flyttet til Fort Sill i Oklahoma. I perioden og frem til sin død livnærte Geronimo seg som jordbruker, og tjente også litt på salg av hjemmelagde produkter, samt salg av signerte bilder av seg selv. Geronimo fikk aldri dra tilbake til området han vokste opp og han døde i Fort Sill i 1909.

Da Geronimo overga seg var det fortsatt apacher igjen i Sierra Madre-fjellene i Mexico. De fortsatte med plyndring og holdt seg så godt de kunne i skjul. Den norske oppdageren Helge Ingstad ledet en ekspedisjon for å finne Geronimos tapte stamme i Sierra Madre-fjellene i Mexico i 1937. Han fant mange spor etter dem, men han fant dem aldri. Senere har det vist seg at de ville apachene fulgte med ekspedisjonen, og på ett tidspunkt møtte de Ingstads gamle apachespeider Yanozah, som tidligere hadde vært kriger under Geronimo. De våget imidlertid ikke å gi seg til kjenne for Ingstad. Bildet fra 1886 viser Geronimo helt til høyre og en ung Yanozah helt til venstre.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kuler til 18 lødig kammerlader

    • Kuler til 18 lødig kammerlader

      Det er ikke alltid lett å skaffe seg kuler eller kuletang til 18 lødige kammerladere. Original ble det brukt tre typer kuler i kammerladeren: først rundkuler, deretter en tung spisskule med én rille, og til slutt en lettere spisskule med to riller. Denne artikkelen tar for seg de forskjellige kammerladerkulene.

    Noen tanker om valg av løp

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2001.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 10589
    Read article in English

    Rifling

    M/1867 Remington.

    Skal du investere i en svartkruttrifle eller pistol kan det være lurt å tenke litt over hva du skal bruke rifla eller pistolen til. Vil du helst bruke rundkuler og fettlapp? Kanskje miniékuler? Begge deler kanskje? Kjøper du et tilfeldig svartkruttvåpen er det ikke så sikkert at det blir en suksess med både rundkuler og langkuler. Hemmeligheten til suksess ligger ofte inne i pipa, altså i det som kalles løpet.

    Forholdet mellom riflestigning, rifledybde og kaliber er en viktig faktor. Kunsten å rifle våpen har vært kjent i over 500 år, så det er ikke noen nymotens greie. Riflingen består av flere renner, eller rifler, som er skjært ut som en spiral inni løpet. Disse har som oppgave å få prosjektilet til å rotere i lufta for å gi en mer stabil flukt, og dermed gi bedre presisjon. Riflestigningen er kanskje den viktigste faktoren, men kanskje også den mest oversette med hensyn til valg av løp.

    Rifling

    Forskjellige typer rifling.

    Det finnes mange forskjellige typer rifling. Den vanligste typen er et rundt løp med firkantet rifleprofil. På munnladningsrifler med kvalitetsløp er ofte den firkantede profilen avrundet for å lette ladingen, og for å forhindre slitasje på fettlappen. En annen type rifling, som blant annet er kjent fra den norske 4 linjers kammerladeren, har løp som ikke er rundt, men sekskantet. Inne i løpet er sekskanten trukket som en spiral. Denne typen rifling kalles Withworth-rifling. Fordelen med slik rifling er blant annet at løpene er lette å pusse. De norske og svenske remingtongeværene har en slags Withworth-rifling der det i tillegg er skåret ut rifler med rund rifleprofil i vinklene på sekskanten.

    I gamle dager ble riflingen skåret ut på riflebenker, noe som kunne være en tidkrevende prosess (Se Langrifle-prosjektet). I dag er det få eller ingen av de masseproduserte svartkruttvåpnene som har skåret rifling. I stedet blir riflingen laget av en knapp som blir trukket gjennom løpet. Med en slik metode er det vanskelig å lage dyp rifling, og derfor har mange billige munnladningsrifler rifling som er altfor grunn.

    Først noen begrepsavklaringer

    Riflestigning: Riflestigningen er uttrykt i hvor mange omdreininger spiralen gjør på en gitt lengde. Den blir som oftest målt i tommer. 1:48" betyr at spiralen gjør en full omdreining på 48 tommer. Sagt på en annen måte; løpet må være 48" for at spiralen skal kunne gå rundt en hel gang.

    Rifledybde: Dybden på riflene. Se illustrasjon under.

    Rifling

    Riflediameter og rifledybde.

    Kaliber: Diameter over riflebommene. På norsk er denne som oftest gitt i mm, på engelsk og amerikansk i tommer. Eksempel: Kaliberet til en AG-3 heter på norsk 7,62 mm (patronen heter 7,62x51 NATO, 51 står for hylselengde i mm) mens den på amerikansk heter .308".

    Den generelle regelen er at rundkuler bør ha en slakk stigning for best presisjon, mens langkuler må ha kjapp. Bruker du en stigning som er midt i mellom så kan du bruke både rundkuler og langkuler. I tillegg kommer rifledybde og antall rifler inn som en faktor. Dype rifler er best for rundkuler med fettlapp, mens mer grunne rifler er en fordel for langkuler.

    Svartkruttpatronvåpen har ofte en kjapp riflestigning på for eksempel 1:18"-1:20". Dette gjelder de fleste Sharps- og Remington rolling block-replikaene i .45/70. .40/65 kaliberet er ofte enda kjappere med sin 1:16" stigning. Det er altså sånn at kaliberet og har noe å si for hvor kjapp eller treg stigningen bør være. Småkalibrede våpen bør ha kjappere stigning enn grovkalibrede. For å ta et eksempel fra den moderne våpenverdenen: .17 Remington har som standard 1:9" og .308 Win. 1:12".

    Det vil si at en rifle i kaliber .40 og en rifle i kaliber .58 har forskjellige standarder. Forvirret? Se listen litt lenger nede på siden.

    Eksempel: .50 kaliber munnladningsrifle

    La oss bruke en .50 kaliber munnladningsrifle som eksempel.

    .50 kaliber og rundkule med fettlapp:

    Som nevnt tidligere bør riflene være relativt dype for best resultat med rundkule. Grunnen til dette er at en bruker et stykke tøy mellom kula og løpet, og hvis riflingen skal kunne gripe tak i tøyet må riflene være dype. I en .50 kaliber er .010"-.018" passende rifledybde for skyting med rundkule.

    Riflestigningen bør ikke være kjappere enn 1:60" etter min mening. Favoritten min er 1:72". Denne stigningen går godt med flere tykkelser tøy og den går bra med forskjellige kruttvekter. «Ulempen», hvertfall er det en ulempe for noen, er at en må bruke ganske harde ladninger for best mulig resultat. 1:66" blir av mange regnet for å være optimalt.

    Også antallet rifler spiller inn. Rundkuleløp har ofte flere rifler, kanskje opp til 8, mens løp som er beregnet for langkuler har færre.

    .50 kaliber og langkule:

    Med langkule mener jeg et spissprosjektil som for eksempel miniékule, maxi-kule, Great Plains-kule, eller en annen vanlig langkule. Riflingen bør være litt grunnere om du velger langkule. .005"-.006" dyp er en god løsning. Med en såpass grunn rifling kan blyet i kula lett gripe fatt i riflene. Er riflingen for dyp er det fare for at kruttgassene vil blåse forbi kula på ei ut løpet.

    1:24"-1:28" riflestigning skal være beste for langkule. Med en slik stigning kan du få problemer med å treffe noe som helst med rundkule. Prøv med lave ladninger.

    .50 kaliber og både lang- og rundkule:

    Faktisk er de fleste italienske replika kaliber .50 munnladningsriflene en får tak i nå til dags laget for å kunne skytes med både lang og rund kule. Det man gjør da er å lage en kompromisstigning. Når man inngår et kompromiss må man både gi og ta, og dermed blir blir en ofte bare sånn halvveis fornøyd. Det er også min erfaring med dette kompromisset.

    1:48" er et kompromiss mellom det som er best med rundkule og det som er best med langkule. Skal du skyte rundkuler med denne løsningen må du ofte bruke lave ladninger og med langkuler ofte harde. Brødrene Hawken i St. Louis brukte ofte denne stigningen i sine Hawken-rifler, så den er absolutt historisk korrekt.

    Her er en veiledende tabell

    Kaliber

    Rundkulestigning

    Langkulestigning

    Kompromiss

    .36 1:48 1:16
    .40 1:48 1:16, 1:18
    .45< 1:60, 1:66 1:18, 1:20 1:48
    .50 1:66, 1:70, 1:72 1:24, 1:28 1:48
    .54 1:70, 1:77 1:28, 1:32, 1:38 1:56
    .58 1:70, 1:72, 1:83 1:32, 1:38, 1:48 * 1:60
    .60

    * = .58 kaliber riflede musketter har ofte en riflestigning på 1:66", 1:72" eller 1:78", det var de også ofte originalt. Grunnen til dette var at det skulle minske den horisontale avdriften på lange avstander. Likevel skyter de meget bra med miniékuler, men vær oppmerksom på at de kan være kresne med tanke på kruttladning. Se artikkelen om miniékule og riflemusketter.