Forum

Marked


Dagen i dag

10. februar 1763

Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...

Dagen i går

9. februar 1861

Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president


10. februar 1763

Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.

Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.

Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.

9. februar 1861


Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.

Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.

I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.

Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Flintlåsens forskjellige deler

    • Flintlåsens forskjellige deler

      Skyter du med flintlås? Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene i en flintlås. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og låsen er en typisk muskettlås.

    Noen tanker om valg av løp

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 2001.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 16015
    Read article in English

    Rifling

    M/1867 Remington.

    Skal du investere i en svartkruttrifle eller pistol kan det være lurt å tenke litt over hva du skal bruke rifla eller pistolen til. Vil du helst bruke rundkuler og fettlapp? Kanskje miniékuler? Begge deler kanskje? Kjøper du et tilfeldig svartkruttvåpen er det ikke så sikkert at det blir en suksess med både rundkuler og langkuler. Hemmeligheten til suksess ligger ofte inne i pipa, altså i det som kalles løpet.

    Forholdet mellom riflestigning, rifledybde og kaliber er en viktig faktor. Kunsten å rifle våpen har vært kjent i over 500 år, så det er ikke noen nymotens greie. Riflingen består av flere renner, eller rifler, som er skjært ut som en spiral inni løpet. Disse har som oppgave å få prosjektilet til å rotere i lufta for å gi en mer stabil flukt, og dermed gi bedre presisjon. Riflestigningen er kanskje den viktigste faktoren, men kanskje også den mest oversette med hensyn til valg av løp.

    Rifling

    Forskjellige typer rifling.

    Det finnes mange forskjellige typer rifling. Den vanligste typen er et rundt løp med firkantet rifleprofil. På munnladningsrifler med kvalitetsløp er ofte den firkantede profilen avrundet for å lette ladingen, og for å forhindre slitasje på fettlappen. En annen type rifling, som blant annet er kjent fra den norske 4 linjers kammerladeren, har løp som ikke er rundt, men sekskantet. Inne i løpet er sekskanten trukket som en spiral. Denne typen rifling kalles Withworth-rifling. Fordelen med slik rifling er blant annet at løpene er lette å pusse. De norske og svenske remingtongeværene har en slags Withworth-rifling der det i tillegg er skåret ut rifler med rund rifleprofil i vinklene på sekskanten.

    I gamle dager ble riflingen skåret ut på riflebenker, noe som kunne være en tidkrevende prosess (Se Langrifle-prosjektet). I dag er det få eller ingen av de masseproduserte svartkruttvåpnene som har skåret rifling. I stedet blir riflingen laget av en knapp som blir trukket gjennom løpet. Med en slik metode er det vanskelig å lage dyp rifling, og derfor har mange billige munnladningsrifler rifling som er altfor grunn.

    Først noen begrepsavklaringer

    Riflestigning: Riflestigningen er uttrykt i hvor mange omdreininger spiralen gjør på en gitt lengde. Den blir som oftest målt i tommer. 1:48" betyr at spiralen gjør en full omdreining på 48 tommer. Sagt på en annen måte; løpet må være 48" for at spiralen skal kunne gå rundt en hel gang.

    Rifledybde: Dybden på riflene. Se illustrasjon under.

    Rifling

    Riflediameter og rifledybde.

    Kaliber: Diameter over riflebommene. På norsk er denne som oftest gitt i mm, på engelsk og amerikansk i tommer. Eksempel: Kaliberet til en AG-3 heter på norsk 7,62 mm (patronen heter 7,62x51 NATO, 51 står for hylselengde i mm) mens den på amerikansk heter .308".

    Den generelle regelen er at rundkuler bør ha en slakk stigning for best presisjon, mens langkuler må ha kjapp. Bruker du en stigning som er midt i mellom så kan du bruke både rundkuler og langkuler. I tillegg kommer rifledybde og antall rifler inn som en faktor. Dype rifler er best for rundkuler med fettlapp, mens mer grunne rifler er en fordel for langkuler.

    Svartkruttpatronvåpen har ofte en kjapp riflestigning på for eksempel 1:18"-1:20". Dette gjelder de fleste Sharps- og Remington rolling block-replikaene i .45/70. .40/65 kaliberet er ofte enda kjappere med sin 1:16" stigning. Det er altså sånn at kaliberet og har noe å si for hvor kjapp eller treg stigningen bør være. Småkalibrede våpen bør ha kjappere stigning enn grovkalibrede. For å ta et eksempel fra den moderne våpenverdenen: .17 Remington har som standard 1:9" og .308 Win. 1:12".

    Det vil si at en rifle i kaliber .40 og en rifle i kaliber .58 har forskjellige standarder. Forvirret? Se listen litt lenger nede på siden.

    Eksempel: .50 kaliber munnladningsrifle

    La oss bruke en .50 kaliber munnladningsrifle som eksempel.

    .50 kaliber og rundkule med fettlapp:

    Som nevnt tidligere bør riflene være relativt dype for best resultat med rundkule. Grunnen til dette er at en bruker et stykke tøy mellom kula og løpet, og hvis riflingen skal kunne gripe tak i tøyet må riflene være dype. I en .50 kaliber er .010"-.018" passende rifledybde for skyting med rundkule.

    Riflestigningen bør ikke være kjappere enn 1:60" etter min mening. Favoritten min er 1:72". Denne stigningen går godt med flere tykkelser tøy og den går bra med forskjellige kruttvekter. «Ulempen», hvertfall er det en ulempe for noen, er at en må bruke ganske harde ladninger for best mulig resultat. 1:66" blir av mange regnet for å være optimalt.

    Også antallet rifler spiller inn. Rundkuleløp har ofte flere rifler, kanskje opp til 8, mens løp som er beregnet for langkuler har færre.

    .50 kaliber og langkule:

    Med langkule mener jeg et spissprosjektil som for eksempel miniékule, maxi-kule, Great Plains-kule, eller en annen vanlig langkule. Riflingen bør være litt grunnere om du velger langkule. .005"-.006" dyp er en god løsning. Med en såpass grunn rifling kan blyet i kula lett gripe fatt i riflene. Er riflingen for dyp er det fare for at kruttgassene vil blåse forbi kula på ei ut løpet.

    1:24"-1:28" riflestigning skal være beste for langkule. Med en slik stigning kan du få problemer med å treffe noe som helst med rundkule. Prøv med lave ladninger.

    .50 kaliber og både lang- og rundkule:

    Faktisk er de fleste italienske replika kaliber .50 munnladningsriflene en får tak i nå til dags laget for å kunne skytes med både lang og rund kule. Det man gjør da er å lage en kompromisstigning. Når man inngår et kompromiss må man både gi og ta, og dermed blir blir en ofte bare sånn halvveis fornøyd. Det er også min erfaring med dette kompromisset.

    1:48" er et kompromiss mellom det som er best med rundkule og det som er best med langkule. Skal du skyte rundkuler med denne løsningen må du ofte bruke lave ladninger og med langkuler ofte harde. Brødrene Hawken i St. Louis brukte ofte denne stigningen i sine Hawken-rifler, så den er absolutt historisk korrekt.

    Her er en veiledende tabell

    Kaliber

    Rundkulestigning

    Langkulestigning

    Kompromiss

    .36 1:48 1:16
    .40 1:48 1:16, 1:18
    .45< 1:60, 1:66 1:18, 1:20 1:48
    .50 1:66, 1:70, 1:72 1:24, 1:28 1:48
    .54 1:70, 1:77 1:28, 1:32, 1:38 1:56
    .58 1:70, 1:72, 1:83 1:32, 1:38, 1:48 * 1:60
    .60

    * = .58 kaliber riflede musketter har ofte en riflestigning på 1:66", 1:72" eller 1:78", det var de også ofte originalt. Grunnen til dette var at det skulle minske den horisontale avdriften på lange avstander. Likevel skyter de meget bra med miniékuler, men vær oppmerksom på at de kan være kresne med tanke på kruttladning. Se artikkelen om miniékule og riflemusketter.