Forum

Marked


Dagen i dag

29. mars 1716

Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig.... Les mer ...

Dagen i går

28. mars 1881

Jarmann-geværet ble approbert


29. mars 1716

Slaget på Norderhov
Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig. Slaget sto mellom dansk-norske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Utfallet var imidlertid svært viktig for svenskenes nederlag to år senere.

I 3-tiden om morgenen satte de dansk-norske styrkene inn et overraskende motangrep på den sovende svenske bakholdsstyrken som hadde inntatt prestegården ved Norderhov. Flere skal ha blitt hugget ned øyeblikkelig, og oberst Axel Löwen ble tatt til fange. Hvor mange liv som egentlig gikk tapt i trefningen er usikkert, men begge sider hadde tap. Forskjellige kilder antyder svenskenes tap til mellom 30 og 250 mann, mens mellom 120 og 170 mann skal ha blitt tatt til fange. Mange skal imidlertid også ha klart å flykte, deriblant en svensk kaptein og 25-75 mann som skal ha gått seg bort og havnet i Vikersund hvor de overga seg. Falne soldater fra begge nasjoner ble begravet i en fellesgrav på kirkegården ved Norderhov kirke.

28. mars 1881


Jarmann-geværet ble approbert
H.K.H. Kronprinsen bestemte at Jarmann-geværet med fast magasin skulle antas for bruk i det norske infanteriet. Det skulle derimot gå lang tid før modellgeværene ble approbert, dette skjedde ikke før 8. april 1884.

Jarmanns gevær var opprinnelig et enkeltskuddsgevær, og dette geværet ble utlevert til tropper for utprøving allerede fra 1878. Modellbetegnelsene som vanligvis blir brukt kan virke noe forvirrende. Jarmanngeværet med fast rørmagasin under forskjeftet ble egentlig approbert i 1881, men det var først med en approbasjon i 1884 at det formelle grunnlaget for geværets modellbetegnelse ble lagt. Den første modellen kalles derfor M/1884. M/1884 ble forbedret av en approbasjon i 1887 der ca. 15 mindre endringer ble gjort på geværet, og det kan derfor være grunnlag for en M/1887. Andre mindre endringer ble approbert i 1888, 1889 og 1890.

Geværet kan brukes både som enkeltskudds- og repetergevær. Bruksmåten kan reguleres ved hjelp av en omstiller på låskassens venstre side. Flerskuddsmekanismen fungerer på følgende måte: en spiralfjær sørger for å dytte patronene bakover i rørmagasinet. Når sluttstykket føres i bakre stilling trekkes den skutte patronen ut av kammeret og kastes ut. På samme tid senkes patronheisen, og en ny patron presses ut på heisen. Når sluttstykket føres fremover heises patronen opp og når støtbunnen treffer patronen i bakkant føres patronen inn i kammeret.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • gianluca1962

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    Kaldpressing av kuler

  • Kaldpressing av kuler

    De fleste svartkruttskyttere støper sine egne kuler. En annen metode er å kaldpresse dem. Ulempen med denne metoden er at kaldpressingsutstyret er dyrt, men som denne artikkelen viser er det relativt enkelt å lage ditt eget utstyr for kaldpressing av kuler.

Noen tanker om valg av løp

Kategori: Munnladning
Publisert: 2001.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 10703
Read article in English

Rifling

M/1867 Remington.

Skal du investere i en svartkruttrifle eller pistol kan det være lurt å tenke litt over hva du skal bruke rifla eller pistolen til. Vil du helst bruke rundkuler og fettlapp? Kanskje miniékuler? Begge deler kanskje? Kjøper du et tilfeldig svartkruttvåpen er det ikke så sikkert at det blir en suksess med både rundkuler og langkuler. Hemmeligheten til suksess ligger ofte inne i pipa, altså i det som kalles løpet.

Forholdet mellom riflestigning, rifledybde og kaliber er en viktig faktor. Kunsten å rifle våpen har vært kjent i over 500 år, så det er ikke noen nymotens greie. Riflingen består av flere renner, eller rifler, som er skjært ut som en spiral inni løpet. Disse har som oppgave å få prosjektilet til å rotere i lufta for å gi en mer stabil flukt, og dermed gi bedre presisjon. Riflestigningen er kanskje den viktigste faktoren, men kanskje også den mest oversette med hensyn til valg av løp.

Rifling

Forskjellige typer rifling.

Det finnes mange forskjellige typer rifling. Den vanligste typen er et rundt løp med firkantet rifleprofil. På munnladningsrifler med kvalitetsløp er ofte den firkantede profilen avrundet for å lette ladingen, og for å forhindre slitasje på fettlappen. En annen type rifling, som blant annet er kjent fra den norske 4 linjers kammerladeren, har løp som ikke er rundt, men sekskantet. Inne i løpet er sekskanten trukket som en spiral. Denne typen rifling kalles Withworth-rifling. Fordelen med slik rifling er blant annet at løpene er lette å pusse. De norske og svenske remingtongeværene har en slags Withworth-rifling der det i tillegg er skåret ut rifler med rund rifleprofil i vinklene på sekskanten.

I gamle dager ble riflingen skåret ut på riflebenker, noe som kunne være en tidkrevende prosess (Se Langrifle-prosjektet). I dag er det få eller ingen av de masseproduserte svartkruttvåpnene som har skåret rifling. I stedet blir riflingen laget av en knapp som blir trukket gjennom løpet. Med en slik metode er det vanskelig å lage dyp rifling, og derfor har mange billige munnladningsrifler rifling som er altfor grunn.

Først noen begrepsavklaringer

Riflestigning: Riflestigningen er uttrykt i hvor mange omdreininger spiralen gjør på en gitt lengde. Den blir som oftest målt i tommer. 1:48" betyr at spiralen gjør en full omdreining på 48 tommer. Sagt på en annen måte; løpet må være 48" for at spiralen skal kunne gå rundt en hel gang.

Rifledybde: Dybden på riflene. Se illustrasjon under.

Rifling

Riflediameter og rifledybde.

Kaliber: Diameter over riflebommene. På norsk er denne som oftest gitt i mm, på engelsk og amerikansk i tommer. Eksempel: Kaliberet til en AG-3 heter på norsk 7,62 mm (patronen heter 7,62x51 NATO, 51 står for hylselengde i mm) mens den på amerikansk heter .308".

Den generelle regelen er at rundkuler bør ha en slakk stigning for best presisjon, mens langkuler må ha kjapp. Bruker du en stigning som er midt i mellom så kan du bruke både rundkuler og langkuler. I tillegg kommer rifledybde og antall rifler inn som en faktor. Dype rifler er best for rundkuler med fettlapp, mens mer grunne rifler er en fordel for langkuler.

Svartkruttpatronvåpen har ofte en kjapp riflestigning på for eksempel 1:18"-1:20". Dette gjelder de fleste Sharps- og Remington rolling block-replikaene i .45/70. .40/65 kaliberet er ofte enda kjappere med sin 1:16" stigning. Det er altså sånn at kaliberet og har noe å si for hvor kjapp eller treg stigningen bør være. Småkalibrede våpen bør ha kjappere stigning enn grovkalibrede. For å ta et eksempel fra den moderne våpenverdenen: .17 Remington har som standard 1:9" og .308 Win. 1:12".

Det vil si at en rifle i kaliber .40 og en rifle i kaliber .58 har forskjellige standarder. Forvirret? Se listen litt lenger nede på siden.

Eksempel: .50 kaliber munnladningsrifle

La oss bruke en .50 kaliber munnladningsrifle som eksempel.

.50 kaliber og rundkule med fettlapp:

Som nevnt tidligere bør riflene være relativt dype for best resultat med rundkule. Grunnen til dette er at en bruker et stykke tøy mellom kula og løpet, og hvis riflingen skal kunne gripe tak i tøyet må riflene være dype. I en .50 kaliber er .010"-.018" passende rifledybde for skyting med rundkule.

Riflestigningen bør ikke være kjappere enn 1:60" etter min mening. Favoritten min er 1:72". Denne stigningen går godt med flere tykkelser tøy og den går bra med forskjellige kruttvekter. «Ulempen», hvertfall er det en ulempe for noen, er at en må bruke ganske harde ladninger for best mulig resultat. 1:66" blir av mange regnet for å være optimalt.

Også antallet rifler spiller inn. Rundkuleløp har ofte flere rifler, kanskje opp til 8, mens løp som er beregnet for langkuler har færre.

.50 kaliber og langkule:

Med langkule mener jeg et spissprosjektil som for eksempel miniékule, maxi-kule, Great Plains-kule, eller en annen vanlig langkule. Riflingen bør være litt grunnere om du velger langkule. .005"-.006" dyp er en god løsning. Med en såpass grunn rifling kan blyet i kula lett gripe fatt i riflene. Er riflingen for dyp er det fare for at kruttgassene vil blåse forbi kula på ei ut løpet.

1:24"-1:28" riflestigning skal være beste for langkule. Med en slik stigning kan du få problemer med å treffe noe som helst med rundkule. Prøv med lave ladninger.

.50 kaliber og både lang- og rundkule:

Faktisk er de fleste italienske replika kaliber .50 munnladningsriflene en får tak i nå til dags laget for å kunne skytes med både lang og rund kule. Det man gjør da er å lage en kompromisstigning. Når man inngår et kompromiss må man både gi og ta, og dermed blir blir en ofte bare sånn halvveis fornøyd. Det er også min erfaring med dette kompromisset.

1:48" er et kompromiss mellom det som er best med rundkule og det som er best med langkule. Skal du skyte rundkuler med denne løsningen må du ofte bruke lave ladninger og med langkuler ofte harde. Brødrene Hawken i St. Louis brukte ofte denne stigningen i sine Hawken-rifler, så den er absolutt historisk korrekt.

Her er en veiledende tabell

Kaliber

Rundkulestigning

Langkulestigning

Kompromiss

.36 1:48 1:16
.40 1:48 1:16, 1:18
.45< 1:60, 1:66 1:18, 1:20 1:48
.50 1:66, 1:70, 1:72 1:24, 1:28 1:48
.54 1:70, 1:77 1:28, 1:32, 1:38 1:56
.58 1:70, 1:72, 1:83 1:32, 1:38, 1:48 * 1:60
.60

* = .58 kaliber riflede musketter har ofte en riflestigning på 1:66", 1:72" eller 1:78", det var de også ofte originalt. Grunnen til dette var at det skulle minske den horisontale avdriften på lange avstander. Likevel skyter de meget bra med miniékuler, men vær oppmerksom på at de kan være kresne med tanke på kruttladning. Se artikkelen om miniékule og riflemusketter.