Forum
Marked
- Wanted!!
- Salutt kanon .50
- Antikk 1873 Winchester, magasinfjær og tilbringer
- Nedrebånd til 4" Kavalerikarabin M/1865
- Hærmuseets årbøker
- Dansk modell 1841 Løbnitz kammerladerpistol i kaliber 23 lødig (15,5 mm) ØNSKES KJØPT
- Ønskes kjøpt: Colt 1877 Lightning deler
Dagen i dag
6. desember 1833
Sørstatsoffiseren John S. Mosby ble født. Mosby praktiserte som advokat før krigen, og selv om han var... Les mer ...
Dagen i går
5. desember 1839
George Armstrong Custer ble født
John Singleton Mosby ble født
Sørstatsoffiseren John S. Mosby ble født. Mosby praktiserte som advokat før krigen, og selv om han var motstander av at sørstatene skulle tre ut av unionen meldte han han seg inn den konføderte hæren der han som 28-åring ble innrullert som mening i Washington Mounted Rifles. Han steg raskt i gradene og ble etter hvert leder av partisanavdelingen Mosby's Rangers.
Han er kjent for å ha ledet 29 menn i et dristig raid langt bak nordstatslinjene i mars 1863 der hans menn tok til fange tre nordstatsoffiserer, blant annet brigadegeneral Edwin H. Stoughton, 30 menige og 58 hester – uten at et skudd ble avfyrt.
Mosby skrev i memoarene sine at han overrasket Stoughton i senga og vekket ham med et «klaps på den bare ryggen hans». Den indignerte og søvndrukne generalen spurte hva dette skulle bety, hvorpå Mosby spurte om han noen gang hadde hørt om «Mosby». Generalen svarte: «Ja, har du fakket ham?» «Jeg er Mosby» svarte sørstatsrangeren foran den sjokkerte generalen.
Da krigen var over nektet Mosby å overgi seg og holdt ut i to måneder til før han ble benådet av general Ulysses S. Grant. Etter krigen fortsatte han som advokat, og ble også valgkampleder for general Grant som senere ble president. At han menget seg med det mange i sør så på som fienden gjorde ham upopulær i hjemstaten Virginia.
Mosby døde 30. mai 1916, 82 år gammel.
George Armstrong Custer ble født
Den amerikanske kavalerioffiseren George Armstrong Custer ble født. Custer var general i den amerikanske borgerkrigen og oberstløytnant i de påfølgende indianerkrigene.
Custer var utdannet ved West Point, hvor han ble uteksaminert i 1861 som dårligst i klassen, rett etter at borgerkrigen brøt ut. Han avanserte raskt, og fikk tilnavnet «guttegeneralen» da han ble general allerede 23 år gammel. Han var en fargerik og pågående militær leder gjennom flere av slagene under borgenkrigen. Han var kjent for sitt mot, og tidvis dumdristighet, da han i front ledet sine menn og nærmest hev dem inn i kamp. Custer gikk tilbake til sin gamle grad av oberstløytnant da borgerkrigen var over.
36 år gamle Custer og flere kompanier av US 7th Cavalry ble utslettet av en sammensatt indiansk styrke, ledet av Crazy Horse og Sitting Bull under slaget ved Little Bighorn i juni 1876.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Lading av svartkruttpatroner kan nesten ikke sammenlignes med ladning av moderne ammunisjon. Mye er det samme, men mye er også ulikt. En svartkruttpatron inneholder i sin enkleste form hylse, tennhette, krutt, mellomladning og kule. Denne artikkelen vil ta en kikk på lading av riflepatroner ladet med svartkrutt og blykuler til riflepatroner.
Lading av svartkruttpatroner – Del 1: Utstyr
Laging av egne blyhagl
Fra og med 1. januar 2005 er det slutt på all bruk av blyhagl. Forbudet mot blyhagl på skytebaner har vært gjeldende fra 1. juli 2002, men Norsk Svartkruttunion har sammen med Scandinavian Western Shooters hatt dispensasjon fra forbudet. Det jobbes med å opprettholde denne dispensasjonen også etter 1.1. 2005, men prisen på blyhagl kommer ganske sikkert til å stige kraftig, parallelt med at tilgangen garantert blir dårligere. Løsningen kan bli å lage haglene selv, enten av bly eller vismut.
Tradisjonelt har blyhagl vært laget i høye hagltårn. Haglmakerene smeltet blyet oppe i tårnet og helte det gjennom en sil. Blydråpene ble omgjort til relativt runde hagl i lufta på grunn av overflatespenningen. Nede på bakken traff de en balje med vann som gjorde at haglene ble tilstrekkelig nedkjølt.
Shotmakeren
Fra USA har det vært kjent ganske lenge at det finnes en såkalt «shotmaker» eller «haglmaker». Den går under det ubeskjedne navnet «Littleton's Incredible Shotmaker», og er oppkalt etter oppfinneren Jerry Littleton fra Oroville, California. Littleton selv har lagt ned butikken og solgt rettighetene til brødrene Michael og Alan Burgess fra Moses Lake, Washington. Disse to har forbedret maskinen en del, og de selger en mer brukervennlig «Shotmaker».
Haglmaskinen er forklart på en enkel måte en gryte som er montert på et kokeplateelement, som i sin tur er innebygget i en metallkasse. Blyet legges i gryta oppå kassen der det smelter. Metallkassen heller nedover med ca. 30 graders vinkel slik at blyet renner ned i sju dyser som blyet begynner å dryppe fra når det er varmt nok. Fra dysene drypper blyet ned på en rampe, og ned i en kjølevæske. Dysene består av sju bolter som er boret hule på langs, nesten gjennom hele bolten. Et lite dysehull blir boret med 90 graders vinkel i hodet på mutteren. Åpningen i dysene er ikke større enn tykkelsen på en knappenål for hagl nr. 6. Dysene er utskiftbare og kan fåes i størrelser fra US nr. 6 til 9.Fordelen med «Shotmakeren» er at den også kan lage hagl av vismut, som per i dag er et av de få brukbare blyhaglsubstituttene i våpen som ikke er godkjent for stålhagl. Jeg bestilte en haglmaker fra Burgess Bullets som firmaet til Burgess-brødrene heter. Maskineriet er relativt kostbart, og prisen er 375 US dollar, eller rundt 2600 kroner, med dollarkursen som var i 2003. På den annen side så spytter den ut opp til 20-25 kg hagl i timen! Jeg kjøpte en «Model 65 Shotmaker» som har én smeltegryte og sju dyser. Storebroren «Model 135» er en dobbel versjon av «Model 65» med to smeltegryter. Denne koster 750 dollar.
Forberedelser i forkant
Haglene må kjøles ned i en kjølevæske for at de skal beholde den runde formen de får når de triller av rampen. Vann blir for tyntflytende, men det finnes mange andre alternativer. Burgess-brødrene anbefaler i hovedsak fire forskjellige væsker: såpevann, bremsevæske, hydraulikkolje eller en blanding av vannløselig olje og vann. DOT 3 bremsevæske skal visstnok være idiotsikkert. For at kjølevæsken skal kunne brukes flere ganger er det lurt å bruke to beholdere når haglene lages. Den minste av dem, som bør være i metall, inneholder kjølevæsken. Denne settes oppi en større beholder som samler opp kjølevæsken etter hvert som metallbeholderen fylles opp med hagl.
«Shotmakeren» må stilles inn på en slik måte at haglene ikke får en fallhøyde som overstiger 6 mm. Faller blydråpene lenger enn 6 mm kan man risikere at haglene blir flate. Rampen på «Shotmakeren» må poleres med fint sandpapir og må med jevne mellomrom gnis inn med kleberstein for at blyet ikke skal klebe seg fast.
Som råstoff til hagl er ikke reint bly egnet. Hagl av reint bly blir altfor mykt, og vil deformeres under avfyringen. Haglene lages derimot av en legering som er velkjent for de fleste, nemlig hjulvekter eller hjullodd. Disse består av en litt hardere legering, og inneholder i tillegg til bly litt tinn og antimon. Dysene blyet skal gjennom er uhyre små og derfor må blyet renses før det kan brukes i maskinen, slik at ikke dysene tettes med slagg. Dette er ikke noen heksekunst, det eneste jeg har gjort er å smelte hjulvektene i en vanlig smeltegryte, skumme av urenhetene og helle det rene blyet oppi barreformer. Til nå har jeg ikke opplevd tette dyser.
Produksjon av blyhagl
Når maskinen er stilt inn korrekt over kjølevæsken så er det bare å skru maskinen på og legge oppi noen barrer med bly. Etter 10-15 minutter begynner blyet å smelte, og kort tid etter dette begynner de første blydråpene å dryppe ut av dysene. Det tar ikke mange minuttene før maskinene er tom for bly, og den må hele tiden etterfylles med blybarrer.
Haglene skylles til slutt i såpevann for å få bort eventuelle oljerester fra kjølevæsken. Både størrelse og rundhet på haglene er imponerende jevn, og haglene burde være mer enn gode nok for de fleste skyttere. For å få dem helt perfekte går det an å tromle dem, gjerne med grafittpulver som også fabrikkhagl er tromlet med, slik at de ikke klumper seg i eksempelvis ladepresser.
Jeg har ikke prøvd haglene i munnlader enda, men i min Husqvarna modell 20 hanehagle i kaliber 16 var det ikke tegn til annerledes samlinger sammenlignet med bruk av fabrikkhagl. Med 55 grains FFFg og haglladninger fra 27 til 32 gram var resultatene over all forventning. 120 fot høye hagltårn ser ikke ut til å være en nødvendighet når man har tilgang på en «Shotmaker». Nå gjenstår det bare å finne en billig vismutkilde sånn at jeg kan lage meg hagl som er lovlige på jakt også etter 1. januar 2005.
Du kan bestille «Littleton's Incredible Shotmaker» på hjemmesidene til Burgess Bullets.