Forum
Marked
- Diesett 25-20 WCF
- Kongsberg kammerlader 1854 med bajonett
- .44 Ruassian die-sett
- Sabelbajonett M1867 med balg
- Våpenjournalen - Våpen
- Husqvarna mod 33
- Nydelig 12mm pinfire revolver i kasse
Dagen i dag
5. oktober 1877
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet... Les mer ...
Dagen i går
4. oktober 1777
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Høvding Joseph overga seg til general Miles
Nez Perce-høvdingen Joseph overga seg og sitt folk til general Nelson A. Miles. Indianerne hadde flyktet over 1880 km gjennom Idaho, Yellowstone Park og Montana med den amerikanske i hælene etter at en gruppe unge Nez Perce-krigere angrep og drepte en gruppe hvite bosettere tidlig i 1877. Dette hendte mens resten av stammen var i ferd med å bli flyttet til et annet reservat. I frykt for reaksjoner fra hæren bestemte nez percene seg for å ta opp kampen. Etter å ha blitt avvist av crow-indianerne, bestemte de seg for å krysse grensen til Canada og søke tilflukt hos sioux-høvdingen Sitting Bull som hadde flyktet til Canada etter slaget ved Little Big Horn året før.
Under flukten utkjempet de 18 trefninger mot hæren, hvorav minst fire blir regnet for store. De måtte derimot gi tapt i slaget ved Bear Paw – kun seks mil fra den canadiske grensen.
Feilslått amerikansk angrep på Germantown
Slaget ved Germantown var et slag i den amerikanske uavhengighetskrigen som ble utkjempet i dagens Philadelphia.
Etter at Charles Cornwallis okkuperte Philadelphia 26. september 1777, angrep George Washington William Howes garnison på 9000 menn i Germantown, 8 km nord for Philadelphia.
Washingtons plan var å foreta et samtidig angrep på britene med fire kolonner fra forskjellige retninger i løpet av natten. Målet var å omringe de britiske styrkene. På grunn av dårlig synkronisering og for få ressurser, slo Washingtons plan feil, og han ble tvunget til å trekke seg tilbake til Whitemarsh med britene i hælene.
Amerikanernes tapstall var på 152 døde, 521 sårede mens 400 ble tatt til fange. De britiske tapstallene var 71 døde, 450 sårede og 14 savnede.
Chat
Offline
Ingen påloggede.
(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)
Uthevet artikkel
Denne artikkelen er fortsettelsen på «Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1». Mens den første artikkelen tok for seg historien bak tar den praktiske bruken. Du får vite mer om kuler, hylser og hva som må til for at du skal få en Martini-Henry rifle til å fungere på skytebanen.
Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2
Laging av egne blyhagl
Fra og med 1. januar 2005 er det slutt på all bruk av blyhagl. Forbudet mot blyhagl på skytebaner har vært gjeldende fra 1. juli 2002, men Norsk Svartkruttunion har sammen med Scandinavian Western Shooters hatt dispensasjon fra forbudet. Det jobbes med å opprettholde denne dispensasjonen også etter 1.1. 2005, men prisen på blyhagl kommer ganske sikkert til å stige kraftig, parallelt med at tilgangen garantert blir dårligere. Løsningen kan bli å lage haglene selv, enten av bly eller vismut.
Tradisjonelt har blyhagl vært laget i høye hagltårn. Haglmakerene smeltet blyet oppe i tårnet og helte det gjennom en sil. Blydråpene ble omgjort til relativt runde hagl i lufta på grunn av overflatespenningen. Nede på bakken traff de en balje med vann som gjorde at haglene ble tilstrekkelig nedkjølt.
Shotmakeren
Fra USA har det vært kjent ganske lenge at det finnes en såkalt «shotmaker» eller «haglmaker». Den går under det ubeskjedne navnet «Littleton's Incredible Shotmaker», og er oppkalt etter oppfinneren Jerry Littleton fra Oroville, California. Littleton selv har lagt ned butikken og solgt rettighetene til brødrene Michael og Alan Burgess fra Moses Lake, Washington. Disse to har forbedret maskinen en del, og de selger en mer brukervennlig «Shotmaker».
Haglmaskinen er forklart på en enkel måte en gryte som er montert på et kokeplateelement, som i sin tur er innebygget i en metallkasse. Blyet legges i gryta oppå kassen der det smelter. Metallkassen heller nedover med ca. 30 graders vinkel slik at blyet renner ned i sju dyser som blyet begynner å dryppe fra når det er varmt nok. Fra dysene drypper blyet ned på en rampe, og ned i en kjølevæske. Dysene består av sju bolter som er boret hule på langs, nesten gjennom hele bolten. Et lite dysehull blir boret med 90 graders vinkel i hodet på mutteren. Åpningen i dysene er ikke større enn tykkelsen på en knappenål for hagl nr. 6. Dysene er utskiftbare og kan fåes i størrelser fra US nr. 6 til 9.Fordelen med «Shotmakeren» er at den også kan lage hagl av vismut, som per i dag er et av de få brukbare blyhaglsubstituttene i våpen som ikke er godkjent for stålhagl. Jeg bestilte en haglmaker fra Burgess Bullets som firmaet til Burgess-brødrene heter. Maskineriet er relativt kostbart, og prisen er 375 US dollar, eller rundt 2600 kroner, med dollarkursen som var i 2003. På den annen side så spytter den ut opp til 20-25 kg hagl i timen! Jeg kjøpte en «Model 65 Shotmaker» som har én smeltegryte og sju dyser. Storebroren «Model 135» er en dobbel versjon av «Model 65» med to smeltegryter. Denne koster 750 dollar.
Forberedelser i forkant
Haglene må kjøles ned i en kjølevæske for at de skal beholde den runde formen de får når de triller av rampen. Vann blir for tyntflytende, men det finnes mange andre alternativer. Burgess-brødrene anbefaler i hovedsak fire forskjellige væsker: såpevann, bremsevæske, hydraulikkolje eller en blanding av vannløselig olje og vann. DOT 3 bremsevæske skal visstnok være idiotsikkert. For at kjølevæsken skal kunne brukes flere ganger er det lurt å bruke to beholdere når haglene lages. Den minste av dem, som bør være i metall, inneholder kjølevæsken. Denne settes oppi en større beholder som samler opp kjølevæsken etter hvert som metallbeholderen fylles opp med hagl.
«Shotmakeren» må stilles inn på en slik måte at haglene ikke får en fallhøyde som overstiger 6 mm. Faller blydråpene lenger enn 6 mm kan man risikere at haglene blir flate. Rampen på «Shotmakeren» må poleres med fint sandpapir og må med jevne mellomrom gnis inn med kleberstein for at blyet ikke skal klebe seg fast.
Som råstoff til hagl er ikke reint bly egnet. Hagl av reint bly blir altfor mykt, og vil deformeres under avfyringen. Haglene lages derimot av en legering som er velkjent for de fleste, nemlig hjulvekter eller hjullodd. Disse består av en litt hardere legering, og inneholder i tillegg til bly litt tinn og antimon. Dysene blyet skal gjennom er uhyre små og derfor må blyet renses før det kan brukes i maskinen, slik at ikke dysene tettes med slagg. Dette er ikke noen heksekunst, det eneste jeg har gjort er å smelte hjulvektene i en vanlig smeltegryte, skumme av urenhetene og helle det rene blyet oppi barreformer. Til nå har jeg ikke opplevd tette dyser.
Produksjon av blyhagl
Når maskinen er stilt inn korrekt over kjølevæsken så er det bare å skru maskinen på og legge oppi noen barrer med bly. Etter 10-15 minutter begynner blyet å smelte, og kort tid etter dette begynner de første blydråpene å dryppe ut av dysene. Det tar ikke mange minuttene før maskinene er tom for bly, og den må hele tiden etterfylles med blybarrer.
Haglene skylles til slutt i såpevann for å få bort eventuelle oljerester fra kjølevæsken. Både størrelse og rundhet på haglene er imponerende jevn, og haglene burde være mer enn gode nok for de fleste skyttere. For å få dem helt perfekte går det an å tromle dem, gjerne med grafittpulver som også fabrikkhagl er tromlet med, slik at de ikke klumper seg i eksempelvis ladepresser.
Jeg har ikke prøvd haglene i munnlader enda, men i min Husqvarna modell 20 hanehagle i kaliber 16 var det ikke tegn til annerledes samlinger sammenlignet med bruk av fabrikkhagl. Med 55 grains FFFg og haglladninger fra 27 til 32 gram var resultatene over all forventning. 120 fot høye hagltårn ser ikke ut til å være en nødvendighet når man har tilgang på en «Shotmaker». Nå gjenstår det bare å finne en billig vismutkilde sånn at jeg kan lage meg hagl som er lovlige på jakt også etter 1. januar 2005.
Du kan bestille «Littleton's Incredible Shotmaker» på hjemmesidene til Burgess Bullets.