Forum

Marked


Dagen i dag

18. september 1066

Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og... Les mer ...

Dagen i går

17. september 1862

Slaget ved Antietam


18. september 1066

Harald Hardråde gikk i land i Scarborough
Den norske kongen Harald Sigurdsson Hardråde ønsket å ta over den engelske tronen da denne ble ledig og reiste i starten av september over med en stor flåte – på ca. 300 skip – sammen med sønnen Olav. Reisen gikk via Shetland og Orknøyene. Han gikk i land i Scarborough på denne dag i 1066.

Harald var sammen med Tostig Godwinsson – bror av den nye engelske kongen – for å ta over kongemakten. Mens Harald og Tostig kjempet i Yorkshire, kom Harold Godwinsson raskt opp sørfra med store styrker og overrasket nordmennene. Harald Hardråde og store deler av hans styrker tapte slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Harold Godwinssons hær led også store tap, og det gjorde at den ble et lett bytte for Wilhelm Erobreren senere på året da han kom over fra Normandie.

Olav tok farens lik tilbake til Norge hvor det ble gravlagt i Trondheim. Slaget ved Stamford Bridge ses på som vikingtidens slutt og begynnelsen på middelalderen.

17. september 1862


Slaget ved Antietam
Slaget ved Antietam ble utkjempet den 17. september 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Øverstkommanderende hos nordstatene var George B. McClellan, mens Robert E. Lee var øverstkommanderende hos sørstatene. Antietam var det blodigste endagsslaget i amerikansk historie, med 22 717 døde, sårede og savnede. 3 654 døde ble begravet, 1 761 ble meldt savnet.

Slaget ble utkjempet ved Sharpsburg og Antietam-bekken, vest i delstaten Maryland. Selv om McClellan hadde rikelig med reservestyrker, maktet han ikke å ødelegge Lees hær. McClellan hadde stanset Lees invasjon av delstaten Maryland, men Lee greide å trekke sine styrker tilbake til Virginia uten forstyrrelser fra den forsiktige McClellan. Slaget endte uavgjort, men konføderasjonsstyrkene trakk seg først tilbake fra slagmarken. Dette gjorde slaget, i militær terminologi, til en unionsseier. Seieren hadde betydning nok til å gi president Abraham Lincoln selvtillit til å kunngjøre sin frigjøringserklæring. Dette førte igjen til at den britiske og franske regjeringen gikk vekk fra sine planer om anerkjennelse av Konføderasjonen.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Den moderne Pritchett-kula

    • Den moderne Pritchett-kula

      I dag er det ingen av de større kuletangprodusentene som lager kopier av de originale Pritchett-kulene. Pritchett-kulene var hulbasekuler som ble brukt i britiske riflemusketter. De hadde ikke smøreriller, og måtte derfor papirvikles. Siden ingen produserer slike tenger, så sendte jeg tegninger over til USA, og fikk laget meg tenger hos Lee. Denne artikkelen forteller deg litt om Pritchett-tengene.

    Laging av egne blyhagl

    Kategori: Hagle
    Publisert: 2003.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 17624
    Read article in English

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmaker og hagl.

    Fra og med 1. januar 2005 er det slutt på all bruk av blyhagl. Forbudet mot blyhagl på skytebaner har vært gjeldende fra 1. juli 2002, men Norsk Svartkruttunion har sammen med Scandinavian Western Shooters hatt dispensasjon fra forbudet. Det jobbes med å opprettholde denne dispensasjonen også etter 1.1. 2005, men prisen på blyhagl kommer ganske sikkert til å stige kraftig, parallelt med at tilgangen garantert blir dårligere. Løsningen kan bli å lage haglene selv, enten av bly eller vismut.

    Tradisjonelt har blyhagl vært laget i høye hagltårn. Haglmakerene smeltet blyet oppe i tårnet og helte det gjennom en sil. Blydråpene ble omgjort til relativt runde hagl i lufta på grunn av overflatespenningen. Nede på bakken traff de en balje med vann som gjorde at haglene ble tilstrekkelig nedkjølt.

    Shotmakeren

    Fra USA har det vært kjent ganske lenge at det finnes en såkalt «shotmaker» eller «haglmaker». Den går under det ubeskjedne navnet «Littleton's Incredible Shotmaker», og er oppkalt etter oppfinneren Jerry Littleton fra Oroville, California. Littleton selv har lagt ned butikken og solgt rettighetene til brødrene Michael og Alan Burgess fra Moses Lake, Washington. Disse to har forbedret maskinen en del, og de selger en mer brukervennlig «Shotmaker».

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmaker.

    Haglmaskinen er forklart på en enkel måte en gryte som er montert på et kokeplateelement, som i sin tur er innebygget i en metallkasse. Blyet legges i gryta oppå kassen der det smelter. Metallkassen heller nedover med ca. 30 graders vinkel slik at blyet renner ned i sju dyser som blyet begynner å dryppe fra når det er varmt nok. Fra dysene drypper blyet ned på en rampe, og ned i en kjølevæske. Dysene består av sju bolter som er boret hule på langs, nesten gjennom hele bolten. Et lite dysehull blir boret med 90 graders vinkel i hodet på mutteren. Åpningen i dysene er ikke større enn tykkelsen på en knappenål for hagl nr. 6. Dysene er utskiftbare og kan fåes i størrelser fra US nr. 6 til 9.

    Fordelen med «Shotmakeren» er at den også kan lage hagl av vismut, som per i dag er et av de få brukbare blyhaglsubstituttene i våpen som ikke er godkjent for stålhagl. Jeg bestilte en haglmaker fra Burgess Bullets som firmaet til Burgess-brødrene heter. Maskineriet er relativt kostbart, og prisen er 375 US dollar, eller rundt 2600 kroner, med dollarkursen som var i 2003. På den annen side så spytter den ut opp til 20-25 kg hagl i timen! Jeg kjøpte en «Model 65 Shotmaker» som har én smeltegryte og sju dyser. Storebroren «Model 135» er en dobbel versjon av «Model 65» med to smeltegryter. Denne koster 750 dollar.

    Forberedelser i forkant

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmakeren i aksjon.

    Haglene må kjøles ned i en kjølevæske for at de skal beholde den runde formen de får når de triller av rampen. Vann blir for tyntflytende, men det finnes mange andre alternativer. Burgess-brødrene anbefaler i hovedsak fire forskjellige væsker: såpevann, bremsevæske, hydraulikkolje eller en blanding av vannløselig olje og vann. DOT 3 bremsevæske skal visstnok være idiotsikkert. For at kjølevæsken skal kunne brukes flere ganger er det lurt å bruke to beholdere når haglene lages. Den minste av dem, som bør være i metall, inneholder kjølevæsken. Denne settes oppi en større beholder som samler opp kjølevæsken etter hvert som metallbeholderen fylles opp med hagl.

    «Shotmakeren» må stilles inn på en slik måte at haglene ikke får en fallhøyde som overstiger 6 mm. Faller blydråpene lenger enn 6 mm kan man risikere at haglene blir flate. Rampen på «Shotmakeren» må poleres med fint sandpapir og må med jevne mellomrom gnis inn med kleberstein for at blyet ikke skal klebe seg fast.

    Som råstoff til hagl er ikke reint bly egnet. Hagl av reint bly blir altfor mykt, og vil deformeres under avfyringen. Haglene lages derimot av en legering som er velkjent for de fleste, nemlig hjulvekter eller hjullodd. Disse består av en litt hardere legering, og inneholder i tillegg til bly litt tinn og antimon. Dysene blyet skal gjennom er uhyre små og derfor må blyet renses før det kan brukes i maskinen, slik at ikke dysene tettes med slagg. Dette er ikke noen heksekunst, det eneste jeg har gjort er å smelte hjulvektene i en vanlig smeltegryte, skumme av urenhetene og helle det rene blyet oppi barreformer. Til nå har jeg ikke opplevd tette dyser.

    Produksjon av blyhagl

    Shotmaker Shotmaker

    Shotmakeren i aksjon.

    Når maskinen er stilt inn korrekt over kjølevæsken så er det bare å skru maskinen på og legge oppi noen barrer med bly. Etter 10-15 minutter begynner blyet å smelte, og kort tid etter dette begynner de første blydråpene å dryppe ut av dysene. Det tar ikke mange minuttene før maskinene er tom for bly, og den må hele tiden etterfylles med blybarrer.

    Haglene skylles til slutt i såpevann for å få bort eventuelle oljerester fra kjølevæsken. Både størrelse og rundhet på haglene er imponerende jevn, og haglene burde være mer enn gode nok for de fleste skyttere. For å få dem helt perfekte går det an å tromle dem, gjerne med grafittpulver som også fabrikkhagl er tromlet med, slik at de ikke klumper seg i eksempelvis ladepresser.

    Jeg har ikke prøvd haglene i munnlader enda, men i min Husqvarna modell 20 hanehagle i kaliber 16 var det ikke tegn til annerledes samlinger sammenlignet med bruk av fabrikkhagl. Med 55 grains FFFg og haglladninger fra 27 til 32 gram var resultatene over all forventning. 120 fot høye hagltårn ser ikke ut til å være en nødvendighet når man har tilgang på en «Shotmaker». Nå gjenstår det bare å finne en billig vismutkilde sånn at jeg kan lage meg hagl som er lovlige på jakt også etter 1. januar 2005.

    Du kan bestille «Littleton's Incredible Shotmaker» på hjemmesidene til Burgess Bullets.