Forum

Marked


Dagen i dag

6. august 1777

Slaget ved Oriskany var et av de blodigste slagene i den amerikanske uavhengighetskrigen og en betydelig... Les mer ...

Dagen i går

5. august 1814

Slaget ved Matrand


6. august 1777

Amerikansk nederlag ved Oriskany
Slaget ved Oriskany var et av de blodigste slagene i den amerikanske uavhengighetskrigen og en betydelig trefning i Saratogafelttoget. Det kjennetegnes også ved at det er et av de få slagene i krigen hvor alle deltagerne var nordamerikanere. Lojalister og innfødte kjempet mot opprørere helt uten tilstedeværelse av britiske soldater. For de innfødte var slaget en borgerkrig da oneidaene allierte seg med opprørshæren mot medlemmer av andre irokesernasjoner.

Den 6. august 1777, under beleiringen av Fort Stanwix, nærmet en amerikansk unnsetningsstyrke fra Mohwakdalen under general Nicholas Herkimer på rundt 800 menn seg for å heve beleiringen. Den britiske kommandanten Barry St. Leger autoriserte en avskjæringsstyrke som bestod av John Johnsons King's Royal Regiment of New York, innfødte allierte fra seks nasjoner og Canadas syv nasjoner og Indian Departement Rangers på totalt 450 menn.

Lojalistene og indianere overfalt general Herkimers styrke i en liten dal rundt 10 km øst for Fort Stanwix, og det ble et av de blodigste amerikanske nederlagene i krigen. Under slaget ble general Herkimer dødelig såret. Slaget kostet amerikanerne rundt 450 døde og sårede, mens lojalistene og indianerne mistet rundt 150 døde og sårede.

5. august 1814


Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 var den blodigste trefning under hele krigen. Svenskene hadde omkring 50 falne og 126 sårede; på norsk side var det ca. 50 falne og 64 sårede.

Generalmajor Karl Pontus Gahn hadde 31. juli krysset grensen mot Norge og marsjert mot Kongsvinger, men ble stoppet ved Lier skanse den 2. august av oberstløytnant Krebs og måtte trekke seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs frem fra Lier for å drive svenskene helt ut av landet.

De svenske forpostene ble tidlig om morgenen 5. august drevet tilbake til Matrand, hvor hovedstyrken var. Der holdt svenskene stand en times tid, men måtte til slutt trekke seg tilbake til Skotterud for ikke å bli omringet. En norsk sidekolonne hadde tatt en stor omvei for å falle svenskene i ryggen og angrep dem ved Skotterud. De svenske styrkene på tilbaketog kom dermed under ild fra to kanter og var dessuten i ferd med å slippe opp for ammunisjon. Gahn innså at de måtte bryte gjennom de norske linjene om de skulle unngå å bli fanget. Med bare bajonettene klarte svenskene å bane seg vei og komme seg til Sverige.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting «Over the Log»

    • Skyting «Over the Log»

      I gamle dager var ofte konkurransereglene for svartkruttskyting vesensforskjellige fra det de er i dag. Boka Sketches and Eccentricities of Col. David Crockett of West Tennessee fra 1834 beskriver en skytekonkurranse fra 1831 der Davy Crockett deltok.

    Lag din egen skytereim

    Kategori: Hobbyverksted
    Publisert: 15. september 2005 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 16. november 2007.
    Antall visninger: 16610
    Read article in English

    Reim

    Gamle militærvåpen hadde som regel alltid reimfester, men reimene er som regel alltid fraværende i dag. Du får heller aldri reimer med replikavåpen. Likevel er en skytereim ofte en nødvendighet dersom du skal hevde deg i konkurranser. Å lage en spesialtilpasset reim til din egen muskett eller rifle er ganske enkelt, og her følger en liten bruksanvisning.

    I utgangspunktet trenger du ikke spenner eller andre metallgjenstander. Reima som er avbildet i denne artikkelen er laget for en Enfield riflemuskett, og den er laget over samme lesten som reimene til de gamle norske kammerladerne og Remington roling block-geværene. Reima er basert på en enkel lærreim som er:
    • 3 mm tykk
    • 135 cm lang
    • 30-35 mm bred

    Reima til Enfielden skulle i utgangspunktet være en skytereim og ikke en bærereim, derfor lot jeg den være i overkant lang. Jeg kjøpte lærreima hos en bekjent som er skomaker og den kostet 60 kroner, noe jeg mistenker for å være innkjøpspris. Læret var ufarget, men vil du farge den kan det enkelt gjøres ved hjelp av stoffet som heter «Narvsværte». Dette får du kjøpt i hobbyforretninger og det kommer i et utall forskjellige farger. Jeg valgte mørkebrun til min reim. Dette stoffet kan også brukes til å sette farge på treverk, som for eksempel skjefter.

    Husk at dersom du bestiller en lærreim så må du på forhånd ta mål av reimbøylene på våpenet du skal bruke reima på. Lengden er også noe du bør vurdere nærmere. På min Enfield har reimfestene relativt stor avstand og derfor blir reima lang. På de fleste våpen vil nok reima kunne lages kortere.

    Slik lager du reima

    Reim

    Stanse ut hullene.

    Det første du gjør er å lage de nødvendige hullene i reima. Som nevnt tidligere skal det ikke brukes metallspenner eller lignende, den ferdige reima skal kun bestå av lær. Øverst skal reima ha fire huller. To helt øverst og to nye lenger nedenfor (se bilde). Til dette kan du bruke en hulltang. Jeg kunne ikke for alt i verden finne hulltanga min da jeg skulle lage min siste reim, så i stedet brukte jeg en .22 LR-hylse som jeg brukte på samme måte som en hullpipe.

    Nederst er hullene plassert litt annerledes. Her skal du også ha fire hull, men de skal alle være senterstilt på reima (se bilde).

    Reim Reim Reim

    Malen som du bruker til å lage lærknappen av, og tegning som viser hvordan knappen lages. Til høyre et bilde av en ferdig knapp.

    Det vanskeligste er kanskje å lage «lærknappen» som brukes til å justere lengden på reima med. Denne skjæres ut av en tynnere lærbit som vist på tegningen. Start i den brede enden og rull sammen læret. Når du har rullet opp alt det brede læret lager du et hull med en skarp gjenstand gjennom "rullen" og stikker den tynne enden gjennom. Stram godt opp etterpå. Det er ikke vanskelig, men det krever kanskje litt trening.

    Så må knappen festes nederst på reima der du lagde de fire senterstilte hullene. Pilene på tegningen viser hvordan du skal begynne å træ. Det viktige er å feste enden av lærreima slik at knappen ikke glir ut. Øverst er det enkelt og greit bare en enkelt lærreim som skal feste reima.

    Reim Reim Reim Reim

    Tegningen viser hvordan du skal træ knappen på reima nederst, og lærstumpen som skal være øverst.Bildene viser knappen og lærstumpen ferdig installert.

    Det eneste som gjenstår nå er å lage huller som du kan bruke til å justere reima med. På gamle reimer er det som regel to huller: ett som strammer reima helt opp på geværet og ett som stiller reima som bærereim.

    Skal du bruke reima som skytereim kan du lage huller tilpasset ditt eget behov og skytestilling. Det er bare å lage et senterstilt hull etterfulgt av en flenge i læret som du skjærer ut med en skarp kniv. Flenga er med på å åpne reima slik at du får stukket knappen inn. Slike hull kan du lage flere av, avhengig av hva du skal bruke dem til.

    Reim

    Slik skal hullet som du kan bruke til å justere reima med se ut.

    Montering av reima på våpenet

    Reim Reim Reim Reim Reim Reim Reim

    Bildeserien viser hvordan du monterer reima på geværet. Begynn med å træ den øverste delen av reima gjennom det nederste reimfestet og dra reima gjennom festet til den stopper i lærknappen. Reima skal ha «utsiden» inn mot stokken. Deretter trær du reima gjennom det øverste reimfestet og knytter fast. Til slutt justerer du lengden i hullene du har laget for lærknappen.