Forum

Marked


Dagen i dag

20. januar 1567

Portugiserne slo franskmennene i slaget ved Rio de Janeiro. Kampene var konsentrert rundt fortet... Les mer ...

Dagen i går

19. januar 1812

Stormen på Ciudad Rodrigo


20. januar 1567

Slaget ved Rio de Janeiro
Portugiserne slo franskmennene i slaget ved Rio de Janeiro. Kampene var konsentrert rundt fortet Uruçú-mirim. Den portugisiske kommandanten Estácio de Sá ble truffet av en pil i øyet under slaget, og døde en måned senere.

Bakgrunnen var at 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon okkuperte en av øyene i Guanabarabukten i 1555, som nå heter Villegagnonøya. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique.

Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og sjørøvere.

19. januar 1812


Stormen på Ciudad Rodrigo
Wellingtons britisk-portugisiske styrker stormet byen Ciudad Rodrigo ved Salamanca i Spaina. Byen ble holdt av Napoleons franskmenn under Jean Léonard Barrié. Etter at britenes tunge artilleri klarte å lage to hull i muren kunne fortet stormes om kvelden den 19. januar. Etter at de brøt gjennom gikk britene amok innefor bymurene i flere timer før orden ble gjenopprettet.

På britisk side falt to generaler og 318 mann i tillegg til 1378 som ble såret. Franskmennene hadde 529 døde og 1471 tilfangetagne.

Fra et strategisk synspunkt førte den allierte seieren til at britene fikk enklere tilgang til det franskdominerte Spania fra Portugal, som de selv dominerte. Ciudad Rodrigo var også under beleiring to år tidligere – da var det franskmennene som tok byen fra spanske styrker.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Test av svartkruttkuler til jaktbruk

    • Test av svartkruttkuler til jaktbruk

      Dersom du planlegger å gå på jakt med en svartkruttrifle, så er det viktig å teste hvordan kulene du vil benytte oppfører seg. Denne artikkelen beskriver en uhøytidlig test av svartkruttkuler, og forsøker å beskrive hvordan de oppfører seg ved treff i vilt.

    Den moderne Pritchett-kula

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 14. mai 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6869
    Read article in English
    Original Pritchett-kule

    Hva er en Pritchett-kule?

    Pritchett, eller Metford-Pritchett-kula, var kula som ble brukt i den britiske hærens og marinens .577"-kaliber Enfield riflemusketter på midten av 1850-tallet. Kula var i bruk fra og med 1853 da den  Original Pritchettlegendariske P-53 riflemusketten ble approbert. Pritchett-kula hadde hulbase og men hadde ikke smøreriller. Den ble ladet med papirvikling i muskettløpet. Diameteren på den «nakne» kula var .568”, men i 1858 ble diameteren redusert til .550”. Kulevekta var 530 grains. De fleste kulene av denne typen kalles miniékuler i dag. Den amerikanske hæren brukte en lignende kule i deres .58 kaliber riflemusketter, men disse kulene hadde smøreriller og ble ladet uten papirvikling. Det ble derimot brukt hundretusenvis av Pritchett-kuler under den amerikanske borgerkrigen. Begge sider importerte store mengder papirpatroner med Pritchett-kuler fra det i utgangspunktet nøytrale England. Sørstats-arsenaler produserte også mange ulike varianter av Pritchett-kulene.

    Hva er den «Moderne Pritchett-kula»?

    Pritchett Pritchett

    Pritchett-kuler.

    Den moderne Pritchett-kula er kort sagt en noe forkortet utgave av det originale Pritchett-prosjektilet. Hvorfor kortere? Vel, fra begynnelsen var P-1853 riflemuskettene riflet med tre rifler som gjorde en omdreining på 78”. Det samme gjaldt for flere andre varianter av riflemusketten, som for eksempel tobåndsriflene som ble kalt Army Short Rifles for å skille dem fra den lange P-53 infanterimodellen med tre bånd. 1:78” er en svært langsom stigning for en tung Pritchett-kule. I 1858 bestemte den britiske marinen seg for å approbere en ny tobåndsrifle med fem rifler som gjorde én omdreining på 48”. Presisjonstester viste at dette løpet var mer presist enn de gamle løpene med 1:78” stigning. Den britiske hæren fulgte opp og approberte en ny tobåndsrifle, P-1860, som raskt ble etterfulgt av P-1861. Begge disse hadde løp som var identisk med marinerifla P-1858: 1:48” riflestigning og fem rifler. P-1861 Cavalry Carbine og P-1861 Artillery Carbine (også kjent som musketoon) hadde også identisk løpskonfigurasjon. Den moderne Pritchett-kula er laget for å gi bedre presisjon i musketter, både originale og replika, med langsom riflestigning, som for eksempel 1:78”, 1:72” og 1:66”. Den kan også skytes i musketter med raskere riflestigning. Alle .58- og .577-kaliber musketter som for eksempel Model 1855, 1861 og 1863 Springfield, CS Richmond Musket, 1863 Remington («Zouave») etc.kan benytte denne kula.

    Spesifikasjoner:

    • Diameter: .568" (før papirvikling)
    • Kulevekt: 450 grains

    Pritchett

    Kuletanga.

    Kuletengene er produsert av Lee Precision etter mine tegninger. Støpeblokkene er laget i aluminium, og håndtak er inkludert. Tanga er laget i 25 eksemplarer. Alle 25 eksemplarene er nå utsolgt. Det var meningen å få laget flere, men Lee lager ikke hulbasetenger lenger. Dersom du er interessert i en slik tang, så er det mulig å få laget noen eksemplarer hos andre kuletangprodusenter, men prisen vil sannsynligvis bli ganske høy. Fordelen er at de kan lages i andre materialer som er mer slitesterke sammenlignet med aluminium, for eksempel stål eller messing.

    Pritchett

    Papirpatroner og papirviklede kuler.