Forum

Marked


Dagen i dag

19. mai 1702

Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i... Les mer ...

Dagen i går

18. mai 1842

Kammerladningsgeværet ble approbert


19. mai 1702

Bybrann i Bergen
Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvannet og kom ut av kontroll. Den spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til Holbergsallmenningen på Strandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12–13 timer. Blant annet Ludvig Holbergs familie tapte mange penger på brannen.

Petter Dass beskrev brannen slik: «Om morgenen var du som svanen saa hvid om aftenen sorter’ end ravne». Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor allmenningene ble utvidet, nye anlagt og krav om at alle hus langs allmenninger og hovedgater skulle bygges i mur.

18. mai 1842


Kammerladningsgeværet ble approbert
Det første kammerladningsgeværet ble approbert som Modell 1842. Geværet ble kun approbert som prøvevåpen, og ble etterfulgt av en forbedret versjon i 1846. Et uforandret modell 1842 kammerladningsgevær er i dag svært sjeldent og det kjennes kun få eksemplarer. 400 stk. ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk, mens de resterende 100 ble produsert i Liège i Belgia.

Modell 1842 markerte begynnelsen på det norske kammerladningseventyret. Selv om det var flere som deltok i utviklingen, var det til slutt kaptein Fredrik Wilhelm Scheel og børsemaker Niels Gregersen som ble kreditert som oppfinnere. De hadde nok garantert kikket både til Danmark og USA under arbeidet, og både Halls amerikanske kammerlader og Löbnitz' danske konstruksjoner må ha vært inspirasjonskilder.

Omtrent alle de 500 geværene ble senere forbedret med endringer som ble approbert de påfølgende årene frem til 1859, og en uendret modell 1842 kammerlader er i dag svært sjelden.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Flintlåsens forskjellige deler

    • Flintlåsens forskjellige deler

      Skyter du med flintlås? Denne artikkelen tar for seg de forskjellige delene i en flintlås. Her kan du se en deletegning, og lese navnene på de forskjellige delene. Betegnelsene i denne artikkelen er basert på gammel norsk terminologi, og låsen er en typisk muskettlås.

    Den moderne Pritchett-kula

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 14. mai 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6668

    Original Pritchett-kule

    Hva er en Pritchett-kule?

    Pritchett, eller Metford-Pritchett-kula, var kula som ble brukt i den britiske hærens og marinens .577"-kaliber Enfield riflemusketter på midten av 1850-tallet. Kula var i bruk fra og med 1853 da den  Original Pritchettlegendariske P-53 riflemusketten ble approbert. Pritchett-kula hadde hulbase og men hadde ikke smøreriller. Den ble ladet med papirvikling i muskettløpet. Diameteren på den «nakne» kula var .568”, men i 1858 ble diameteren redusert til .550”. Kulevekta var 530 grains. De fleste kulene av denne typen kalles miniékuler i dag. Den amerikanske hæren brukte en lignende kule i deres .58 kaliber riflemusketter, men disse kulene hadde smøreriller og ble ladet uten papirvikling. Det ble derimot brukt hundretusenvis av Pritchett-kuler under den amerikanske borgerkrigen. Begge sider importerte store mengder papirpatroner med Pritchett-kuler fra det i utgangspunktet nøytrale England. Sørstats-arsenaler produserte også mange ulike varianter av Pritchett-kulene.

    Hva er den «Moderne Pritchett-kula»?

    Pritchett Pritchett

    Pritchett-kuler.

    Den moderne Pritchett-kula er kort sagt en noe forkortet utgave av det originale Pritchett-prosjektilet. Hvorfor kortere? Vel, fra begynnelsen var P-1853 riflemuskettene riflet med tre rifler som gjorde en omdreining på 78”. Det samme gjaldt for flere andre varianter av riflemusketten, som for eksempel tobåndsriflene som ble kalt Army Short Rifles for å skille dem fra den lange P-53 infanterimodellen med tre bånd. 1:78” er en svært langsom stigning for en tung Pritchett-kule. I 1858 bestemte den britiske marinen seg for å approbere en ny tobåndsrifle med fem rifler som gjorde én omdreining på 48”. Presisjonstester viste at dette løpet var mer presist enn de gamle løpene med 1:78” stigning. Den britiske hæren fulgte opp og approberte en ny tobåndsrifle, P-1860, som raskt ble etterfulgt av P-1861. Begge disse hadde løp som var identisk med marinerifla P-1858: 1:48” riflestigning og fem rifler. P-1861 Cavalry Carbine og P-1861 Artillery Carbine (også kjent som musketoon) hadde også identisk løpskonfigurasjon. Den moderne Pritchett-kula er laget for å gi bedre presisjon i musketter, både originale og replika, med langsom riflestigning, som for eksempel 1:78”, 1:72” og 1:66”. Den kan også skytes i musketter med raskere riflestigning. Alle .58- og .577-kaliber musketter som for eksempel Model 1855, 1861 og 1863 Springfield, CS Richmond Musket, 1863 Remington («Zouave») etc.kan benytte denne kula.

    Spesifikasjoner:

    • Diameter: .568" (før papirvikling)
    • Kulevekt: 450 grains

    Pritchett

    Kuletanga.

    Kuletengene er produsert av Lee Precision etter mine tegninger. Støpeblokkene er laget i aluminium, og håndtak er inkludert. Tanga er laget i 25 eksemplarer. Alle 25 eksemplarene er nå utsolgt. Det var meningen å få laget flere, men Lee lager ikke hulbasetenger lenger. Dersom du er interessert i en slik tang, så er det mulig å få laget noen eksemplarer hos andre kuletangprodusenter, men prisen vil sannsynligvis bli ganske høy. Fordelen er at de kan lages i andre materialer som er mer slitesterke sammenlignet med aluminium, for eksempel stål eller messing.

    Pritchett

    Papirpatroner og papirviklede kuler.