Forum

Marked


Dagen i dag

19. april 1808

Slaget ved Toverud ble utkjempet ved Toverud i Aurskog natten mellom 19. og 20. april 1808. Om kvelden 18.... Les mer ...

Dagen i går

18. april 1847

Amerikanerne seiret i slaget ved Cerro Gordo


19. april 1808

Slaget ved Toverud
Slaget ved Toverud ble utkjempet ved Toverud i Aurskog natten mellom 19. og 20. april 1808. Om kvelden 18. april overnattet prins Christian August og hans styrker ved Trøgstad kirke og fikk da ilbud om at svenskene hadde inntatt Blaker skanse. I grålysningen den 19. april brøt han opp og fortsatte ilmarsjen nordover mot Aurskog. Samme dag sendte svenskene et kompani nordover mot Blaker for å forsterke grev Axel Otto Mörners kavaleristyrke, men ved Killingmo gikk de rett på en av de norske fortroppene og trakk seg tilbake til Haneborg.

Imens hadde grev Mörner fått en følelse av at ikke alt var som det skulle, og på ettermiddagen bestemte han seg for å gå tilbake til Haneborg. Om kvelden, i mørket, gikk han ved Toverud rett på en norsk bataljon ledet av major Weiby. Etter en kort, men dramatisk kamp måtte grev Mörner overgi seg. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange og ført til Akershus festning. Grev Mörner selv måtte overgi seg til den unge løytnant Gregers Lund. Mörners egen kommentar var: «Att jag måste bli fången, trodde jag nog, men det är svårt att skulle lämna sitt värje till en pojke.» Han ble plassert som fange «på æresord» ved Ulefos Hovedgaard hos Niels Aall. Han ble satt fri i 1809.

18. april 1847


Amerikanerne seiret i slaget ved Cerro Gordo
Slaget ved Cerro Gordo ble utkjempet under den mexicansk-amerikanske krig. Amerikanske tropper under Winfield Scott angrep den tallmessig overlegne mexicanske hæren under Santa Anna i flanken og fordrev den fra en sterk forsvarsstilling. Amerikanske styrker hadde kort tid i forveien erobret havnen i Veracruz og var nå på vei mot Mexico City.

General Antonio López de Santa Anna, som var øverstkommanderende for de mexikanske troppene i området, blokkerete general Scotts fremmarsj ved Cerro Gordo med flere enn 12 000 soldater i en befestet kløft. I hans hær var restene av Nordhæren på 5 650 mann, mens resten var forsterkninger fra hovedstaden.

Robert E. Lee, som var kaptein i det amerikanske ingeniørkorpset, oppdaget at en fjellsti førte rundt Santa Annas stilling. Scott manøvrerte hurtig hovedstyrken inn på denne stien og rammet mexicanerne i flanken. En hurtig kamp fulgte, og Santa Annas hær ble drevet på flukt.

Mexicanerne mistet 1 000 drepte og sårede, mens ytterligere 3 000 ble tatt til fange. Amerikanerne hadde 64 døde og 353 sårede. General Santa Anna blev overrasket av Illinois 4. frivillige infanteriregiment og måtte flykte til hest uten sitt kunstige ben. Benet står nå utstilt på et museum i Illinois.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting

    • Sharps Model 1874 – Del 2: Skyting

      Andre del i artikkelserien om Sharps-rifla tar for seg hvordan rifla fungerer i praksis. Den tar for seg komponentene du bruker for å lade en svartkruttpatron: hylser, tennhetter, kuler, kulefett, krutt og mellomladninger. Som eksempel brukes en .45-70 Shiloh Sharps.

    Den moderne Pritchett-kula

    Kategori: Munnladning
    Publisert: 14. mai 2006 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 18. november 2007.
    Antall visninger: 6642

    Original Pritchett-kule

    Hva er en Pritchett-kule?

    Pritchett, eller Metford-Pritchett-kula, var kula som ble brukt i den britiske hærens og marinens .577"-kaliber Enfield riflemusketter på midten av 1850-tallet. Kula var i bruk fra og med 1853 da den  Original Pritchettlegendariske P-53 riflemusketten ble approbert. Pritchett-kula hadde hulbase og men hadde ikke smøreriller. Den ble ladet med papirvikling i muskettløpet. Diameteren på den «nakne» kula var .568”, men i 1858 ble diameteren redusert til .550”. Kulevekta var 530 grains. De fleste kulene av denne typen kalles miniékuler i dag. Den amerikanske hæren brukte en lignende kule i deres .58 kaliber riflemusketter, men disse kulene hadde smøreriller og ble ladet uten papirvikling. Det ble derimot brukt hundretusenvis av Pritchett-kuler under den amerikanske borgerkrigen. Begge sider importerte store mengder papirpatroner med Pritchett-kuler fra det i utgangspunktet nøytrale England. Sørstats-arsenaler produserte også mange ulike varianter av Pritchett-kulene.

    Hva er den «Moderne Pritchett-kula»?

    Pritchett Pritchett

    Pritchett-kuler.

    Den moderne Pritchett-kula er kort sagt en noe forkortet utgave av det originale Pritchett-prosjektilet. Hvorfor kortere? Vel, fra begynnelsen var P-1853 riflemuskettene riflet med tre rifler som gjorde en omdreining på 78”. Det samme gjaldt for flere andre varianter av riflemusketten, som for eksempel tobåndsriflene som ble kalt Army Short Rifles for å skille dem fra den lange P-53 infanterimodellen med tre bånd. 1:78” er en svært langsom stigning for en tung Pritchett-kule. I 1858 bestemte den britiske marinen seg for å approbere en ny tobåndsrifle med fem rifler som gjorde én omdreining på 48”. Presisjonstester viste at dette løpet var mer presist enn de gamle løpene med 1:78” stigning. Den britiske hæren fulgte opp og approberte en ny tobåndsrifle, P-1860, som raskt ble etterfulgt av P-1861. Begge disse hadde løp som var identisk med marinerifla P-1858: 1:48” riflestigning og fem rifler. P-1861 Cavalry Carbine og P-1861 Artillery Carbine (også kjent som musketoon) hadde også identisk løpskonfigurasjon. Den moderne Pritchett-kula er laget for å gi bedre presisjon i musketter, både originale og replika, med langsom riflestigning, som for eksempel 1:78”, 1:72” og 1:66”. Den kan også skytes i musketter med raskere riflestigning. Alle .58- og .577-kaliber musketter som for eksempel Model 1855, 1861 og 1863 Springfield, CS Richmond Musket, 1863 Remington («Zouave») etc.kan benytte denne kula.

    Spesifikasjoner:

    • Diameter: .568" (før papirvikling)
    • Kulevekt: 450 grains

    Pritchett

    Kuletanga.

    Kuletengene er produsert av Lee Precision etter mine tegninger. Støpeblokkene er laget i aluminium, og håndtak er inkludert. Tanga er laget i 25 eksemplarer. Alle 25 eksemplarene er nå utsolgt. Det var meningen å få laget flere, men Lee lager ikke hulbasetenger lenger. Dersom du er interessert i en slik tang, så er det mulig å få laget noen eksemplarer hos andre kuletangprodusenter, men prisen vil sannsynligvis bli ganske høy. Fordelen er at de kan lages i andre materialer som er mer slitesterke sammenlignet med aluminium, for eksempel stål eller messing.

    Pritchett

    Papirpatroner og papirviklede kuler.