Forum

Marked


Dagen i dag

30. mars 1844

Slaget ved Santiago ble utkjempet ved Santiago de los Caballeros i provinsen Santiago i den nåværende... Les mer ...

Dagen i går

29. mars 1716

Slaget på Norderhov


30. mars 1844

Slaget ved Santiago
Slaget ved Santiago ble utkjempet ved Santiago de los Caballeros i provinsen Santiago i den nåværende Dominikanske Republikk. Trefningen var en del av den dominikanske uavhengighetskrigen mot Haiti og var blant de mest betydningsfulle slagene under krigen.

Selv om de dominikanske troppene fra nordarmeen ledet av general José María Imbert var i undertall , klarte de å slå de haitianske troppene under general Jean-Louis Pierrot. En antar at nordarmeen stilte med 400 regulære soldater og 100 kavalerister. Styrken til den haitianske hæren er ukjent, men de mistet 715 mann.

29. mars 1716


Slaget på Norderhov
Slaget på Norderhov var en trefning som fant sted på Norderhov i Ringerike under den store nordiske krig. Slaget sto mellom dansk-norske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Utfallet var imidlertid svært viktig for svenskenes nederlag to år senere.

I 3-tiden om morgenen satte de dansk-norske styrkene inn et overraskende motangrep på den sovende svenske bakholdsstyrken som hadde inntatt prestegården ved Norderhov. Flere skal ha blitt hugget ned øyeblikkelig, og oberst Axel Löwen ble tatt til fange. Hvor mange liv som egentlig gikk tapt i trefningen er usikkert, men begge sider hadde tap. Forskjellige kilder antyder svenskenes tap til mellom 30 og 250 mann, mens mellom 120 og 170 mann skal ha blitt tatt til fange. Mange skal imidlertid også ha klart å flykte, deriblant en svensk kaptein og 25-75 mann som skal ha gått seg bort og havnet i Vikersund hvor de overga seg. Falne soldater fra begge nasjoner ble begravet i en fellesgrav på kirkegården ved Norderhov kirke.


Chat

Online

1 bruker pålogget:

  • nevS

(Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


Uthevet artikkel

    De vanligste våpensystemene

  • De vanligste våpensystemene

    Dagens svartkruttskyttere skyter med en rekke forskjellige forskjellige våpensystemer. Denne artikkelen går overfladisk gjennom de vanligste systemene, fra luntelås til messingpatron. Luntelåsen ble tatt i bruk allerede i senmiddelalderen, men den utviklet seg raskt.

Den moderne Pritchett-kula

Kategori: Munnladning
Publisert: 14. mai 2006 av Øyvind Flatnes.
Redigert: 18. november 2007.
Antall visninger: 6952
Read article in English
Original Pritchett-kule

Hva er en Pritchett-kule?

Pritchett, eller Metford-Pritchett-kula, var kula som ble brukt i den britiske hærens og marinens .577"-kaliber Enfield riflemusketter på midten av 1850-tallet. Kula var i bruk fra og med 1853 da den  Original Pritchettlegendariske P-53 riflemusketten ble approbert. Pritchett-kula hadde hulbase og men hadde ikke smøreriller. Den ble ladet med papirvikling i muskettløpet. Diameteren på den «nakne» kula var .568”, men i 1858 ble diameteren redusert til .550”. Kulevekta var 530 grains. De fleste kulene av denne typen kalles miniékuler i dag. Den amerikanske hæren brukte en lignende kule i deres .58 kaliber riflemusketter, men disse kulene hadde smøreriller og ble ladet uten papirvikling. Det ble derimot brukt hundretusenvis av Pritchett-kuler under den amerikanske borgerkrigen. Begge sider importerte store mengder papirpatroner med Pritchett-kuler fra det i utgangspunktet nøytrale England. Sørstats-arsenaler produserte også mange ulike varianter av Pritchett-kulene.

Hva er den «Moderne Pritchett-kula»?

Pritchett Pritchett

Pritchett-kuler.

Den moderne Pritchett-kula er kort sagt en noe forkortet utgave av det originale Pritchett-prosjektilet. Hvorfor kortere? Vel, fra begynnelsen var P-1853 riflemuskettene riflet med tre rifler som gjorde en omdreining på 78”. Det samme gjaldt for flere andre varianter av riflemusketten, som for eksempel tobåndsriflene som ble kalt Army Short Rifles for å skille dem fra den lange P-53 infanterimodellen med tre bånd. 1:78” er en svært langsom stigning for en tung Pritchett-kule. I 1858 bestemte den britiske marinen seg for å approbere en ny tobåndsrifle med fem rifler som gjorde én omdreining på 48”. Presisjonstester viste at dette løpet var mer presist enn de gamle løpene med 1:78” stigning. Den britiske hæren fulgte opp og approberte en ny tobåndsrifle, P-1860, som raskt ble etterfulgt av P-1861. Begge disse hadde løp som var identisk med marinerifla P-1858: 1:48” riflestigning og fem rifler. P-1861 Cavalry Carbine og P-1861 Artillery Carbine (også kjent som musketoon) hadde også identisk løpskonfigurasjon. Den moderne Pritchett-kula er laget for å gi bedre presisjon i musketter, både originale og replika, med langsom riflestigning, som for eksempel 1:78”, 1:72” og 1:66”. Den kan også skytes i musketter med raskere riflestigning. Alle .58- og .577-kaliber musketter som for eksempel Model 1855, 1861 og 1863 Springfield, CS Richmond Musket, 1863 Remington («Zouave») etc.kan benytte denne kula.

Spesifikasjoner:

  • Diameter: .568" (før papirvikling)
  • Kulevekt: 450 grains

Pritchett

Kuletanga.

Kuletengene er produsert av Lee Precision etter mine tegninger. Støpeblokkene er laget i aluminium, og håndtak er inkludert. Tanga er laget i 25 eksemplarer. Alle 25 eksemplarene er nå utsolgt. Det var meningen å få laget flere, men Lee lager ikke hulbasetenger lenger. Dersom du er interessert i en slik tang, så er det mulig å få laget noen eksemplarer hos andre kuletangprodusenter, men prisen vil sannsynligvis bli ganske høy. Fordelen er at de kan lages i andre materialer som er mer slitesterke sammenlignet med aluminium, for eksempel stål eller messing.

Pritchett

Papirpatroner og papirviklede kuler.