Forum

Marked


Dagen i dag

13. august 1704

Slaget ved Blenheim var et større slag under den spanske arvefølgekrigen utkjempet ved landsbyen Blindheim... Les mer ...

Dagen i går

12. august 1665

Slaget på Bergens våg


13. august 1704

Storalliansen seiret ved Blenheim
Slaget ved Blenheim var et større slag under den spanske arvefølgekrigen utkjempet ved landsbyen Blindheim i Bayern. Det er normalt kjent under den engelske formen av stedsnavnet, Blenheim.

For å stoppe en fransk og bayersk hær på vei til Wien utførte britiske og nederlandske styrker en rask marsj fra Nederland til Bayern. Dessuten ble de møtt fra sør av en østerriksk hær. Storalliansen – der også Danmark-Norge var med – møtte de franske og bayerske styrkene ved Blenheim.

Den allierte hæren hadde 52 000 soldater, mens de franske og bayerske styrkene var på omtrent 60 000 mann. De dansk-norske, hessiske, hannoverske, prøyssiske, nederlandske og britiske styrkene ble plassert i midten med de østerrikske styrkene på høyre flanke. En tredje gruppe holdt venstre flanke.

Slaget åpnet med at den allierte venstre flanken angrep den franske høyre flanken to ganger. Samtidig angrep den franske venstre flanken den allierte høyre flanken. Den midtre delen av den franske hæren, som besto av unormalt mye kavaleri, ble svekket siden de måtte avgi tropper til flankene. Dette utnyttet de allierte som angrep denne med sin midtseksjon og drev den franske midtseksjonen på flukt. Etter denne aksjonen svingte den allierte midtseksjonen mot høyre og drev den franske høyreflanken på flukt. Den allierte høyreflanken drev deretter den franske venstreflanken på flukt. De franske tapene var på 30 000 mann, mens de allierte tapene var på 12 000 mann.

Slaget ved Blenheim var et avgjørende slag, det satte den franske allierte, Bayern, ut av krigen og drev de franske styrkene tilbake øst for Rhinen. Dessuten skiftet de franske allierte Savoia og Portugal side. Slaget var også en av de første store britiske seiere på det europeiske kontinentet siden slaget ved Agincourt 300 år før.

12. august 1665


Slaget på Bergens våg
Slaget på Bergens våg var et sjøslag i Bergen under den andre anglo-nederlandske krig mellom England og De forente Nederlandene. Slaget ble utkjempet mellom en engelsk og en nederlandsk flåte. De dansk-norske styrkene i byen kom med i kampen på nederlandsk side, og dette er den eneste gangen Bergenhus festning har vært i kamp. Slaget endte med nederlandsk seier.

En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti skip fra Det nederlandske Ostindiske kompani med svært verdifull last, søkte under forfølgelse av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Fredrik 3. – konge av Danmark-Norge – var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet om man angrep skipene.

Kongens avgjørelse kom imidlertid for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Skyting med miniékuler og riflemuskett

    • Skyting med miniékuler og riflemuskett

      Riflemusketten var det dominerende våpenet under for eksempel Krim-krigen og dem amerikanske borgerkrigen. Under de rette forutsetningene kan riflemusketten være et meget presist våpen. En av kuletypene som ble brukt i riflemusketter var miniékula. Dette var en hulbaset langkule som utvidet seg i løpet når skuddet gikk av. Les mer om riflemusketten og miniékula her.

    Hva er svartkruttskyting?

    Kategori: Diverse
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 10566
    Read article in English
    Bess

    Flintlåsmuskett «by night». Et spektakulært skue, men sannheten er
    også at mange svartkruttvåpen også er presise våpen.

    Svartkruttskyting er en idrettsgren som blir stadig mer utbredt i Norge og resten av verden. Her vil jeg forklare litt om hva vi svartkruttskyttere driver med. I utgangspunktet så skyter vi med gamle våpen, både kopier og originalvåpen fra gamle dager. Det skytes med alle mulige tenkelige våpentype, fra luntelåsvåpen til mer moderne våpen ladet med svartkruttpatroner. Kruttet vi bruker er svartkrutt som er en blanding av svovel, trekull og saltpeter. Det ble sannsynligvis oppfunnet av kineserne for over 1000 år siden, og frem til 1880-årene var dette det eneste kruttet som var brukbart i skytevåpen. Kineserne brukte kruttet i fyrverkeri, men man fant snart ut at det kunne benyttes i krigføring. En av de første kildene som nevner bruken av krutt i krig stammer fra 1247, da forsvarerne av Sevilla brukte en kanon ladet med stein mot inntrengere.

    JaktKruttet som brukes i moderne jaktvåpen, maskingeværer, automatpistoler, hagler, salonggeværer og så videre, kalles røyksvakt krutt og ble alminnelig på slutten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet gikk svartkruttet ut av bruk. På ett område tok det lenger tid enn å gå over fra svartkrutt til røyksvakt: Så sent som på 1950- og 1960-tallet var det fremdeles relativt vanlig med haglepatroner som var ladet med svartkrutt. Svartkrutt fremdeles er en viktig ingrediens i militæret. De største kanonene på de mest moderne slagskipene bruker fremdeles svartkrutt. Røyksvakt krutt slammer ikke til løpet på samme måten som svartkruttet, og det blir nesten ingen røyk og flammer. Et annet viktig bruksområde for svartkrutt er fyrverkeri. På disse sidene vil du derimot kun finne informasjon om svartkruttvåpen og svartkruttskyting.

    To myter om svartkruttskyting

    • Det er en voldsom rekyl i alle svartkruttvåpen.
    • Svartkruttvåpen er upresise våpen.

    Begge deler er langt fra sannheten! Svartkrutt forbrenner sakte, og er ikke på langt nær så kraftig som moderne krutt. Ta for eksempel den norske kammerladeren fra midten av 1800-tallet: Den skyter en «slug» på 17,25 mm, men rekylen føles ikke stort verre enn en kaliber 20 hagle. De fleste svartkruttvåpen er såpass tunge at de absorberer bort mye av rekylen.

    Presisjonen er meget bra i de fleste svartkruttvåpen, men det kan ta lang tid å komme frem til en riktig ladning, rett kule og så videre, spesielt dersom du er uerfaren. Det er sannsynligvis derfor at så mange ferske svartkruttskyttere faller så fort fra. Mangel på veiledning gjør at folk går lei. Får du litt erfaring finner en nokså kjapt ut hvordan en skal få et våpen til å gå bra, noen ganger vil du oppleve at et svartkruttvåpen kan gå like godt som et moderne våpen. Nøkkelen til suksess er tålmodighet.

    NM 2006

    Fra 100 meter-standplassen på NM i
    svartkruttskyting, Årnes 2006.

    I Norge er svarkruttskyttere flest tilsluttet Norsk svartkruttunion som arbeider for å fremme sporten i Norge. Jeg vil understreke at svartkrutt.net er en uavhengig nettside, og har ingenting med Norsk svartkruttunion og deres politikk å gjøre. Kontingenten er for tiden på kroner 120,- og alle som ønsker det kan melde seg inn via en pistolklubb eller et skytterlag som er tilsluttet NSU. Det er ikke mulig å stå som frittstående medlem.

    Adressen til NSU er: www.svartkruttunion.org. Ta kontakt med dem for mer informasjon om medlemsskap eller klubber i nærheten av deg.

    Dersom du vil lære mer om svartkruttskyting anbefales boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse, skrevet av forfatteren av denne artikkelen.