Forum

Marked


Dagen i dag

26. august 1612

Slaget ved Kringen var en trefning i 1612 like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen... Les mer ...

Dagen i går

25. august 1828

Fregatten Freia ble sjøsatt


26. august 1612

Slaget ved Kringen
Slaget ved Kringen var en trefning i 1612 like sør for Otta i Gudbrandsdalen der et norsk oppbud av noen hundre bevæpnede bønder fra Dovre, Lesja, Vågå, Fron og Ringebu overfalt og nærmest utslettet en skotsk avdeling på 300 leiesoldater. Skottene var på gjennomfart til Sverige under det såkalte skottetoget, leietroppenes marsj for å slutte seg til de svenske soldatene i Kalmarkrigen mellom Sverige og Danmark-Norge 1611–1613.

Slaget ved Kringen er et av de mest legendariske militære slagene i Norgeshistorien. Det ble fulgt opp med en massakre i den såkalte skottelåven på Kvam, der mesteparten av de skotske fangene ble drept.

25. august 1828


Fregatten Freia ble sjøsatt
Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble bygget for Den kongelige norske marine og var byggenummer én ved verftet i Horten.

Skipet hadde en besetning på 344 mann og var 44,2 meter langt. Opprinnelig førte det to kanoner på 60 pund, 24 kanoner på 24 pund og 18 kanoner på 18 pund. I 1863 ble skipet bygget om til losjiskip, og i 1870 ble det hugget opp.

På grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, måtte skipet sjøsettes med baugen først.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 2

      Denne artikkelen er fortsettelsen på «Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1». Mens den første artikkelen tok for seg historien bak tar den praktiske bruken. Du får vite mer om kuler, hylser og hva som må til for at du skal få en Martini-Henry rifle til å fungere på skytebanen.

    Hva er svartkruttskyting?

    Kategori: Diverse
    Publisert: 2000.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 9687

    Bess

    Flintlåsmuskett «by night». Et spektakulært skue, men sannheten er
    også at mange svartkruttvåpen også er presise våpen.

    Svartkruttskyting er en idrettsgren som blir stadig mer utbredt i Norge og resten av verden. Her vil jeg forklare litt om hva vi svartkruttskyttere driver med. I utgangspunktet så skyter vi med gamle våpen, både kopier og originalvåpen fra gamle dager. Det skytes med alle mulige tenkelige våpentype, fra luntelåsvåpen til mer moderne våpen ladet med svartkruttpatroner. Kruttet vi bruker er svartkrutt som er en blanding av svovel, trekull og saltpeter. Det ble sannsynligvis oppfunnet av kineserne for over 1000 år siden, og frem til 1880-årene var dette det eneste kruttet som var brukbart i skytevåpen. Kineserne brukte kruttet i fyrverkeri, men man fant snart ut at det kunne benyttes i krigføring. En av de første kildene som nevner bruken av krutt i krig stammer fra 1247, da forsvarerne av Sevilla brukte en kanon ladet med stein mot inntrengere.

    JaktKruttet som brukes i moderne jaktvåpen, maskingeværer, automatpistoler, hagler, salonggeværer og så videre, kalles røyksvakt krutt og ble alminnelig på slutten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet gikk svartkruttet ut av bruk. På ett område tok det lenger tid enn å gå over fra svartkrutt til røyksvakt: Så sent som på 1950- og 1960-tallet var det fremdeles relativt vanlig med haglepatroner som var ladet med svartkrutt. Svartkrutt fremdeles er en viktig ingrediens i militæret. De største kanonene på de mest moderne slagskipene bruker fremdeles svartkrutt. Røyksvakt krutt slammer ikke til løpet på samme måten som svartkruttet, og det blir nesten ingen røyk og flammer. Et annet viktig bruksområde for svartkrutt er fyrverkeri. På disse sidene vil du derimot kun finne informasjon om svartkruttvåpen og svartkruttskyting.

    To myter om svartkruttskyting

    • Det er en voldsom rekyl i alle svartkruttvåpen.
    • Svartkruttvåpen er upresise våpen.

    Begge deler er langt fra sannheten! Svartkrutt forbrenner sakte, og er ikke på langt nær så kraftig som moderne krutt. Ta for eksempel den norske kammerladeren fra midten av 1800-tallet: Den skyter en «slug» på 17,25 mm, men rekylen føles ikke stort verre enn en kaliber 20 hagle. De fleste svartkruttvåpen er såpass tunge at de absorberer bort mye av rekylen.

    Presisjonen er meget bra i de fleste svartkruttvåpen, men det kan ta lang tid å komme frem til en riktig ladning, rett kule og så videre, spesielt dersom du er uerfaren. Det er sannsynligvis derfor at så mange ferske svartkruttskyttere faller så fort fra. Mangel på veiledning gjør at folk går lei. Får du litt erfaring finner en nokså kjapt ut hvordan en skal få et våpen til å gå bra, noen ganger vil du oppleve at et svartkruttvåpen kan gå like godt som et moderne våpen. Nøkkelen til suksess er tålmodighet.

    NM 2006

    Fra 100 meter-standplassen på NM i
    svartkruttskyting, Årnes 2006.

    I Norge er svarkruttskyttere flest tilsluttet Norsk svartkruttunion som arbeider for å fremme sporten i Norge. Jeg vil understreke at svartkrutt.net er en uavhengig nettside, og har ingenting med Norsk svartkruttunion og deres politikk å gjøre. Kontingenten er for tiden på kroner 120,- og alle som ønsker det kan melde seg inn via en pistolklubb eller et skytterlag som er tilsluttet NSU. Det er ikke mulig å stå som frittstående medlem.

    Adressen til NSU er: www.svartkruttunion.org. Ta kontakt med dem for mer informasjon om medlemsskap eller klubber i nærheten av deg.

    Dersom du vil lære mer om svartkruttskyting anbefales boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse, skrevet av forfatteren av denne artikkelen.