Forum

Marked


Uthevet artikkel

    De vanligste våpensystemene

  • De vanligste våpensystemene

    Dagens svartkruttskyttere skyter med en rekke forskjellige forskjellige våpensystemer. Denne artikkelen går overfladisk gjennom de vanligste systemene, fra luntelås til messingpatron. Luntelåsen ble tatt i bruk allerede i senmiddelalderen, men den utviklet seg raskt.

Dagen i dag

25. juli 1427

Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under... Les mer ...

25. juli 1427

Slaget ved København
Slaget ved København 1427 var et sjøslag mellom hanseatene og den fellesnordiske unionsflåten under Kalmarunionen. Den 25.juli 1427 lå unionsflåten for anker utenfor København, da det ble observert seil mot horisonten i sør. Flåten lettet anker på signal og gikk sørover langs Amager.

Felles kommandant for hanseaterflåten var Tidemann Steen, men den var dårlig organisert. Dette var kanskje avgjørende for det videre forløpet. Den hambugske eskadren gikk først opp mot Amager, men de var ukjent med farvannet og flere skip gikk på grunn. De ble raskt nedkjempet av unionsflåten, som så vendte seg mot den lübeckske eskadren, som ble ledet av Steen. Skipet hans ble angrepet av et storskip som kjempet usedvanlig hissig; dette kan ha vært Erik av Pommerns egen holk. Kampen var kort, men intens. Unionsflåten var bedre organisert, og styrmennene var godt kjent i farvannet, så de holdt på initiativet. Etter at den danzigske og wismarske eskadren var nedkjempet, valgte Steen å bryte av.

Slaget er omtalt i Danmarks Krønicke av Arlid Huitfeldt. Han angir at 36 hanseatiske skip var erobret; 15 fra Danzig, 12 fra Wismar og ni fra Lübeck. Den hamburgske eskadren var utslettet, og ca. 500 mann ble tvunget til å overgi seg, blant dem borgermester Heinrich Höyer.

Slaget var ennå ikke helt over, for den hanseatiske konvoien fra Loire kom tidligere enn ventet nordfra inn Øresund. Da de så seilene i horisonten trodde de det var eskorteflåten som ventet. Etter en kort kamp hadde unionsflåten kapret 30 handelsskip, den verdifulle lasten og skipene ble ført inn til København. Seieren syntes total.

Hva er svartkruttskyting?

Kategori: Diverse
Publisert: 2000.
Redigert: 13. november 2007.
Antall visninger: 15364
English Read article in English
Bess

Flintlåsmuskett «by night». Et spektakulært skue, men sannheten er
også at mange svartkruttvåpen også er presise våpen.

Svartkruttskyting er en idrettsgren som blir stadig mer utbredt i Norge og resten av verden. Her vil jeg forklare litt om hva vi svartkruttskyttere driver med. I utgangspunktet så skyter vi med gamle våpen, både kopier og originalvåpen fra gamle dager. Det skytes med alle mulige tenkelige våpentype, fra luntelåsvåpen til mer moderne våpen ladet med svartkruttpatroner. Kruttet vi bruker er svartkrutt som er en blanding av svovel, trekull og saltpeter. Det ble sannsynligvis oppfunnet av kineserne for over 1000 år siden, og frem til 1880-årene var dette det eneste kruttet som var brukbart i skytevåpen. Kineserne brukte kruttet i fyrverkeri, men man fant snart ut at det kunne benyttes i krigføring. En av de første kildene som nevner bruken av krutt i krig stammer fra 1247, da forsvarerne av Sevilla brukte en kanon ladet med stein mot inntrengere.

JaktKruttet som brukes i moderne jaktvåpen, maskingeværer, automatpistoler, hagler, salonggeværer og så videre, kalles røyksvakt krutt og ble alminnelig på slutten av 1800-tallet. Utover på 1900-tallet gikk svartkruttet ut av bruk. På ett område tok det lenger tid enn å gå over fra svartkrutt til røyksvakt: Så sent som på 1950- og 1960-tallet var det fremdeles relativt vanlig med haglepatroner som var ladet med svartkrutt. Svartkrutt fremdeles er en viktig ingrediens i militæret. De største kanonene på de mest moderne slagskipene bruker fremdeles svartkrutt. Røyksvakt krutt slammer ikke til løpet på samme måten som svartkruttet, og det blir nesten ingen røyk og flammer. Et annet viktig bruksområde for svartkrutt er fyrverkeri. På disse sidene vil du derimot kun finne informasjon om svartkruttvåpen og svartkruttskyting.

To myter om svartkruttskyting

  • Det er en voldsom rekyl i alle svartkruttvåpen.
  • Svartkruttvåpen er upresise våpen.

Begge deler er langt fra sannheten! Svartkrutt forbrenner sakte, og er ikke på langt nær så kraftig som moderne krutt. Ta for eksempel den norske kammerladeren fra midten av 1800-tallet: Den skyter en «slug» på 17,25 mm, men rekylen føles ikke stort verre enn en kaliber 20 hagle. De fleste svartkruttvåpen er såpass tunge at de absorberer bort mye av rekylen.

Presisjonen er meget bra i de fleste svartkruttvåpen, men det kan ta lang tid å komme frem til en riktig ladning, rett kule og så videre, spesielt dersom du er uerfaren. Det er sannsynligvis derfor at så mange ferske svartkruttskyttere faller så fort fra. Mangel på veiledning gjør at folk går lei. Får du litt erfaring finner en nokså kjapt ut hvordan en skal få et våpen til å gå bra, noen ganger vil du oppleve at et svartkruttvåpen kan gå like godt som et moderne våpen. Nøkkelen til suksess er tålmodighet.

NM 2006

Fra 100 meter-standplassen på NM i
svartkruttskyting, Årnes 2006.

I Norge er svarkruttskyttere flest tilsluttet Norsk svartkruttunion som arbeider for å fremme sporten i Norge. Jeg vil understreke at svartkrutt.net er en uavhengig nettside, og har ingenting med Norsk svartkruttunion og deres politikk å gjøre. Kontingenten er for tiden på kroner 120,- og alle som ønsker det kan melde seg inn via en pistolklubb eller et skytterlag som er tilsluttet NSU. Det er ikke mulig å stå som frittstående medlem.

Adressen til NSU er: www.svartkruttunion.org. Ta kontakt med dem for mer informasjon om medlemsskap eller klubber i nærheten av deg.

Dersom du vil lære mer om svartkruttskyting anbefales boka Vakre våpen - svart krutt: Svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse, skrevet av forfatteren av denne artikkelen.