Forum

Marked


Dagen i dag

20. juni 1631

Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne... Les mer ...

Dagen i går

19. juni 1179

Slaget på Kalvskinnet


20. juni 1631

Nord-afrikanske slavehandlere angrep Irland
Landsbyen Baltimore i Irland ble angrepet av slavehandlere fra Nord-Afrikas Middelhavskyst. Slavehandlerne besto av hollendere, algirere og ottomanske tyrkere. Angriperne ble ledet til landsbyen av en mann kalt Hackett, som var en fisker som slavehandlerne hadde fanget tidligere. Fiskeren fikk beholde livet for innsatsen, men ble i etterkant straks hengt fra klippene utenfor Baltimore av landsbyboerne.

Slavehandlerne tok til fange 108 engelskmenn som jobbet i sardinindustrien i landsbyen, samt noen av lokalbefolkningen. Fangene ble lagt i jern og ført til et liv i slaveri i Nord-Afrika. En del av slavene ble brukt som galeislaver og rodde rundt på havet i flere tiår uten noen gang å sette beina på land. Andre havnet i harem eller ble brukt som arbeidere. Det er kjent at tre av fangene klarte å vende tilbake til Irland.

19. juni 1179


Slaget på Kalvskinnet
Slaget på Kalvskinnet utspant seg i 1179, på et område vest for Nidarosdomen i det som er idag er Trondheim sentrum. Slaget ble et vendepunkt i kong Sverre og birkebeinernes kamp mot baglerne om kongemakten. Seieren og Erling Skakkes død i slaget forandret styrkeforholdene, og birkebeinerne kunne ikke lenger oppfattes som et opprør eller en opprørsflokk. Etter Kalvskinnet måtte konflikten ansees som en krig der landsdeler sto mot hverandre. Slaget styrket Sverre Sigurdssons krav på kongekronen. Kravet var satt fram for alvor våren 1177, da trønderne hyllet ham på Øretinget, en forutsetning for å bli Norges konge på denne tiden.

Det endelige oppgjøret mellom Magnus Erlingson og Sverre Sigurdson fant sted i slaget ved Fimreite i 1184, hvor Sverre Sigurdson beseiret og drepte Magnus Erlingson og hans menn.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

    • Kjedeantenning i perkusjonsrevolver

      Det har nesten vært en uskrevet regel at kjedeantenning i perkusjonsrevolvere blir forårsaket av mangel på kulefett foran kulene. Men er dette egentlig årsaken? Denne artikkelen setter fokus på fenomenet kjedeantenning, og baserer seg på omfattende testing.

    De vanligste våpensystemene

    Kategori: Diverse
    Publisert: 8. november 2007 av Øyvind Flatnes.
    Redigert: 13. november 2007.
    Antall visninger: 10091

    Flint- og perkusjonslåsene er de mest brukte antenningssystemene som blir brukt på dagens svartkruttvåpen. Andre systemer, som luntelås, snapplås og hjullås, blir også brukt, men i mer begrenset grad. Dersom du er interessert i en grundigere innføring i bruken av de forskjellige antennelsessystemene, så kan du lese kapittel 1 og 4 i Vakre våpen - svart krutt.

    Luntelåsen

    Luntelås

    12 lødig luntelåsgevær fra 1600-tallet.
    Geværet befinner seg på Forsvarsmuseet på
    Akershus festning.

    Luntevåpen blir ofte kalt «hyssingbørser» på dagens svartkruttskytebaner. Luntelåsen var den første brukbare låsen som ble brukt på svartkruttvåpen. Den var vanlig allerede i senmiddelalderen, og ble brukt fram til den ble avløst av hjul-, snapp,- og flintlåsen på slutten av 1600-tallet. Under bruk måtte skytteren først antenne en lunte, som ble holdt fast i kjevene til en hane. Når skytteren trakk av ble hanen med den glødende lunta sluppet ned mot en fengpanne som var fylt med krutt. En tennkanal i løpet, rett ovenfor panna, sørget for at flammene fra fengkruttet nådde inn i hovedladningen.

    Det sier seg selv at dette var et tungvint system. Siden skytteren måtte tenne lunta på forhånd, og var luntelåsen lite praktisk både på slagmarken og på jakt. På grunn av at lunta lett sloknet var luntelåsen tilnærmet ubrukelig som kavalerivåpen

    Hjullåsen

    Hjullås

    Hjullås.

    Hjullåsen ble sannsynligvis oppfunnet på begynnelsen av 1500-tallet, og den var på de fleste måter en klar forbedring sammenlignet med luntelåsen. Mekanismen kan sammenlignes med en moderne sigarettenner. Mellom kjevene i hanen ble det skrudd fast et stykke svovelkis. «Hjulet» besto av et serratert stålhjul, som stakk opp fra en fengpanne. Før skuddet måtte skytteren trekke opp dette hjulet ved hjelp av en nøkkel, og krutt ble lagt på fengpanna. Deretter ble hanen presset ned mot stålhjulet. Når skytteren trakk i avtrekkeren snurret hjulet rundt, og kontakten med svolvelkiset førte til at det oppsto gnister. Dette antente fengruttet, og skuddet gikk av.

    Hjulåsen besto av mange deler, og var derfor dyr. I tillegg gikk den lett i stykker. Likevel, hjullåsen var et populært kavalerivåpen, og ble derfor ofte brukt på pistoler.

    Flintlåsen

    Flintlås

    Replika flintlåsrifle.

    perkusjonslås

    Perkusjonslås fra en Model
    1861 Springfield riflemuskett.
    Legg merke til tennhetta
    på pistongen.

    Flintlåsen ble vanlig i bruk fra ca. midten av 1600-tallet. Flintlåsens forgjenger, flintsnapplåsen, ble oppfunnet rundt 1550. Den er nokså lik flintlåsen når det gjelder funksjon. Utover på 1600-tallet erstattet flintlåsen sakte men sikkert hjul- og snapplåsen.

    Flintlåsen hadde en flintstein mellom kjevene. Over panna var det montert et ildstål, som også fungerte som lokk for fengpanna. Når hanen med stor kraft traff stålet, oppsto et gnistregn som antente fengkrutt og hovedladning. Flintlåsen var i vanlig bruk fram til 1840-tallet.

    Perkusjonslåsen

    Oppfinnelsen av perkusjonslåsen tilskrives oftest skotten Alexander Forsyth, som tok patent på låsen i 1805. På perkusjonslåsen er hanen er formet som en hammer. En kobbertennhette settes på en pistong, eller nippel. Pistongen har en tennkanal som har forbindelse med kruttet. Når skuddet går slår hanen ned på tennhetten og antenner kruttet. Perkusjonslåsen var en stor forbedring sammenlignet med flintlåsen. Nå kunne skytteren skyte i dårlig vær, han slapp å få flammer opp i ansiktet, og tiden det tok å antenne ladningen ble forkortet. Perkusjonsperioden varte ikke lenge, og allerede på 1860-tallet ble det vanlig med messingpatroner, slik vi kjenner dem i dag.

    Enhetspatronen

    En enhetspatron består av de tre hovedkomponentene som trengs for å avfyre et våpen: tennsats, krutt og kule. De første enhetspatronene var papirpatroner, som ble brukt i blant annet preussiske Dreyse-rifler og Chassepot-rifler. Senere ble det vanligere å lage kobber- og messinghylser. Denne ammunisjonen er relativt lik den rifle- og håndvåpenammunisjonen som benyttes i moderne våpen.

    Det ble brukt en rekke forskjellige våpensystemer som ble ladet med svartkruttenhetspatroner. I Norge ble det benyttet Lundsgeværer, Landmarkgeværer, Remington rolling block-geværer, Jarmann-geværer, Lefacheux-revolvere og Nagant-revolvere.