Forum

Marked


Dagen i dag

10. februar 1763

Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen... Les mer ...

Dagen i går

9. februar 1861

Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president


10. februar 1763

Paristraktaten gjorde slutt på syvårskrigen
Storbritannia, Frankrike og Spania skrev under Paristraktaten som gjorde slutt på syvårskrigen. Avtalen markerte begynnelsen på en lang periode med britisk dominans utenfor Europa.

Syvårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre. Spania og Portugal ble trukket inn i konflikten etter de andre landene, mens en styrke fra det nøytrale Nederland ble angrepet i India.

Den militære konflikten mellom Storbritannia og Frankrike hadde startet allerede to år tidligere, i 1754, i de to landenes nord-amerikanske kolonier. Krigen i Nord-Amerika, kjent som Den franske og indianske krig, ettersom mange av indianerne sluttet seg til franskmennene, forløp fra 1756 av parallelt med sjuårskrigen i Europa, og ble betraktet som dennes nord-amerikanske avsnitt.

9. februar 1861


Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president
Jefferson Davis ble valgt til sørstatenes president under konføderasjonskonventet i Montgomery i Alabama. Han tjenestegjorde som president i Amerikas konfødererte stater så lenge de eksisterte mellom 1861 og 1865.

Etter å ha studert ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point, og kjempet i den meksikansk-amerikanske krigen som oberst i et frivillig regiment. Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierce-administrasjonen, tjente han som senator (D) for delstaten Mississippi. Som senator, argumenterte han mot løsrivelse, men var enig om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.

I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sørstatenes krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe de større, kraftigere og bedre organiserte nordstatene. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen få utenlandske stater, men han viet lite oppmerksomhet til den dårlige økonomien i sørstatene. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.

Historikere har kritisert Davis for å være en mindre effektiv krigsleder enn hans motstykke Abraham Lincoln. Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt retten til å inneha offentlige verv. Kongressen hevet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Lag papirpatroner til perkusjonsrevolver

    • Lag  papirpatroner til perkusjonsrevolver

      På 1800-tallet brukte militære styrker nesten utelukkende patroner til perkusjonsrevolvere. Som regel var patronene laget av papir, men noen var produsert av svine- eller fåretarmer, men andre var laget av tinnfolie. Denne artikkelen viser hvordan du kan lage dine egne papirpatroner.

    Norges første vådeskudd?

    Kategori: Diverse
    Publisert: 20. desember 2010 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 8472

    Fugleskyting etter et tresnitt av Olaus Magnus.

    Fugleskyting etter et tresnitt
    av Olaus Magnus.

    Under moderne skytekonkurranser er vi vant til strenge sikkerhetskrav, men da skytevåpnene var nye i Norge var situasjonen en annen. Den første kilden som forteller om en skyteulykke her til lands befinner seg på Statsarkivet i Bergen. Kilden er Bergen rådstuprotokoll – en gammel justisprotokoll fra årene 1592–1594.

    Bergen rådstuprotokoll er Norges eldste justisprotokoll og den har overlevd utallige branner i Bergen før den sannsynligvis forsvant ut av byen for en periode. I 1791 kom den tilbake til Bergen, og etter å ha hatt tilhold på forskjellige arkiver og museer havnet den på Statsarkivet i Bergen i 1995.

    Protokollen hadde opprinnelig rundt 500 sider, men enkelte sider mangler og andre er ufullstendige. Skriverne som har ført den i pennen har brukt en jevn og fin skrift, og protokollen er relativt enkel å lese. Som kilde til bylivet i Bergen i årene mellom 1592 og 1594 er den særdeles rikholdig. Bergen på 1500-tallet har vært oppfattet som en by så voldelig at det ble begått over 100 ganger så mange drap per år sammenlignet med dagens norske samfunn, og at drapsratene var mye verre enn da mafiaen herjet på sitt verste på Sicilia. Statsarkivar Yngve Nedrebø har med grunnlag i Bergen rådstuprotoll påvist at det kanskje ikke var så ille likevel. Norges sannsynligvis første dokumenterte vådeskudd er likevel en av de mer uheldige sakene.

    Den uheldige var en ung mann ved navn Jon Jonsen. Om ettermiddagen på tredje pinsedag 1593, omtrent klokken 3, hadde Jon deltatt på en papegøyeskyting som var vanlig i Bergen på denne tiden. Slike skytekonkurranser hadde sannsynligvis røtter tilbake til armbrøstens tid. En papegøyefigur av tre ble satt opp på en stang. Originalteksten sier at Jon «epther gammell sedwanne skøde epther Papegøye stangenn». Skytterne fikk premier dersom de klarte å skyte ned forskjellige deler av papegøyen – dette kunne være stjert, hode, vinger eller hele fuglen.

    Papegøyeskytingen som gikk galt

    I 1593 er det sannsynlig at det ble benyttet luntelåsgeværer. Etter at papegøyen var skutt ned og skytterne planla å gå ned til byen, befant Jon seg i folkemengden. Uforsiktig som han var hadde han geværet – eller «sitt lange rør» som det står i protokollen – på aksla. Røret var ladd og spent. Det gikk som det måtte, og geværet gikk av. Kula traff en kar ved navn Henndrick Høyer som var kjøpmannssvenn på Bryggen, og det ble rapportert at han sto langt borte fra Jon. Henndrick fikk banesår av skuddet og døde straks. Det var mange vitner til episoden som kunne gå god for at drapet var av våde og ikke av vilje.

    Jon slapp relativt billig unna. Faren tilbød seg å betale erstatning til slektningene til Henndrick og Jon på sin side måtte love å holde seg borte fra Henndricks venner og familie. Domstolen utstedte et brev til styresmaktene i utlandet om at Jon ikke tok livet av kjøpsvennen med vilje, men at det hele var en ulykke – et vådeskudd. Saken var med det ferdig.

    Papegøyeskytingen i Bergen har lange tradisjoner, og den kan med sikkerhet føres tilbake til 1497 da biskopen ga de tyske håndverkerne i Bergen tomt til en papegøyestang. Papegøyeskytingen er nevnt flere ganger fram til 1667, men fra dette tidspunktet ser den ut til å ha forsvunnet. Skikken kan i teorien ha fortsatt, men den er ikke nevnt i noen kjente kilder. Vinneren av papegøyeskytingen fikk for øvrig tittelen «fuglekonge». Noe komisk sett med dagens øyne er det at skytteren kunne leie inn en stedfortreder til å skyte for seg, men fikk selv beholde premien dersom stedfortrederen vant.

    Fugleskytingen, som papegøyeskytingen også kaltes, ble tatt opp igjen i organiserte former da Det Bergenske Skydeselskab ble stiftet i 1769. Det Bergenske Skydeselskab er trolig det eldste skytterlaget i Norge. Selskapet drev både med alminnelig skiveskyting og med fugleskyting. Fra 1770 til 1824 drev det regelmessig fugleskyting hvert år, bare avbrutt i krigsårene 1807–1814.

    Mens papegøyeskytingen tidligere etter all sannsynlighet hadde vært åpen for alle ble det nå en rikmannssport fordi medlemskap i skyteselskapet var dyrt. Før 1800 kunne både kvinner og menn delta, men etter 1800 ble kvinner utelukket fordi «man af Erfaring veed Fruentimmerne alligevel ikke finde nogen Fornøyelse, ved at være nærværende». Den siste gangen det er kjent at det ble arrangert en fugleskyting i Bergen var i 1824, og da ble det skutt på en sølvpapegøye med grønt bånd på venstre halvdel av brystet. I dag hører vi av og til om personer som har skutt gullfuglen. Sannsynligvis stammer dette uttrykket fra den gamle papegøyeskytingen.

    Denne artikkelen sto første gang på trykk i Muskedunderen nr. 3 2004.