Forum

Marked


Dagen i dag

25. august 1828

Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble... Les mer ...

Dagen i går

24. august 455

Vandalene plyndret Roma


25. august 1828

Fregatten Freia ble sjøsatt
Seilfregatten Freia gikk av stabelen i Horten som den første norske fregatten bygget etter 1814. Skipet ble bygget for Den kongelige norske marine og var byggenummer én ved verftet i Horten.

Skipet hadde en besetning på 344 mann og var 44,2 meter langt. Opprinnelig førte det to kanoner på 60 pund, 24 kanoner på 24 pund og 18 kanoner på 18 pund. I 1863 ble skipet bygget om til losjiskip, og i 1870 ble det hugget opp.

På grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, måtte skipet sjøsettes med baugen først.

24. august 455


Vandalene plyndret Roma
Vandalene plyndret Roma. Plyndringen i år 455 var den andre av tre plyndringer av byen. Før de gikk inn i byen ødela vandalene Romas akvedukter, og dermed vannforsyningen til innbyggerne. Pave Leo 1. krevde at vandalene ikke skulle ødelegge gamlebyen eller myrde innbyggerne, og vandalenes leder Genseric holdt dette løftet. Portene ble dermed åpnet for Genseric og hans menn.

Vandalene tok seg god tid, og i motsetning til visigoterne som plyndret Roma i tre dager i år 410, så brukte vandalene to uker på jobben. De ødela mange kulturskatter under plyndringen og ble dermed opphav til det moderne uttrykket «vandalisme».

Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden. Vandalene vandret gjennom Gallia og Hispania før de dannet et betydelig kongedømme i Nord-Afrika med hovedstad i dagens Algerie. Herfra dominerte de øyene i det vestlige Middelhavet. I 534 overga den siste vandalkongen seg til romerne, og etter dette hadde vandalene lite betydning i historien.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Glattløpet muskett og papirpatron

    • Glattløpet muskett og papirpatron

      I dag lader de fleste de glattløpede munnladningsmuskettene sine med rundkule og fettlapp. Soldatene som sto mot hverandre under for eksempel Napoleonskrigene, brukte papirpatroner ladet med krutt og kule. Hvordan er presisjonen med disse? Denne artikkelen gir deg kanskje svaret på det.

    Rullekrymping av haglepatroner

    Kategori: Hagle
    Publisert: 25. februar 2013 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 7815

    Antikk rullekrympingsverktøy.

    Antikk rullekrympingsverktøy.

    Skyting med svartkrutthagle blir stadig mer populært, og nå er det også mulig å skyte konkurranse med patronhagler. Lading av svartkrutthaglepatroner er enkelt, men det kanskje mest utfordrende er å lukke munningen. Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å bruke et benkmontert verktøy for å lage en rullekrymp på patronene.

    En rullekrymp er enkelt forklart at munningen blir brettet eller rullet innover i patroner og dermed lukker for pappskillingen som plasseres over haglladningen. Rullekrympen var i bruk helt til stjernebretten gradvis tok over fra slutten av 1930-årene.

    Se hvordan et benkmontert rullekrypingsverktøy fungerer.

    De gamle rullekrymperne fungerer best med papphylser, men kan også brukes moderne plasthylser. En oljedråpe på plasten gjør at varmen fra verktøyet overføres bedre til plasten.

    Rullekrymping ved hjelp av hånddrill

    Drillmontert rullekrympingsverktøy..

    Drillmontert rullekrympingsverktøy.

    Rullekrympet patron.

    Rullekrympet patron.

    Ved lading av plast- og papphylser kan det lages et enkelt rullekrympingsverktøy som monteres på en vanlig hånddrill. Dette kan også kjøpes hos forhandlere som selger ladeutstyr, blant annet Midway, dersom du ikke har tilgang på en dreiebenk som er en forutsetning for å lage verktøyet. Den kan lages av både plast og metall, og visstnok også tre.

    Når du har ladet en hylse og fylt i hagl etterfulgt av en pappskive på toppen fester du verktøyet i kjoksen på drillen og setter den over hylsa som du holder i hånden eller har spent fast i en skrustikke. Start drillen forsiktig. Farten skal ikke være stor for at du oppnår resultater. Press verktøyet forsiktig mot hylsa. Friksjonen mellom hylsemunningen og verktøyet gjør at plasten eller pappen blir varm og bøyer seg innover. Når krympen er ferdig vil du kjenne at patronen synker litt sammen. Du finner raskt ut hvordan det fungerer, men tillat deg å prøve og feile litt før du får det helt til. Min erfaring er at de gamle antikke benkmonterte rullekrympingsverktøyene er enklere å bruke enn som drives av drill – og mer sjarmerende er det også.

    Prosessen fungerer ikke dersom du bruker gamle skutte hylser som har vært forseglet med stjernebretting. På den annen side kan disse hylsene til en viss grad fikses. Skjær av toppen av hylsa til du ser at den er uten spor etter stjernebretten. Også hylser som er skutt med rullekrymp kan være vanskelige å krympe på grunn av stresset som sitter igjen i plasten etter forrige krymp. Men også dette kan fikses: Lag deg en konet metall-, tre- eller plasttapp som du kan feste i drillen. Tappen plasseres inni tomhylsa og varmen som oppstår på grunn av friksjonen gjør at hylsa rettes opp igjen til tilnærmet normal tilstand igjen.

    Les mer om lading av haglepatroner.