Forum

Marked


Dagen i dag

20. april 1808

Christian August sendte den 20. april to kompanier under kapteinene Heyerdahl og Zarbell mot Hemnes. Det kom... Les mer ...

Dagen i går

19. april 1808

Slaget ved Toverud


20. april 1808

Kampen ved Hemnes kirke
Christian August sendte den 20. april to kompanier under kapteinene Heyerdahl og Zarbell mot Hemnes. Det kom snart rykter om at svenskene var på anmarsj, og Heyerdahl brøt da opp med sitt kompani og dro tilbake til Fetsund. Zarbell sto da ved passet vest for gården Lund, øst for Hemnes kirke. Zarbell rykket fram mot gården, og fant et svensk jegerkompani som ble jaget ut av stillingen, og som trakk seg nesten en halv mil tilbake til Opsal og Krok i Rødenes. Her sto de nordligste svenske stillingene. Her var også brigadesjefen, oberst Cederström. Kompanisjefen fikk ordre om å gå tilbake og konfrontere det norske kompaniet, som var blitt stående ved Lund. Svenskene forsøkte å kaste Zarbell og hans menn ut av stillingen, men forgjeves. Da de hadde mistet en fjerdedel av styrken, måtte svenskene gi seg og gå tilbake. Så var det ingen bevegelse i stillingene på en stund. Zarbell nyttet tiden til å gjøre seg grundig kjent i trakten ned mot, og til dels bak de svenske linjene.

19. april 1808


Slaget ved Toverud
Slaget ved Toverud ble utkjempet ved Toverud i Aurskog natten mellom 19. og 20. april 1808. Om kvelden 18. april overnattet prins Christian August og hans styrker ved Trøgstad kirke og fikk da ilbud om at svenskene hadde inntatt Blaker skanse. I grålysningen den 19. april brøt han opp og fortsatte ilmarsjen nordover mot Aurskog. Samme dag sendte svenskene et kompani nordover mot Blaker for å forsterke grev Axel Otto Mörners kavaleristyrke, men ved Killingmo gikk de rett på en av de norske fortroppene og trakk seg tilbake til Haneborg.

Imens hadde grev Mörner fått en følelse av at ikke alt var som det skulle, og på ettermiddagen bestemte han seg for å gå tilbake til Haneborg. Om kvelden, i mørket, gikk han ved Toverud rett på en norsk bataljon ledet av major Weiby. Etter en kort, men dramatisk kamp måtte grev Mörner overgi seg. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange og ført til Akershus festning. Grev Mörner selv måtte overgi seg til den unge løytnant Gregers Lund. Mörners egen kommentar var: «Att jag måste bli fången, trodde jag nog, men det är svårt att skulle lämna sitt värje till en pojke.» Han ble plassert som fange «på æresord» ved Ulefos Hovedgaard hos Niels Aall. Han ble satt fri i 1809.


Chat

Offline

Ingen påloggede.

    (Du må være pålogget forumet for å kunne chatte.)


    Uthevet artikkel

      Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

    • Martini-Henry kaliber .577/.450 - del 1

      Martini-Henry-rifla er en britisk militærrifle fra slutten av 1880-tallet. Den tjenestegjorde på alle kontinenter, og var en kraftig og pålitelig rifle. Denne artikkelen er første del av to i en serie Martini-Henry-riflene. Denne tar for seg historien bak, mens del to tar for seg praktisk bruk.

    Rullekrymping av haglepatroner

    Kategori: Hagle
    Publisert: 25. februar 2013 av Øyvind Flatnes.
    Antall visninger: 6753

    Antikk rullekrympingsverktøy.

    Antikk rullekrympingsverktøy.

    Skyting med svartkrutthagle blir stadig mer populært, og nå er det også mulig å skyte konkurranse med patronhagler. Lading av svartkrutthaglepatroner er enkelt, men det kanskje mest utfordrende er å lukke munningen. Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å bruke et benkmontert verktøy for å lage en rullekrymp på patronene.

    En rullekrymp er enkelt forklart at munningen blir brettet eller rullet innover i patroner og dermed lukker for pappskillingen som plasseres over haglladningen. Rullekrympen var i bruk helt til stjernebretten gradvis tok over fra slutten av 1930-årene.

    Se hvordan et benkmontert rullekrypingsverktøy fungerer.

    De gamle rullekrymperne fungerer best med papphylser, men kan også brukes moderne plasthylser. En oljedråpe på plasten gjør at varmen fra verktøyet overføres bedre til plasten.

    Rullekrymping ved hjelp av hånddrill

    Drillmontert rullekrympingsverktøy..

    Drillmontert rullekrympingsverktøy.

    Rullekrympet patron.

    Rullekrympet patron.

    Ved lading av plast- og papphylser kan det lages et enkelt rullekrympingsverktøy som monteres på en vanlig hånddrill. Dette kan også kjøpes hos forhandlere som selger ladeutstyr, blant annet Midway, dersom du ikke har tilgang på en dreiebenk som er en forutsetning for å lage verktøyet. Den kan lages av både plast og metall, og visstnok også tre.

    Når du har ladet en hylse og fylt i hagl etterfulgt av en pappskive på toppen fester du verktøyet i kjoksen på drillen og setter den over hylsa som du holder i hånden eller har spent fast i en skrustikke. Start drillen forsiktig. Farten skal ikke være stor for at du oppnår resultater. Press verktøyet forsiktig mot hylsa. Friksjonen mellom hylsemunningen og verktøyet gjør at plasten eller pappen blir varm og bøyer seg innover. Når krympen er ferdig vil du kjenne at patronen synker litt sammen. Du finner raskt ut hvordan det fungerer, men tillat deg å prøve og feile litt før du får det helt til. Min erfaring er at de gamle antikke benkmonterte rullekrympingsverktøyene er enklere å bruke enn som drives av drill – og mer sjarmerende er det også.

    Prosessen fungerer ikke dersom du bruker gamle skutte hylser som har vært forseglet med stjernebretting. På den annen side kan disse hylsene til en viss grad fikses. Skjær av toppen av hylsa til du ser at den er uten spor etter stjernebretten. Også hylser som er skutt med rullekrymp kan være vanskelige å krympe på grunn av stresset som sitter igjen i plasten etter forrige krymp. Men også dette kan fikses: Lag deg en konet metall-, tre- eller plasttapp som du kan feste i drillen. Tappen plasseres inni tomhylsa og varmen som oppstår på grunn av friksjonen gjør at hylsa rettes opp igjen til tilnærmet normal tilstand igjen.

    Les mer om lading av haglepatroner.